Anonym bruker Skrevet 20. juni 2010 #1 Skrevet 20. juni 2010 Et alvorlig spørsmål. Håper å få litt tilbakemelding på dette, er absolut ikke kødd. Jeg skal snart føde og har absolut ikke lyst til å amme. Dette forstår dem svart lite av på sykehuset. Jeg har en grunn til at jeg ikke har lyst til å amme, men tør nesten ikke å snakke om det, er redd for at de skriver noe i journalen min. Var misbrukt og voldatt flere ganger som barn, og har blitt helt hysterisk når det gjelder mine barn og pedofile. Med min første, prøvde jeg å amme, tenkte ikke så mye over det da egentlig, fikk ikke til amming pga lite melk. Men nå er det nesten full panikk hos meg. Det å amme virker så fullstendig galt. Bare tanken på det gjør at jeg blir kvalm og livredd. Vet at det er noe av det mest naturlig som finnes, men klarer ikke å få hjernen til å akseptere det. Er det noen her som vet om det kan ha noen negative virkninger om jeg sier dette til jordmor? Han har allerede fått greie på angsten min og min tidligere (5 år siden) problemer med spiseforstyrrelser – er redd for at jeg får noen diagnose som ”psykisk syk” eller at barnevernet kommer til å synes at det er noe galt med meg.
Anonym bruker Skrevet 20. juni 2010 #2 Skrevet 20. juni 2010 Det eksisterer ingen amme-tvang og ønsker du ikke å amme så er det ditt valg og du skal ikke føle at du må rettferdiggjøre eller stå til rette for noen. Jeg ammer ikke, fikk ikke noe melk, og har bare opplevd positivt rundt dette. Selvsagt var det sårt å ikke kunne amme, men jeg opplevde ikke noe press, stress, mas eller kjas fra jordmor og de på sykehuset. Og det hjalp veldig. Du må gjøre det som er best for deg og som vil være best for deg og barnet.
Anonym bruker Skrevet 20. juni 2010 #3 Skrevet 20. juni 2010 Skriv et fødebrev til avd der du skriver kort og greit,Mor vil ikke amme og vil heller ikke bli utsatt for press i forhold til amming. Barnet skal ha mme og mor ønsker tips i forhold til stopp av melkeproduksjon. Ikke si noe annet,ikke gi mere info heller ikke svar vis de spørr deg! enkelt og greit. Jeg ville ikke amme men opplevde å bli tvungen. Har ikke tenkt å amme ved flere barn senere heller,men da skal da stå i et brev.
Anonym bruker Skrevet 20. juni 2010 #4 Skrevet 20. juni 2010 Om du vil ha hjelp til å komme over det og klare det, så si ifra til jordmor.. Du vil ikke få noen diagnose som psykisk syk pga det, og barnevernet kommer heller ikke på døren fordi at du syns det er vanskelig å amme.. Du burde og få bearbeidet tingene som skjedde da, ikke bare pga amming, men og for din egen del.
Anonym bruker Skrevet 20. juni 2010 #5 Skrevet 20. juni 2010 jordmor kommer bare til å anbefale deg å amme, men de kan ikke tvinge deg.. Du kan bare si på sykehuset at du ikke vil amme, grunnet personlige grunner.. de har ingenting med det!
Anonym bruker Skrevet 20. juni 2010 #6 Skrevet 20. juni 2010 21.55 det du sier at det ikke er tvang,sant det..men alvorlig PRESS! Jeg opplevde det da jeg fødte i 08. De sultet barnet mitt i 2,5 døgn,nektet å vise meg mme pakka(ble fortalt av en sykepleier at de ikke fikk lov) Dette hører til en lang historie. Hadde tilogmed en barnepleier som sa helt ærlig til meg bare timer etter fødslen at hun skulle hjelpe meg for hun så det på meg at jeg ikke ville,men turte ikke si ifra. Dagene etterpå sneik hun seg rundt meg og gav meg info om div måter å stoppe melka på. Da det viste seg at barnet mitt var født med en kronisk lidelse og høy billirubin verdi(gulsot) da fikk jeg hjelp.
Adele Ƹ̵̡Ӝ̵̨̄Ʒ Skrevet 20. juni 2010 #7 Skrevet 20. juni 2010 Jeg tror ikke barnevernet vil se på deg som en dårlig mor på grunn av dette, du har jo en god grunn, du har blitt misbrukt. Dessuten bestemmer du helt selv om du vil amme. Og du har jo et barn fra før du tar godt vare på, ikke sant? Jeg ville snakket med jordmora om dette. Jeg har ei tante som er jordmor, og hun fortalte meg at det hender seg at noen damer ikke vil amme etter fødselen, så dette har de nok vært borti før. Du har en grunn! Kanskje du kunne skrevet det til jordmora i det "ønskebrevet" du kan sende de før fødselen? Ellers kunne det kanskje vært greit å oppsøke en psykolog om dette? Jordmora di henviser deg sikkert.
Anonym bruker Skrevet 20. juni 2010 #8 Skrevet 20. juni 2010 Det er ikke uvanlig at kvinner som har opplevd seksualisert vold ikke takler å skulle amme. Hvis du sier ifra om at du har opplevd overgrep så tar de spesielle hensyn under fødselen og hvis du i tillegg får inn i journalen at du ikke ønsker å amme så slipper du maset om morsmelk Hilsen en som slapp underlivsundersøkelse bortsett fra da hun selv trodde hun var klar til å presse
Anonym bruker Skrevet 20. juni 2010 #9 Skrevet 20. juni 2010 Ååååååe, jeg føler det på helt samme måte! Og har vært gjennom det samme som barn! Jeg prøvde å amme min datter, var IKKE noe kjekt. Men hun ble "heldigvis" allergisk, ( laktose intoleranse ), så det ble min redning! Jeg gruer meg vanvittig til å begynne med ammingen denne gangen, og jeg vurderer sterkt å bare hoppe over det. Men så vil jeg jo kunne gjøre det som alle andre, og jeg ønsker sårt å føle den kosen alle snakker om. Men for meg er det IKKE noe kos, heller ubehagelig og ekkelt. Jeg har ikke snakket med jordmor om problemet enda, men har planer om det! Ingen skal tvinge meg til å amme om jeg ikke føler for det i hvert fall. Jeg har drømt flere ganger at jeg har prøvd å amme babyen også, sist jeg drømte det så slo jeg bort babyen i refleks! :-/ Ikke noe gøy! :-( Jeg har forresten kjøpt på apoteket slike "skjold" ( kommer ikke på hva de heter ), som jeg skal ta utenpå brystvorten når babyen spiser. Kanskje det funker? Tar bort litt av følelsen? Hååååper det!! Ellers kan jeg garantert drite i å amme! Ikke vær redd for å snakk med jm om problemet. De kan ikke kalle deg psykisk syk eller ta fra deg barnet. Du har litt arr etter en traumatisk opplevelse som barn, hva søren annet kan man forvente? Masse lykke til. Samtalen går nok helt fint! :-)
Anonym bruker Skrevet 20. juni 2010 #10 Skrevet 20. juni 2010 Takk for alle seriøse svarene. Hjelper mye. Fortalte forrige uke til jordmor at jeg ikke hadde tenkt å amme og hun ble skikkelig sur. Sa at jeg hadde lyst til å få lov til å gi barnet mitt MME mens jeg var på sykehuset. Hun mumlet et eller annet men er veldig usikker om hun skrev det ned eller ikke. Trodde ikke jeg hadde så mye å bearbeide i forhold til overgrepene før jeg selv fikk barn. Og visste ikke at jeg hadde så sterke reaksjoner mot amming til for bare et par uker siden. Skal til kontroll på tirsdag, skal se hvor mye jeg klarer å formidle uten å måtte fortelle det. Takk alle sammen for hjelpen. MVH HI
Anonym bruker Skrevet 20. juni 2010 #11 Skrevet 20. juni 2010 Hi igjen. Setter veldig pris på det du skriver anny 21:26. Det er så greit å høre at det ikke bare er meg. Var så redd for at det bare er noe galt med meg. Det er en lettelse å høre at det er andre som har det på samme måten. Lykke til til deg også
Gjest Skrevet 20. juni 2010 #12 Skrevet 20. juni 2010 Du trenger ikke be om lov til å gi mme til barnet. Det er ikke slik at man ikke har lov til å droppe ammingen men at de fleste sykehusene har forpliktet seg til å oppfordre/oppmuntre mødre til å amme. Hvis jordmora ikke er av den sympatiske sorten synes jeg ikke du skal ta deg bryet med å forklare henne noe. Skriv heller til fødeavdelinga eller ring inn og be dem notere i journalen at grunnet overgrep i barndommen klarer du ikke amme + hva enn annet du måtte ha behov for at den som er med deg under fødselen skal vite om.
Anonym bruker Skrevet 20. juni 2010 #13 Skrevet 20. juni 2010 Jeg har også vært utsatt for noe av det samme. Trodde jeg hadde bearbeidet det ganske bra og at det ikke var noe "stress" med amming og sånn. Med nr 1 prøvde jeg så godt jeg kunne å amme.. Han var i tillegg 8 uker prematur så det var jammen ikke lett. endte med at jeg gråt og gråt da jeg skulle amme han. Ønsket jeg var på et helt annet sted.. Til slutt sa jeg bare at nå er det nok, Jeg pumpet meg og barnet fikk min melk på flaske. Fire år etter får jeg barn nr to. Og dette barnet har faktisk aldri fått lov å suge på puppen. Følte de var mye mer forståelsesfulle denne gangen. Pumpet og ga på flaske til nr 2 også. Og det funka fint i noen mnd. Nå spiser han MME og vi er fornøyde med det. Jeg oppga ikke noe grunn da. Det burde jeg kanskje gjort. Følte meg ikke sesielt lur da jeg tok en hvit løgn og sa jeg ville gi nr 2 falske fordi da så jeg hvor mye han fikk i seg. Lykke til i hvertfall. Håper det ordner seg for deg. Det er din kropp , din baby og ditt valg (mener jeg ihvertfall! )
Anonym bruker Skrevet 20. juni 2010 #14 Skrevet 20. juni 2010 Hei. Kan du ikke pumpe deg da? Da kan du jo bare droppe hele ammingen og barnet får de viktige antistoffene og så kan du gi mme deler av tiden? Uansett ville jeg helt klart ha fått hjelp for traumene du lider av. Du er jo selvfølgelig ikke psykisk syk og det tror jeg ikke at noe helsepersonell ville finne på å kategorisere deg som heller, men du har opplevd noe virkelig fælt som du trenger hjelp til å bearbeide (på lik linje med de som opplever krig etc.)
Anonym bruker Skrevet 20. juni 2010 #15 Skrevet 20. juni 2010 Ingen har rett til å tvinge på deg noe, det er ditt barn. Lurt å skrive et brev i såfall, som nevnt over. Du trenger ikke svare hvis du føler ejg spør for mye, men føler du at amming føles verre ut enn å lage barnet og føde det eller er det noe du har fått hjelp til å berabeide på forhånd og overkommet? Uansett så burde du kanskje finne noen å snakke med, kanskje også redselen din for å amme er det som er mest skremmende og at det kanskje vil gå helt greit? Uansett så ønsker jeg deg lykke til, du må bare stå på ditt.
Anonym bruker Skrevet 20. juni 2010 #16 Skrevet 20. juni 2010 Hi igjen. Ja har ikke noe problemer i forhold til sex - alle slags sex er helt greit med meg. Mannen min får lov til å gjøre det han vil med puppene min. Til og med undersøkelsene på sykehuset av helsepersonell gjør meg ingenting - fordi alle er voksne. Det er det at det barn/babyer det er snakk om som gjør hele tanken vanskelig. Kanskje det å pumpe kan være en grei løsning. Som sagt hadde nesten ikke noe melk med førstemann, så må se om jeg får melk denne gangen.
Lunapuna1985 Skrevet 20. juni 2010 #17 Skrevet 20. juni 2010 Vil bare sende deg en klem og ønske deg masse lykke til Jeg har aldri opplevd overgrep, men jeg håper du velger å fortelle dette til helsepersonellet. På den måten forstår de deg, og hjelper deg på best mulig måte.
Anonym bruker Skrevet 20. juni 2010 #18 Skrevet 20. juni 2010 Dette har de ikke noe med, med mindre du ønsker å fortelle om det for å få hjelp. Jeg hadde sagt enkelt og greit at jeg (av personlige grunner) ikke ønsker å amme. Du skal ikke ha dårlig samvittighet for det. MME er en bra erstatning for morsmelk.
Anonym bruker Skrevet 20. juni 2010 #19 Skrevet 20. juni 2010 Jeg ville ikke tatt det opp med jordmor, men heller med legen min, spesielt hvis han kjenner til din bakgrunn bedre. Da kan han jo også skrive et brev til fødeavdelingen om at du ikke skal utsettes for ammepress pga personlige årsaker. Da burde de vel ta hintet? Eventuelt, hvis du er i bra form etter fødselen, kan du jo bare reise hjem så fort du bare kan. Vet at flergangsfødende får dette der jeg kommer ifra får gjøre dette ihvertfall. Ønsker deg lykke til!
Anonym bruker Skrevet 21. juni 2010 #20 Skrevet 21. juni 2010 Begriper ikke hvorfor man skal måtte gi noen GRUNN til at man ikke ønsker å amme. Det er da vitterlig et fritt land og HI eier sin egen kropp. Synes barnepleiere/jordmødre skal drite i HVORFOR noen ikke ønsker å amme.
Anonym bruker Skrevet 21. juni 2010 #21 Skrevet 21. juni 2010 Jeg sa det veldig greit; jeg skal ikke amme, og det er ikke noe tema, vennligst skriv det på mine papirer, slik at jeg slipper mas om amming fra alle.
Anonym bruker Skrevet 21. juni 2010 #22 Skrevet 21. juni 2010 Synes ikke du har noen plikt til å opplyse om at du er blitt utsatt for overgrep, men jeg tror du gjør det mye enklere for deg selv dersom du sier fra om det (ingen detaljer, kun "pga overgrep"). Du vil nok møte en helt annen forståelse da. Det er også greit å huske på at de aller fleste på barselavdelingen er faktisk hjelpsomme mennesker som ønsker å hjelpe mor-barn på best mulig måte, de er ikke slemme og ønsker ikke å gjøre det vanskelig for deg. De aller fleste ønsker jo å amme, og mange trenger hjelp til å komme i gang. De er sikkert vant til å hjelpe nybakte mødre som sliter, og kanskje trenger et "puff" for å få det til. Når det er sagt så har du selvsagt rett til å slippe ammepress. Kan du ikke be mannen din passe litt på slik at de du kommer i kontakt med på sykehuset blir minnet om dette? Ellers er det en ideell løsning å pumpe melk hvis du synes det er bedre, da vil barnet få den verdifulle morsmelken og du slipper ammingen. Du kan jo opplyse om at du ønsker hjelp til pumping, men at du ikke skal amme og ikke skal mases på om det? Da vil de kunne fokusere på å hjelpe deg med å komme igang med pumping i stedet. Selv om du hadde problemer med melkeproduksjonen forrige gang, kan det hende det går fint denne gangen! Og hvis ikke, så finnes det MME:) Lykke til!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå