Når barn er FOR ærlige...

[1mor3barn&1000ideer]

Forleden dag ble jeg så flau, men latet som om jeg ikke hørte hva som ble sagt fordi jeg ikke visste hva jeg skulle si.

 

Vi var ute med en del andre barn og foreldre, som skulle grille i godt lag.

Største jenta mi har ei venninde der mamman hennes har tydeligvis problemer med tennene. De er helt brune! Er vel en form for tannsykdom tenker jeg.

Uansett, så spør datteren min, mamman til venninden rett ut "hvorfor har du så skitne tenner?"

Jeg holdt på å dø av skam! Visste ikke hva jeg skulle si, men latet som jeg ikke hørte det.

 

Jeg snakket selvfølgelig med datteren min etterpå.

Hva hadde dere gjort?

[Gjest]

Barn er nysgjerrige og de vet ikke alltid hvor grensen for hva det er greit å spørre om går. Jeg hadde kanskje sagt til barnet mitt der og da at det er ikke sånt man spør om for det er ikke sikkert folk vil forklare sånt til alle ... men på den annen side hadde det kanskje bare gjort ting verre da. Jeg håper damen tok det pent da!

[Miss Misantrop]

De må jo lære den grensen og det før de sårer for mange.

[Miss Misantrop]

Fortalt barnet at så lenge hun ikke klarer å skille på å gi et kompliment og å påpeke feil må hun avholde seg fra å kommentere i det hele tatt. Samt tråkket henne kraftig på beinet der og da, lol.

[Gjest]

Selvfølgelig må de det og den beste måten å lære det på er ved å få tilbakemelding og forklaring. Barn har lettest for å lære når de får beskjed med en gang ... så jeg har pleid å si ifra til barn med en gang hvis jeg synes de spør om noe som det ikke er pent å spørre om. Men så snakker ikke mitt barn enda da. Det er jo alltid lettere å oppra andres unger, he he.

[Stellaborealis]

Uff ja det er flaut. Viktig å snakke med dem om det i etterkant når slike situasjoner oppstår. Håper damen tok det greit stakkar...

[1mor3barn&1000ideer]

Joda jeg forklarte jo rett etter at en kan ikke si sånn. Virket som om hun skjønte det, og at hun ble flau selv.

Jeg sto litt ifra, derfor det ble så enkelt å late som om jeg ikke hørte det. Tror nesten det hadde blitt mer pinlig for mamman med tennene om jeg hadde kommentert det, og bedt datteren min om å si unnskyld etc.

[2barns mor]

Nå sier du ingenting om hvor gammelt barnet ditt er... men jeg har ett eksempel selv. Dette er ei venninne av dattra mi, hun skal begynne i 2.klasse. Jenta mi skal begynne i 1.klasse.

 

Hun 2.klassingen spør en bekjent som vi har, en som hun aldri har sett før hvorfor han er SÅÅÅÅ brun (ja.. utlending ja...) jeg overhørte det hele og ventet på svaret som ble: det er fordi det er sol hele tiden der jeg kommer fra sa`n. Jenta mi ble litt forferdet over venninna å sa etterpå, at kanskje XXXXXXXXX ble lei seg når du spurte om hvorfor han var så brun...

 

Tror imidlertid ikke han ble det, men svarte veldig fint synes jeg. Men vil tro at en 2.klassing har sett en mørkhudet mann før....

[juhuuuu]

Det å være brun i huden er jo ikke noe å skamme seg over da, så det blir jo helt annerledes enn å få påpeket "skavanker" som brune tenner...