noen med barn med autisme?

[Anonym bruker]

hvordanvar de første tegnene på at de har autisme? og hvilken alder?

 

[Anonym bruker]

aggresjon,deprisjon og stille er noe.. rundt 7 år.

[Anonym bruker]

Mitt barn har asperger syndrom (høytfungerende autisme). Første tegn var at h*n omtrent ALDRI sov (de første fire årene), gråt og var mye misfornøyd uten at vi kunne hjelpe, var ekstremt vanskelig å roe ned, ingenting fungerte (trøst, avledning, kos osv.). Problemer med spising, sluttet å spise i flere perioder og gikk ned i vekt. Ekstremt kresen på mat i perioder (spiste da kun egg, amerikansk blanding og pasta i nesten et helt år). Framprovoserte selv oppkast over lengre periode som et rituale (før 2 år). Måtte holdes i hånda hele natta for å få sove (som baby og fram til rundt 2 år). Hodedunking. Utriving av store hårdotter så h*n fikk bare flekker på hodet (fra ca 1 1/2 år). Dårlig og lite blikk-kontakt. Svarte ikke når noen spurte/snakket til (har helt normalt språk, flinkere språklig enn gjennomsnittet for alderen helt siden et års alder). Vanskelig å leke med fordi h*n ikke "spiller med", men fortsetter på egen lek uavhengig av andres innspill. Umulig å lære at ting er galt, responderte ikke på grensesetting, reagerte heller motsatt: MÅTTE ta på den varme ovnen osv... Store raserianfall over mange timer med gråt og fysisk utagering (fra ca 1-2 år). Skjønte ikke at andre fikk vondt når h*n gjorde vonde ting med dem. Opphengt i enkelte ting, umulig å få inn på et annet sport når h*n først er i gang med det. Skjønner ikke konsekvenser (som større barn). Prøvde å stikke av både som liten og større. Ingen forståelse for fare. Unormal smerteopplevelse (tolererer store smerter uten å endre ansiktsuttrykk, men kos, komme borti ol. kan være svært smertefullt)

 

På tross av alt disse symptomene og to desperate foreldre som løp ned dørene hos først helsestasjon og fastlege og deretter bup over 4 år, var h*n 6 år før h*n fikk diagnosen. Det er en lang, vond og vanskelig vei å gå. Men, det er "godt" endelig å få bekreftet at alt som er galt med barnet ikke er noe man selv kunne gjort noe med...

 

Dersom du har et barn du mistenker at kan ha autisme, vil jeg anbefale deg nettforumet bokstavbarna.com, der møter du mange som kan gi deg gode råd og støtte på veien, for det vil du trenge! Lykke til!

[Anonym bruker]

dere har virkelig gått gjennom mye tøft. alt en skal klare som menneske!

 

[Anonym bruker]

Ja, det har vært vanvittig tøft, og det verste av alt har egentlig vært ikke å få hjelp av helsevesenet når vi selv er helt sikre på at det er noe galt, og bli mistrodd, at andre har trodd at det er oss som foreldre det er noe galt med som har et så "bortskjemt", "egoistisk" og "uoppdragent" barn... Jeg synes det er helt utrolig at barnepsykiateren vi gikk hos i 2 1/2 år ikke forsto at h*n hadde en autismespekterdiagnose...

 

Føler egentlig at vi har gått glipp av de første seks årene i barnet vårt sitt liv, for alle disse årene har vært en ekstrem, kontinuerlig kamp for å få hjelp av helsevesenet. Først nå, etter at diagnosen er satt, og vi omsider får hjelp som fungerer på barn med autisme (ikke råd myntet på vanlige barn), føler jeg at vi sakte kan begynne å leve litt igjen...

[Anonym bruker]

godt å høre at dere har fått bedre livskvalitet. det fortjener dere virkelig. klem til dere:)