Jeg har det ikke bra.

[Anonym bruker]

Er sliten hele tiden og har veldig sosial fobi..Føler jeg bare gjør alt for å prøve å holde meg oppreist.Har en liten gutt..I helgen har jeg vært så syk igjen.kvalm ,svimmel å ekstremt slapp.sovet masse og hatt maga sjau.Syns livet er så meningsløst.Og uffatelig slitsomt.Jobber ikke å bruker dagene når guttungen er i barnehagen til å lade batteriene som aldri blir ladet.Lurer på hvordan jeg skal få det bedre.Kjenner ikke så mange heller siden jeg har isolert meg over lang tid..Er bare sååååå sliten hele tiden.Gruer meg til å gå ut på lekeplassen og håper det ikke er andre voksne der.er bare så lei...Er veldig glad i gutten min men er bare så sliten.

[Anonym bruker]

Hva er slitsomt? Man får ikke energi av å ikke gjøre en dritt. Jada jeg skjønner at du er deprimert og at dette er psykisk, men da bør du vel kanskje gjøre noe med det i stedetfor å synes synd på deg selv. Jeg har en venninne jeg tipper han tilbrakt hele helgen inne, hjemme, og psyket seg ned. Vi har alle ansvar for vår egen lykke.

[Gjest ->>-]

Da oppsøker du hjelp. Det skylder du både deg selv og ungen din. Fastlegen kan henvise deg videre til spesialisthelsetjenesten.

[Anonym bruker]

Jeg ville anbefalt deg å oppsøke hjelp. For det er jo faktisk bare synd at du går rundt og sliter med noe som faktisk finnes god behandling for. Det er overraskende mange som sliter med sosial fobi i ulike grader og ulike sammenhenger. Det er en rar greie det der. Noen kan holde en tale uten problem foran flere mennesker, mens de på hjemmebane blir helt låst i familieselskaper osv. På den andre siden er det de som takler familiesammenkomster og lignende men blir helt lammet av skrekk ved å skulle holde en tale. Sosial fobi er som et troll som bare spretter opp der det finner det for godt.

 

Ja jeg har også sosial fobi. Men det jeg gjør for å bli bedre er å utfordre meg selv. Jeg presser meg selv til å gjøre ting som er noe ubehagelige. Ikke hoppe rett i det som skremmer meg mest, men prøver å ta ting gradvis. For mange år siden takla jeg ikke å stå i kø på butikken en gang. Ble også bekymra over å gå i et kjøpesenter.

 

Anbefaler deg også å lese bøker om sosial fobi og som kan være fine treningsbøker og motiveringsbøker for deg hjemme. Ta et søk på en nett bokhandel Der ligger mye bra ute.

 

Husk... kjempemange sliter med det samme som deg. Og det er faktisk god hjelp å få. Grunnen til at du er sliten nå er at du brenner opp energien din på å gå slik og bekymre deg. Du har sikkert angst for angsten også. Det blir bare en ond sirkel dette her.

 

Stå på for deg selv! Og lykke til!!

[Anonym bruker]

Greier du ikke ha folk rundt deg ? Hva med samboer om du har det? Kan du ikke prøve å bli kjent med noen, på butikken, via mann, BHG, lekeplassen?

 

Du bør søke hjelp for dette, tenk på sønnen din og

Vet ikke hvor gammel han er men han vil nok feks ha bursdags feiring med venner fra bhg etter hvert, da treffer du jo mødrene osv. Da er det greit å ha fått hjelp til problemet ditt?

Venner med barn på samme alder er jo og supert? Da har dere hvertfall noen av de samme interessene: Barn

 

Masse lykke til, håper alt ordner seg

[Anonym bruker]

Hva med å komme seg ut i jobb å treffe nye mennesker (hopp i det), ? Eller er du uføre ?