Vil du fortelle om din spontanabort?

[Anonym bruker]

Vil gjerne høre hendelsesforløpet, om du var hos lege, hvor lenge du blødde, om du ble raskt gravid igjen, om det i så fall gikk bra da.

 

Jeg er bekymret for at dette skal skje og ønsker informasjon.

[Lunapuna1985]

Heisann!

 

Jeg hadde en SA i februar og ble gravid igjen i mai. Dessverre kan det se ut som jeg mister enda en gang.

Forrige gang startet det med spotting 1 1/2 døgn før det kom rent blod. Da blødde jeg i 2 uker, og menstruasjonen var i ulage en stund.

 

Nå har jeg spottet i snart 3 døgn uten at det er kommet friskt blod. Har vært til sjekk på sykehuset, men de kunne ikke si noe sikkert. Men jeg håper selvfølgelig at dette ikke er enda en SA selv om alt tyder på det.

 

Så vidt jeg vet kan SA være forskjellig hos forskjellige personer, så det er nok mulig du ikke får noe konkret svar på hvordan det foregår.

[Anonym bruker]

noen flere?

[Anonym bruker]

Hadde en SA for noen år siden. Det var som en kraftig mens med utholdelige smerter som lignet på rier og kom takvis. Blødde i to uker, men ikke like mye hele perioden.

[Anonym bruker]

Hadde en ma i uke 11+. Kom glad og fornøyd til kontroll (tidlig ul. p.g.a. mistet barn kort etter fødsel). Fosteret hadde sluttet og vokse i uke 9. Ikke blødninger eller noe annet. Hadde utskrapning og ble vel gravid igjen ca etter tre mndr.

[Anonym bruker]

Da jeg var i uke seks eller sju så begynte jeg å blø litt. Jeg bestemte meg for å se det an, men da jeg begynte å få utdrivelseskramper så dro vi til legen. Ved hjelp av UL fant han ut at det var en tom fostersekk (Blighted ovum). Da er det ikke fosteranlegg til stede, så det hadde aldri kunnet bli til noen baby. Legen sa at det innimellom hender at dette skjer første gang man er gravid, for på den måten så øver kroppen seg på å produsere et barn.

 

Jeg blødde i rundt fem dager, og mengden var som en vanlig mens. Jeg hadde svake menskramper/utdrivelseskramper, men det var ikke spesielt vondt. Det var ikke veldig trist, selv om jeg var skuffa, for det hadde jo aldri kunnet bli til et barn likevel.

 

Legen hadde sagt at det var viktig å vente til etter neste mens med å prøve, så vi gjorde det. To måneder etter det igjen så ble jeg gravid igjen.

[Anonym bruker]

Er det gått bra med barn nr 2 da?

[Anonym bruker]

Hei du!

Jeg hadde en SA i uke 12 for ca 3 uker siden. Begynte å blø på en søndag, ringte legevakta og fikk beskjed om å vente og se an blødingene (hadde ingen smerter så de på legevakta mente det kunne være sporblødning). Dro til legen dagen etter og han mente det samme, hadde minimale blødninger og ingen smerter, men ba om henvisning til ultralyd. Dro samme dag til privat gyn. og fikk innvendig ultralyd på timen - der ble det dessverre oppdaget at vår lille spire hadde gått til grunne tidlig i sv.skapet, fikk henvisning til undersøkelser på sykehuset dagen etter. Dro til sykehuset og fikk mange grundige undersøkelser med innvendig ultralyd osv - fikk med meg piller (cytotec) hjem og tok de et par timer senere. Tok to timer før blødningene og smertene tiltok, deretter var det hele over på ca 1-2,5 time. Var på etterkontroll uken etter og fikk innvendig ultralyd - der fikk vi beskjed om at alt var i skjønneste orden med tanke på livmorslimhinne, livmorstørrelse og vi fikk til og med se anlegg til nye egg. Kroppen min hadde alldere begynt å produsere nye egg, bare 1 uke etter med.abort.

 

Er altså tre uker siden aborten, og blødningene opphørte for 2-3 dager siden, omtrent rundt eggløsning. Vet ikke om jeg har blitt gravid enda (så ang. å bli fort gravid etterpå kan jeg ikke svare på), men håper på å bli det ganske fort igjen. Etter det jeg både har lest, hørt og blitt fortalt av fagpersonell så er man ekstra fruktbar etter SA/MA og mange blir dermed raskt gravide igjen. Håper dette stemmer for oss også.

 

Håper du fikk tilstrekkelig informasjon og husk på at spontanabort ikke er så vanlig - prøv å ikke tenke så mye på dette.

 

Mange klemmer

[Anonym bruker]

Hei!

 

Hadde en SA i uke 9+1 (Juni). Begynte med noen dager med litt spotting, med påfallende kraftig blødning i 2 uker. Var til UL og fikk bekreftet at fosteret ikke levde og var ikke utviklet skikkelig.

Kroppen kom raskt i rytme igjen og vi ble gravide i august samme år... altså 2 mnd etterpå

Fikk en skjønn gutt 9 mnd etter det!

 

 

[Anonym bruker]

Mista 6 uker på vei. Spotta en dag, så kom det større mengder blod dagen etter (som en kraftig mens). På ettermiddagen fikk jeg vondt i mage/rygg -nesten som rier, men ikke verre en at det hjalp å ta paracet. Blødde 5-6 dager tilsammen.

Vi gjorde et nytt forsøk rett etter jeg slutta å blø og da satt spiren (-som er en frisk og fin 3åring). Venta altså ikke til etter neste mens. Har hørt at det ikke er nødvendig å vente dersom man mister tidlig/ikke trenger utskrapning.

[Anonym bruker]

dytt

[Anonym bruker]

Fant ut at jeg var gravid for andre gang da jeg plutselig fikk en uventet blødning midt i syklusen min, tok en test som viste positivt.

Jeg gikk gravid i to -tre uker med småblødninger innimellom. Plutselig en dag fikk jeg en stor blødning og mistet spiren. Hadde kraftige mens smerter.

Ble gravid igjen en mnd etterpå.

[Anonym bruker]

Jeg var hos legen for å måle HCG nivået. (20.54) Ellers var det lite de kunne hjelpe med.

[Anonym bruker]

Jeg ønsket en privat ultralyd for å se om alt var bra/ om det var liv. Jeg kjente meg ikke gravid lenger, dvs ingen symptomer, og var bekymret. Tok ultralyden i uke 12, og der var det ikke noe liv å se. Fosteret døde rundt uke 8, fikk jeg vite.

 

Jeg var på ultralyden på en fredag, og hun som tok ultralyden, sendte en henvisning til sykehuset for utskrapning. Jeg fikk vite at jeg skulle bli oppringt av sykehuset. Oppringningen kom først på onsdag uka etter. (Fikk time mandagen etter det igjen, dvs 10 dager etter ultralyden.) I mellomtiden hadde jeg fått noen småblødninger, mer som spotting. Men på torsdag satte det i gang for fullt med rielignende smerter og enorme blødninger. Måtte skifte bind ca hvert 10. minutt, i tillegg til at jeg fløy på do minst like ofte for å blø ut klumper (beklager detaljene....). Det verste var unnagjort på ca 3 timer.

 

Jeg tok timen på sykehuset på mandagen, men slapp heldigvis utskrapning. Ultralyden viste at jeg hadde kvittet meg med det meste. Trengte ikke noen ny kontroll. Blødde som en vanlig mens i ca 2 uker til sammen, litt mindre mengde mot slutten. Ingen komplikasjoner.

 

Vi ventet til jeg fikk mensen igjen med å prøve å bli gravid. Tror mensen kom ca 6 uker etter at jeg mistet. Ble gravid igjen 4 1/2 måned etter at jeg mistet, og nå skal jeg snart føde. Så det gikk bra til slutt. Har for øvrig et barn fra før.

 

 

[Anonym bruker]

Begynte å blø andre juledag, så tredje juledag dro jeg på legevakten, ble henvist til sykehuset for UL. Skulle sjekket at det var en abort og om alt evt. ville komme ut av seg selv. Skulle nemlig ut å drikke. Den første SA syns jeg ikke var noen big deal, det skjer jo "alle".

 

Nummer to skjedde noen måneder senere, da hadde jeg sinnsyke magesmerter, visste ikke at jeg var gravid, men dro til legen dagen etter, så fort de åpnet for å sjekke hva det kunne være. Trodde det var blindtarmen, men fikk en positiv graviditetstest der. Så begynte jeg å blø dagen etter, og det gjorde supervondt og blødde i to uker.

 

Tredje gangen så så begynte det med litt blod, før det kom smerter og så masse blod. Blødde da i rundt to uker.

 

Alle gangene mistet jeg i uke åtte, men jeg blir alltid satt tilbake, så rundt uke seks tenker jeg at jeg har mistet.

 

Nå er jeg i uke 25 og det ser ut til å gå veldig bra denne gangen.

[Lunapuna1985]

uff... jeg tror jeg driver å mister for 2. gang nå, får svar på det førstkommende mandag.

Håper inderlig jeg slipper å miste en 3. gang...

 

Fikk du oppfølging etter den 3. gangen? og da har det gått bra hittil?

[Anonym bruker]

Jeg hadde en SA i mai 2009, begynte med noe jeg i ettertid tror var en festeblødning, jeg trodde mensen var på vei, men den kom aldri, så en måned etterpå begynte jeg å blø litt, noe jeg gjorde i litt over en uke, jeg visste ikke at jeg var gravid, så jeg skjønte ikke helt hva som var galt med mensen den perioden, men da jeg skulle løfte noe tungt opp på en høy hylle på jobb kjenne jeg plutselig et skarpt sting i underlivet og like etter kjente jeg at det formelig flommet over. Blødde mye, ringte legen den kvelden(onsdag), men siden det var helligdag(kristi himmelfart og hadde fri på fredag) og jeg blødde så mye sa han at jeg kunne ta det rolig over helga og om jeg følte for det så kunne jeg ringe på mandag. Jeg ringte ikke tilbake, men tok en graviditetstest for å være sikker på at jeg hadde vært gravid, den var positiv og da knakk jeg sammen på badegulvet.. Vi hadde ønsket oss en positiv test i over et år, og når den endelig var det hadde jeg allerede mistet spiren. Nå et år senere er jeg fortsatt like babyløs..

[Lunapuna1985]

Veldig trist Har dere fått noe hjelp da? eller har du mistet flere ganger?

[Anonym bruker]

Nei, vi har ikke fått noe hjelp, vi prøver så godt vi kan, men med uregelmessige sykluser og en mann som jobber utenlands halve året, så begrenser det seg litt om hvor lett det er.. Vi har et barn(snart ni år) fra før da, så vi stresser ikke. Og nei, jeg har ikke mistet flere ganger.

 

Håper ikke du mister, Lunapuna! Lykke til!

[Lunapuna1985]

Tusen takk , ble bare litt engasjert i denne tråden her...jeg går jo rundt og lurer på om jeg mister eller ei, og det ser jo ut som folk opplever det forskjellig, så det er nok godt mulig det er over for mitt lille foster

[Anonym bruker]

Jeg har hatt flere spontanaborter, de fleste av de har føltes ut som krafig mens. Mer "klumpete" og kraftigere blødning. Det har vart nesten like lenge som en vanlig mens. Har vært i kontakt med lege noen ganger, men mest for å siifra at jeg ikke lenger er gravid. Vi har snakket om dette, og det er en arvelig sykdom i familien som gjør at spontanabort ikke er unormalt for å si det slik.

 

To ganger har jeg kunne se ett miniatyrfoster, de to gangene viste jeg heller ikke at jeg var gravid så fikk meg en overraskelse kan man si. Men jeg har aldri mistet midt eller sent i ett svangerskap, ganske tidlig alle gangene.

 

Nå har jeg vist om at det kunne skje, så jeg har tatt ting deretter. Det er en grunn til at man har spontanabort, og naturen må få lov til å ordne opp. Så frem til jeg har kjent spark har jeg ikke latt magen så så mange tanker, eller delt det med noen andre enn mine foreldre/søsken som er fult klar over at jeg kan miste.

[Anonym bruker]

dytt

[Anonym bruker]

Jeg visste ikke at jeg var gravid og forstod ingenting når jeg stod på jobb og fikk smerter fra helvete. Hadde hatt "mens" i 1-2 dager og smertene ble bare vondere og vondere. Jeg ble likblek i ansiktet og klarte ikke røre meg. Holdt på i 2 timer. Føltes som jeg skulle besvime av smerte. Plutselig følte jeg at jeg måtte komme meg på do, hadde ob men alt kom i en sinnsyk fart ut. I det øyeblikket grumset var ute ble all smerte borte. Jeg var ganske ung og forstod ikke at det var en abort før senere. Det jeg så var en fostersekk på ca 5 cm lang så kan nok ikke ha vært langt på vei. Trodde det va slim eller noe fra livmoren. Var nok ikke fullt så opplyst på den tiden..hehe

Men fy så vondt det var.

 

Har et fullført svangerskap etter dette.

 

 

[Anonym bruker]

21.38 her.

Ja fikk oppfølging etter den tredje aborten. Glemte å si at jeg bare tok UL første SA, mens de to andre gangene tok jeg bare blodprøver hos legen, for å se at det gikk nedover med HcG-nivået.

 

Fikk utredning for habituell abort, kromosomprøver av meg og samboer samt ekstra oppfølging i dette svangerskapet. Fikk også Cronine (progesteron) de 12 første ukene.