Anonym bruker Skrevet 20. juni 2010 #1 Skrevet 20. juni 2010 Jeg har kjent min samboer i ti år. Vi har hatt oppturer og nedturer. Vi fikk barn sammen for et år siden, og det året har vært ganske tungt for forholdet. Jeg har vært mye trist og lei, og synes ikke han lever opp til forventningene mine, rent emosjonelt. Han stiller opp 120 % med barn, hus og hjem. Det er aldri noe tull med han, vi har en god tone i hverdagen, tuller og ler mye, prater godt sammen. MEN, de store kjærlighetserklæringene lar vente på seg.. Emosjonell åpenhet er det knapphet på... Likevel, jeg elsker han, og lengter etter han, vil han skal dele mer av seg selv med meg... Han har fridd, og vil gifte seg med meg, vil dele resten av livet.. og jeg vil også... men, er likevel trist over hvordan forholdet vårt har utviklet seg.. Litt trist å gifte seg i en slk tilstand? Jeg elsker han, men føler ikke egentlig at han elsker meg... Ikke slik jeg ønsker å bli elsket i alle fall.. Han elsker meg nok på sin egen nøkterne måte, men.. Er det litt trist å gifte seg i en slik situasjon?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå