Har du fosterbarn eller kjenner noen som har det ?

[ToillSjur]

Hvoran har det gått ? mye jobb ?

Vurderer å søke jobb hos frelsesarmeen som familiehjem. Hvor man da får lønn for å være hjemmeværende og da ta til seg et fosterbarn som skal bo hos en. Men vil det lønne seg ?

Årslønna man får er 350 000 kr. Så er jo ikke en ille lønn pluss at man får godgjørelse for mat,klær,reise,møbler osv.

 

Jeg syns dette virker intressant også kan jeg ha minstemann som nå er 5 mnd hjemme lenger.

 

 

[Gjest ->>-]

Som jeg kjenner Frelsesarmeens familiehjemplasseringer, er det helst snakk om litt større barn (sånn 8-9 til tenår) og de er... vel, heavy atferd.

 

Har du ikke jobbet med slikt før, så vil du neppe begynne der, for å si det slik. Det ville egentlig forundre meg om de aksepterer at du er hjemmeværende med baby, vanligvis bør disse barna være yngst eller familiens egne barn i hvert fall relativt selvgående.

 

Om det "lønner seg"? Neppe. 350k er ikke spesielt godt betalt for 24/7-atferdsvakter.

 

Om det er snakk om en småbarnsplassering blir saken en litt annen, men disse er det vel relativt få av fra den kanten tror jeg.

[trollmamma]

Har vært avlastningsheim kvar 2 helg og 1-2 dager i veka + alle ferier. Og det er MYKJE jobb å ha eit barn med div "problem" og vanskeleg bakgrunn, og gjerne tilknyttningsproblemer. Det er ikkje som å ha eige barn.

 

Men, det er også veldig givende og morsomt. Barnet bør være minst, men det ser dei ann situasjonen og barnet. Evt ungdom kan fungere fint i ein heim med småbarn -forutsett at ungdommen ikkje har utagerende atferd.

 

Har du nokon bakgrunn i å jobbe med barn/ungdom?

Tilbyr dei kurs ol?

[ellen-propellen]

Kjenner ei som er fosterhjem til tenåringer.Ho har 3 barn selv i alderen 1 til 6. Fosterbarna hun får har da lite adferdsproblemer,men foreldrene sliter. Det blir da like mye jobb som å ha en egen tenåring i hus:-)

Hun "får" barn via BUP.

[rødt&blått]

Jeg vet at anbefalingene går sterkt ut på at fosterbarnet bør være familiens yngste.. mye pga at dine egne barn kan lære negativ atferd fra fosterbarnet i tillegg til at de bør være store nok til å forstå at fostrbarnet har endel "baggasje" som man til dels må akseptere ift atferden..

Det er veldig belastende for fosterbarnet dersom dere som familie ikke fungerer med han/hun og må sende fosterbarnet tilbake.

[ellen-propellen]

Syns det høres litt rart ut.

Min venninne har nå sitt 3 fosterbarn,tenåring. Det har aldri vært adferdsproblemer med fosterbarna hennes som har påvirket hennes barn. Og den ene var en 16 åring rett fra instutisjon,mens hun hadde en 6 uker gammel baby hjemme.

Mange barn/tenåringer i norge må i fosterhjem pga foreldrene sine.Bagasjen de da har med seg trenger ikke å vise seg i adferden dems.Men de trenger ett trygt hjem for å kunne fullføre skolen etc.

Det er faktisk så mange barn i norge som trenger fosterhjem at BUP har annonnser i aviser og på tv.

Alle disse barna er da virkerlig ikke kriminelle:)

[Gjest ->>-]

Anbefalingen er ikke nødvendigvis at fosterbarnet må være yngst. Det er selvsagt individuelt. Ofte ser man at det er heldig med et visst aldersspenn - altså at de som selv har små barn egner seg bedre til f.eks tenåringer enn til barn på samme alder som egne, mens de med tenåringer kanskje er best egnet til å ta i mot de minste.

 

Sannsynligheten for at et fosterbarn er krevende og har atferds- og/eller rusproblematikk er forholdsvis stor, og økende med alder. Det er virkelig ikke noe man bør gå inn i med tanker om at det skal gi økonomisk lønnsomhet og mer tid til eget spedbarn.

[Gjest]

De jeg kjenner som er fosterhjem til eldre barn har uten unntak ungdommer med store kontaktbehov og adferdsproblematikk (dessverre). Og krever derfor fosterforeldre som er i en situasjon hvor de kan sette fosterbarnet først (altså ikke ha små barn selv).

 

De jeg kjenner som er fosterhjem til små barn, har ikke den samme problematikken. Der fungerer barnet (etter en kort tilvenningsperiode) like godt som de øvrige barna i familien. Jeg vet at barnevernet/bup også der har sagt at fosterbarnet bør være yngste familiemedlem, men det virker ikke som om det kravet er like absolutt.

 

Det jeg tror er viktig er at du ikke ser på dette som en jobb i vanlig forstand. Men at du ser på det som å få et barn til (som gjerne har litt større utfordringer enn de du har hatt fra dag 1).

Det er ikke noe du bør fremstille som en hyggelig bijobb for å få lenger tid hjemme med ungene.

 

Jeg ville i første omgang sett på mulighetene for å bli besøkshjem/avlastningshjem dersom du ønsker å hjelpe barn/familier som har ekstra utfordringer. Det er behov for avlastningsfamilier også, og der er arbeidsbelastningen mindre (vanligvis hver 4. helg) og du får et godt innblikk i hva jobben som fosterforeldre kan inneholde. Så kan dere heller gå for å bli fosterforeldre når egne barn er blitt større.

 

Lykke til, det er flott med folk som er villige til å åpne hjemmene sine for å hjelpe andre :-)

[Gjest datatyven]

Jeg vet ikke helt jeg. Jeg kan ikke så mye om det, har ikke fosterbarn selv, og har heller ingen planer om å skulle ha det, ikke tror jeg vi kunne fått det heller pga ulike ting i vår egen familie situajson.

Men det er jo en jobb dette med fosterbarn, vi bor på landet og jeg vet om to familier som har fosterbarn som jeg kjenner litt til. Den ene familien har tidligere hatt økonomiske problemer, eller ikke verdens beste råd, og jeg antar at de har valgt å få fosterbarn som en "grei" måte å spe på inntekta.

Men de er greie folk, og gjør sikkert en super jobb for fosterbarnet sitt, de er begge utdannet, og har jobber utenom, de er lærerog sykepleier.

De inkluderer alltid fosterbarnet som del av familien, de har tre barn sier de!

Fordi om det ikke bør være penger som er drivkraften bak å ta inn fosterbarn, spiller det nok en rolle vil jeg tro. Det er jo en jobb og det er en viktig jobb, så lønn er jo avgjørende for de fleste vil jeg tro. En bør kanskje være åpen om det. Snakk med frelsersarmeen, og finn løsninger som kan passe dere som familie og fosterbarnet dere skal ta dere av.