Jeg blir gal.

[Anonym bruker]

Jeg er førstegangs, men har allikevel ett snev av sunn fornuft tror jeg, men det er ikke lett å tro at man er en flink mor når man hele tiden får kritikk. Er så lei masingen til mamma, og svigers at jeg tror jeg blir gal.

Det begynner å gå utover selvtilliten og jeg begynner å tvile på at jeg faktisk er en god mor.

 

 

De klager på alt!! Ingen verdens ting jeg gjør er rett, mens samboeren min er en sååå flink far og gjør såååå mye.. (Han gjør like mye som meg, og helt likt.) Fatter ikke hvorfor han alltid skal bli rost og få høre at han er så flink til vanlige normale ting som bleieskift og mating, mens jeg får høre at jeg må gjøre det sånn og sånn. Prøver jeg å si ifra, så blir de sure, og jeg får høre det igjen. De skal jo bare hjelpe til..

 

Jeg hadde skjønt det om vi virkelig gjorde noe de kunne klagd på, men det er helt vanlige ting som påkledning, samsoving, mme, flaskevask og leker.

Vi har aldri nok klær på babyen, prøver å fortelle dem at han er ganske varm av seg, og ikke trenger strømper og fleecedress i 24grader. Jeg kler av en hylende varm unge, og de kjefter på meg. Vi gir han selvsagt for mye mat, og vi bør la han hyle litt før mat og ikke gi han med engang!?! Og vi bør hvertfall ikke ha han i vår seng, han kan tross alt bli bortskjemt. (Han er 10uker, og blir ikke bortskjemt av det) Jeg bruker ikke noe solskygge over åpningen i vognen, for han trenger det ikke, og jeg får kjeft for det og. Må jo dekke til ungen. (Hadde jeg tatt på helseteppet hadde jeg vel fått kjeft av dibmobben). Jeg prøver å fortelle dem at vi gjør ting annerledes idag, men hjelper ikke. Blir så irritert, har ikke vært med familiene våre på en stund nå pga dette, men kan ikke unngå dem heller.

Gi meg styrke.

 

Dette var dagens sutreinnlegg fra meg.