Slitsomt svangerskap+NAV=Full katastrofe!

[Anonym bruker]

Det her er mer surving enn noe annet, men jeg må gjøre det et sted. Jeg har termin om to uker, og har brukt de siste tre månedene til å krangle med NAV. Jeg søkte om overgangsstønad den 10. mai, rett og slett fordi jeg regnet med litt sosing og roting. Den neste måneden ringte jeg regelmessig for å høre, svaret varierte veldig! Enten var ikke søknaden registrert, de hadde ikke mottatt den og en klarte faktisk å si at foreldrepenger søknaden min ble avslått. Jeg har ikke søkt etter det, fordi jeg vet jeg ikke har krav på det.

 

Den 10. juni mottok jeg et brev der de sa de måtte ha kopi av flyttemelding fra folkeregisteret, samt termin bekreftelse. Jeg ringte til folkeregisteret, og han som tok telefonen ble veldig oppgitt. Jeg som bruker skal ikke trenge den kopien, da NAV med noen enkle tastetrykk finne det ut selv. Termin bekreftelse har de allerede fått, men jeg ordnet da med en ny sånn at jeg var sikker, og leverte alt inn til mitt lokale kontor. Der sier saksbehandleren som tar meg i mot at dette tar ikke stort mer enn et par uker, siden søknaden allerede var i systemet.

 

Men NÅ skjønner dere.. Jeg flyttet inn i egen leilighet den 1. juni, (la ved leiekontrakten til søknaden, og var veldig klar på at den ikke tredde i kraft før den 1., da jeg fikk beskjed av min saksbehandler på nav at dette fungerte.)

Engangsstønaden jeg fikk i starten av mai har stort sett gått til leiligheten og baby ting. Bare depositumet og leien ble jo 20.000, så pengene gikk fort!

 

Jeg er fullstendig blakk nå, må låne penger for å få meg middag fra dag til dag. Jeg har ikke engang råd til å handle det jeg trenger for å ha fødebagen klar. Ringte NAV tidligere for å høre hvordan det går, og der sier hun at den søknaden ikke er registrert. Det trengte ikke å bety noe, men jeg skulle ikke forvente penger før slutten av juli, starten av august. Fikk også kjeft fordi jeg hadde brukt engangsstønaden opp. Det var visst regnet med noen måneder med livsopphold mente hun.

 

Så nå sitter jeg her. Med tomme skap, gråter hver dag og ser liksom ikke helt lyset i enden av tunnellen. Når pengene endelig kommer må alt gå til å betale tilbake det jeg har måtte lånt

 

Beklager langt innlegg, men takk for at du orket å lese det. Det jeg nå lurer på er om mange andre er i samme situasjon?

Jeg er enslig, og familien min støtter meg fullt ut, de har bare ikke mulighet til å betale alt for meg..

[Anonym bruker]

Jeg trodde du kunne få OS fra en stund før fødsel.

 

Engangsstønaden skal brukes til det mest nødvendige til ungen og hus og mat for de 3 + 6 ukene du har permisjon.

[Anonym bruker]

Nav er ikke bare bare nei, det skal jeg være enig i.

Men i din situasjon skal du tross alt være glad for at vi har Nav i det hele tatt. Norge er i en særstilling der.

[Anonym bruker]

HI her.

 

Jeg trodde det jeg også. Siden jeg flyttet så sent regnet jeg med noe forsinkelse eller tull, blir alltid det når jeg flytter. Men alt det andre blir så i overkant.

[Anonym bruker]

Jeg er glad for at Nav er tilstede. Jeg er også utrolig takknemlig for å være norsk. Men samtidig så er jeg nødt til å spise. Jeg er så godt som fødeklar og alt jeg tenker på er hvordan jeg skal gjøre det her uten penger.

Problemet mitt er jo at Nav ikke gjør det de skal gjøre. At saksbehandleren min sier en ting, og at jeg en måned etterpå får beskjed om at det ikke er en mulighet for meg alikevel. Hadde jeg ikke vært gravid, eller kortere tid på vei så greit. Det er ikke ok å sitte med angst og nerver for en situasjon som burde være lett avklart to uker før termin.

[Anonym bruker]

Har du søkt om sosialstønad?

[Anonym bruker]

Hadde du hatt en jobb, så hadde du faktisk hatt mat til å spise også. Du har selv satt deg i den situasjonen du er i, så hos meg får du ingen sympati. Råder deg sterkt til å søke på stønader du har rett på, så kanskje du får litt mat på bordet du også.

[Anonym bruker]

Jeg kan se at noen velger å se på det på den måten, og alle har rett til sine meninger. Jeg har søkt etter stønader jeg har rett på. Jeg har vært arbeidsledig siden januar 2009 pga noen dårlige valg, og lav innsatsvilje. Men når jeg flyttet tilbake til kommunen jeg vokste opp i i november 2009, kom meg unna et forhold der jeg ble psykisk mishandlet og isolert, så gjorde jeg det for å få meg selv opp av grøfta. Jeg skulle begynne å arbeide igjen i mars, hos et firma jeg arbeidet hos før.

 

Vips så var jeg gravid. Ryggplagene gjorde det umulig å ta jobben som ventet og alle planene gikk i vasken.

Dette er også et barn unnfanget tross prevensjon.

 

Mange av mine tidligere valg har ført til dette. Jeg ber ikke om sympati fordi jeg har oppført meg som en drittunge tidligere. Jeg ber ikke om sympati i det hele tatt. Jeg trengte å slippe ut litt damp, og spurte samtidig om noen andre er i samme eller lignende situasjon.

[Anonym bruker]

Jeg lurer litt på hva du har levd av hittil jeg. Om du ikke har krav på foreldrepenger, så har du vel heller ikke hatt noen form for inntekt? Har du blitt forsørget av din eks da eller?

[Anonym bruker]

Jeg spurte om jeg burde det når jeg hentet søknaden om OS, siden jeg har hørt fryktelige historier om behandlingstid o.l., men fikk beskjed om at det var nok ikke nødvendig. Bor i en liten kommune nå, og behandlingstidene er ofte rimelige.

Engagsstønaden fikk jeg en uke etter at jeg søkte.

[Anonym bruker]

Engangsstønaden sparte jeg jo litt av, i tilfelle. Så det klarte jeg å leve på til slutten av mai, starten av juli tenker jeg. Ble mye spleisemiddag med venninner og slik, men det gikk en stund.

Nå får familien meg på deling til middag og slik, og jeg må rett og slett ty til tigging av venner til tider.

 

Min eks har ikke noe økonomisk ansvar overfor meg før barnet er født, og jeg ville heller ikke ha spurt.

[Anonym bruker]

Slutten av mai, starten av juni mente jeg selfølgelig.

 

Jeg vil også nevne at alt gikk bra til i dag, da jeg var under den forståelse at pengene kom når som helst. Å få beskjed om at søknaden ikke er registrert alikevel, og at jeg må vente ytterligere en måned er det som biter.

[Anonym bruker]

Synes det er svært av deg å innrømme at du har vært rimelig lat når det gjelder jobbsøking osv. Det er ikke enkelt å få penger gratis her i landet, og slik skal det heller ikke være. Du kommer nok til å få innvilget noen stønader, og jeg vil tro du kommer til å klare deg fint når babyen kommer. Frem til da håper jeg familien din tar vare på deg.