jeg gruer meg..snart kommer de igjen

[Anonym bruker]

Svigers såklart.

 

Jeg synes det er deilig at svigermor tilbyr seg å vaske og holde huset rent når hun er besøk, og det er jeg kjempeglad for at hun gjør!

 

Det er også kjempedeilig at hun avlaster meg og mannen litt fra baby. Men jeg synes det blir liit for mye avlastning..

 

Sist gang var hun her i nesten en uke, og jeg badet ikke babyen min en eneste gang, jeg fikk trille vogna i 10 minutter på denne uken, og jeg ga ham mat kanskje 3-4 ganger på denne uka (mme-barn). I tillegg sov babyen inne på svigers rom (gjesterommet) da de var her.

 

Jeg tør ikke si noe, for jeg synes heller samboer kan ta dette med henne. Er jo HANS familie. Og svigermor mener selvfølgelig at dette er "riktig" når hun er på besøk, for vi ser jo babyen hver dag, mens hun kun av og til.

 

Jeg synes også det er så kjedelig da vi var i konfirmasjon, at SVIGERMOR fikk all æren med å vise frem barnet. Dette er min førstefødte, og jeg hadde lyst til å vise han frem litt jeg også.

 

Da vi var i kirka, så sto jeg og samboer med babyen i gangen fordi han begynte å gråte og var sulten. Svigermor satt inne i kirka, og plutselig reiser hun seg opp, kommer mot oss, og nærmest river babyen ut av armene på samboer uten å si noe for så å ta han med seg inn i kirka.

Der begynte hun (!) å kle av han, midt inne i kirka. Og det var KALDT der. Babyen hylgråt, og jeg forlangte at samboer gikk og hentet babyen til meg, og han roet seg ned tvert han fikk komme til oss igjen.

 

Da svigermor så at babyen roet seg ned sammen med mamma og pappa, så ble hun sur og nesten sint på meg og samboer (!!), og det er ikke løgn engang..Hvor sykt er ikke det da? Hun var sur resten av dagen..

 

Alle har hele tiden sagt at babyen ligner på samboer. Og dette er så morsomt for svigermor, og hun passer på å gni det inn i ansiktet mitt hele tiden. Jeg ble derfor glad da jeg fikk besøk av ei venninne da svigermor var der, og venninna sa: "Åh, gud hvor hun ligner på deg! Ja du er lik mammen din du lille venn"

Da skyndte svigermor seg å si: "Nei, babyen ligner på sønnen min! Alle sier det. Bare se hvor lik han er."

 

...

 

Jeg legger merke til at hun blir småsnurt når noen sier at han ligner meg..Det er som om hun glemmer at jeg er mor til barnet. Hun får meg til å føle meg så utenfor.

Hun satt og holdt babyen engang og sa: "Ja vi ser hvor han hører hjemme, i min familie". Med trykk på MIN.

 

Dette gjør ekstra vondt fordi svigermor VET at min egen mor ikke vil vite av meg...

 

[Anonym bruker]

Når jeg startet å lese tenkte jeg gud hvor heldige de er. Skulle ønske vi også kunne få en slik avlastning. Men etter å ha lest hele syns jeg synd på deg.

 

Din svigermor gjør mye godt det skal hun ha, men det ser ut til at hun overkjører dere totalt og oppfører seg som mor til barnet og ikke bestemor. Hadde blitt skremt jeg og satt ned foten hardt.

 

INGEN andre skal ta MIN plass når det kommer til barna mine.

[Anonym bruker]

Samboeren din MÅ ta en prat med moren sin, hun oppfører seg jo helt sykt.

[Anonym bruker]

hi

 

Det er kjempedeilig å få avlastning og at hun hjelper til når hun er her. Men hun oppfører seg som om hun skulle vært mor til barnet.

 

Barndåpen er i neste uke, og jeg synes det er deilig og ikke ha all ansvaret alene, men at hun hjelper litt til.

Men, for meg, så er det å tråkke over grensa når hun uten å ha spurt meg eller sønnen sin avtaler hvem som skal være kokk på kjøkkenet, og til og med hva vi skal ha på bordene av pynt. Hun mener at vi skal låne en DUK av søsteren hennes, som hun hadde i barndåp for noen uker siden. LÅNE en duk? De koster da ikke så mye..

 

Jeg har sagt fra til henne to ganger tidligere da jeg følte at hun SKIKKELIG tråkket på meg, men så konfliktsky som hun er, så sutret hun bare til sønnen sin om at jeg styrte hele showet og at "han" ikke fikk bestemme noe. Det ble skikkelig liv laga, og hun er enda ikke kommet helt over det, for jeg legger merke til at hun er snurt på meg ennå.

 

Derfor orker jeg ikke å ødelegge forholdet vårt enda mer ved å si ifra om noe..

 

Stor mangel på sosiale antenner her.

[Anonym bruker]

Antennene dine er muligens litt skada de og, siden du tilter ved tanken på å låne en duk.

 

Du får si fra ordentlig til svigermora di, ikke bare sånn sutring om at du føler deg tråkka på. Du må si fra mens dere er i situasjonen, ikke lang tid etterpå. Hvis hun f eks prøver å være mor for ungen din, så tar du over skuta og bytter, passer og bysser. Ikke la henne ha babyen på deres soverom. Det er jo helt uhørt og jeg hadde aldri, aldri funnet meg i det. SI FRA, ikke sitt og surmul og vent på at den dotten du har av en mann skal gjøre noe. Det er like mye ditt ansvar å sette ned foten, du er babyens mor for faen.