min stesønn<3

[Anonym bruker]

jeg har i dsg full omsorg for en liten gutt på snart tre år. han har ikke sett den biologiske mamma sin på mage månder nå da hun er på kjøret med narkotika.. sørgelige saker. men jeg stortrives da i mammarollen å nå er jeg gravid i uke 18 med min å samboers felles baby.<3 samboer jobber turnus så det e r jeg som har det daglige ansvaret for min stesønn. nå i det siste har han begynt å kalle meg for mamma av og til. jeg retter ikke på han men sier aldrig kom til mamma eller slikt selv. jeg får nesten litt dårlig samvittighet ovenfor den biologiske mora men synes det er koselig at han ser på meg som en mamma. det blir vel automatisk til at han å vil kalle meg mamma når babyen kommer..

noen i samme situasjon? synes dette er et litt vankselig tema:S

[Anonym bruker]

Syns ikke du skal oppleve dette som så betent. Barnet gjør det valget som er naturlig for ham. I det daglige er du hans mamma, for den han har, fungerer ikke som en mor nå. Om hun gjør det en gang i framtida, vet ingen, men akkurat nå er det dere to, og du må bare nyte det, være glad i ham og gi den tryggheten mor ikke kan by ham.

 

Min sønn fikk en stefar da han var baby (5 mnd gammel) fordi hans biologiske far forlot meg under svangerskapet. Da gutten begynte å snakke, begynte han selv å si pappa uten at vi voksne brukte ordet. Jeg har holdt ham orientert hele veien om at de ikke er biologisk i slekt - i starten hadde jeg en forenklet historie om at "først var det bare meg og ham alene, så ble vi kjent med "A", og så ble han din pappa. Den første pappaen din heter "G".Og han er broren til tante "T" som du vet, der du var i bursdag" osv

 

Da han ble litt større sa han selv at "Ja, jeg vet hvem som er den egentlige pappaen min. Men jeg bruker ham som onkel!"

 

Jeg syns det var enkelt og genlialt - den rette faren møter han i konfirmasjoner og bursdager, fordi tante og farmor er flinke til å be ham, men i praksis føles det da som en onkel...

[Anonym bruker]

takk for et fint og konkkret svar.

jeg elsker han virkelig som om han var min egen. jeg lar han kalle meg hva han vil.<3

jeg kommer nok altid til å være der for ham. håper den biologiske mora en dag kommer til fornuft å ser for en fantastisk liten gutt hun har å hva hun går glipp av ved å styre på den måten. kommer til å ta rådene dine med meg for synes det var en veldig fin løsning. tror de barna forstår mer enn hva man aner enda de er så små.

takk for rådet!)