☆:*´¨`**´¨`*:☆ Skrevet 19. juni 2010 #1 Skrevet 19. juni 2010 Tror ikke det har gått opp for meg hva jeg kommer til å si ja til neste år! Og det virker som terskelen for å gifte seg er rimelig lav, for man kan jo "bare" skille seg om det ikke funker... Eller hva?
Ugl@ Skrevet 19. juni 2010 #2 Skrevet 19. juni 2010 Vi giftet oss i fjor, det var en hyggelig markering og anledning til å samle våre nærmeste venner og familie. Kan ikke si vi tar lett på forholdet vårt eller ekteskapet for den del. Vi har faktisk et ansvar ovenfor hverandre og barna om å ikke splitte opp familien vår. Kjærligheten har vi, og den jobbes med hele tiden selv om vi har tøffe perioder som folk flest vi må jobbe oss igjennom. Det faktum at mange skiller seg i dag spiller i grunn liten rolle for vår del, det er andre menneskes, man er selv ansvarlig for sitt eget forhold og om man skal jobbe for at det skal kunne vare. Garantier finnes ikke, men sannsynligheten for å holde sammen livet ut finnes neppe om man har den innstillingen at det sikkert ender i skillsmisse eller samlivsbrudd en gang i framtiden. De fleste gifter seg ikke i starten av forholdet lengre, men et stykke uti, og da burde man vel kjenne hverandre såpass godt at det burde jo vare?? I hvertfall hvis man gifter seg av riktig grunn og ikke bare for å gifte seg.
meg & to små vampyrer Skrevet 19. juni 2010 #3 Skrevet 19. juni 2010 Kommer vel litt an på deg selv og hva du legger i et ekteskap? Jeg er gift og giftet meg ikke akkurat med lett hjerte. Jeg ønsker ikke å skilles. (hvem gjør vel det?) og hadde ikke giftet meg om jeg trodde jeg bare kom til å skilles om det ble tøft. Håper det går bra da. Jeg syns det var en stor forpliktelse med andre ord. Men har inntrykk av at en del er mer opptatt av festen og markeringen rundt det. Håper det ikke stemmer da:)
Fire småtroll Skrevet 19. juni 2010 #4 Skrevet 19. juni 2010 Nå er det 10 år siden jeg giftet meg, vi gjorde det helt privat, ingen visste noe om det og vi hadde ikke med forlovere en gang (ambasaden stilte med vitner). Vi gjorde det for vår egen del, det er godt å ha ringen på fingeren og formelt ha valgt hverandre, for livet! Vi tror jo på at forholdet vårt skal vare livet ut, vi har fire barn sammen, en god hverdag sammen og planlegger fremtiden sammen. Man har ingen garantier for fremtiden, men instilling har mye å si tror jeg. Vi er begge innstilt på at livet bringer både gode og onde dager, men vi er også innstilt på å takle både glede og utfordinger sammen. Ingen av oss er innstilt på å bryte opp familien om vi skulle støte på tøffe dager, vi er innstilt på å jobbe for det vi har sammen. Vi har vært heldige da, for vi har ikke møtt på mange motbakker (enda) vi har det nesten bedre sammen nå enn vi hadde for 10 år siden
Gjest Skrevet 19. juni 2010 #5 Skrevet 19. juni 2010 Man kan jo faktisk bare skille seg. Men likevel synes nok mange det er stort å gifte seg Det er nok subjektivt hva du legger i det utenom det rent juridiske og praktiske.
Lemonia Skrevet 19. juni 2010 #6 Skrevet 19. juni 2010 Jeg synes det var ganske stort å gifte seg. Det var et gjennomtenkt valg og jeg tar ikke lett på å skilles, jeg gifter meg med mål om å være med mannen min til vi dør. Selve bryllupet var en kjempefin dag, men jeg hadde aldri som mål å ha noen diger prinsessefest. For oss er selve ekteskapet det viktigste. Det føles faktisk annerledes å være gift enn å bare være samboere. Det er en god følelse, en ekstra tingling i hjertet uten at jeg kan beskrive det noe nærmere. :-)
erteposen + 4 Skrevet 19. juni 2010 #7 Skrevet 19. juni 2010 Er det ikke flere skilsmisser blandt samboere med barn enn gifte med barn? Jeg er ikke gift selv, men jeg vil tro at det binder både juridisk og slår ut høyere på flauhetsskalaen. Har en fått tonnevis av gaver og feiret stort, er jo det litt flauere enn om et samboerpar går hver til sitt. Jeg kjenner mange som gifter seg i lunchen på tinghuset for å få det juridiske i orden, og barn binder en jo sammen for resten av livet. De har alle sagt at de ble sjokkert over følelsene som ble satt i sving, og det ble plutselig en intim og nær affære. Frøken Ert er ikke giftelysten
Gjest thricane Skrevet 19. juni 2010 #8 Skrevet 19. juni 2010 personlig synes ikke jeg at giftemål er så innmari stort. for meg var det største den dagen vi fikk barn sammen. da forpliktet vi oss til å forholde oss til hverandre resten av livet, uansett hva slags forhold vi kommer til å ha.
Ugl@ Skrevet 19. juni 2010 #9 Skrevet 19. juni 2010 Jeg var selv helt utmattet i en uke etter mitt bryllup i fjor, både fysisk og emosjonellt, så det kan jeg skrive under på. Og jeg hadde et lite enkelt bryllup og var langt fra "Bridezilla" også. Trodde på forhånd at dette var ingen sak, men takk og pris for vannfast sminke da jeg ble fulgt opp kirkegangen av pappan min, for tårene lot seg ikke stoppe, og sånn var det for mange av de frammøtte også. T.o.m mannen min klarte ikke holde tårene tilbake, og han er ikke typen som er den mest sentimentale heller :-)
meg & to små vampyrer Skrevet 19. juni 2010 #10 Skrevet 19. juni 2010 Erteposen: det må vel nødvendigvis være fler skilsmisser blant gifte enn samboende? hehe.
Solunger aug-07 og april-09 Skrevet 19. juni 2010 #11 Skrevet 19. juni 2010 For meg var det mer riktig enn stort å gifte seg. En markering for å vise verden at vi hører sammen. Hadde stort bryllup og mye stress , men det føltes både riktig og godt å gjennomføre det. En koselig fest for oss, familie og venner. Vi hadde vært sammen i 7,5 år så vi giftet oss ikke i forelskelsens rus. Når man har barn sammen synes jeg at man har en så stor forpliktelse ovenfor hverandre at jeg ikke ser argumentet med å ikke gifte seg...men meg om det!
Lemonia Skrevet 19. juni 2010 #12 Skrevet 19. juni 2010 Samboere går oftere fra hverandre enn gifte skiller seg (tror det var tre ganger større sjanse for å gå fra hverandre). Men det er jo ganske åpenbart at det er en terskel å gifte seg og de fleste gjør det ikke før de er seriøse og har vært sammen en stund. Å flytte sammen er det mange som gjør uten å ha kjent hverandre mer enn få måneder, da sier det seg selv at man ikke kjenner hverandre så godt og derfor lettere går fra hverandre. Jeg stusser også litt over at et par velger å få barn, men ikke vil ha den juridiske tryggheten et ekteskap gir. Jeg forstår ikke helt det. For ingenting binder to mennesker mer sammen for livet enn et barn, og da skjønner jeg ikke at de ikke vil ta det ekstra skrittet med å gifte seg når det gir så mange fordeler hvis noe som skulle skje.
Sessa ruger igjen... Skrevet 19. juni 2010 #13 Skrevet 19. juni 2010 Hvis holdningen i utgangspunktet er at "man kan jo "bare" skille seg" så tror jeg at man burde tenke seg om en gang til. For meg så er det å gifte seg å vise hele verden at man elsker hverandre i tykt og tynt og at man alltid vil være der for hverandre, i tillegg til at det er en del formelle ting som faller litt lettere på plass. I mitt hode er ikke skillsmisse en option. Mannen min og jeg er enige om at vi må jobbe for å få ekteskapet til å fungere gjennom alle stadiene i livet. Vi fikk barn etter at vi var gift og har alle samme etternavn. Fra vi giftet oss ble vi en familie som har vokst med hvert barn som har kommet til. Vi er muligens litt tradisjonelle, men dette er elementer som er veldig viktig for oss! Bryllupet i seg selv var for meg en magisk dag som har gitt meg mange fantastiske minner, men det er handlingen som i etterkant er det største. Det at vi har gitt hverandre en lovnad om et liv sammen til døden skiller oss ad.
Mille** Skrevet 19. juni 2010 #14 Skrevet 19. juni 2010 Jeg syns det var kjempestort, selv om vi hadde vært samboere og foreldre i mange, mange år. Det føltes trygt og godt, og for evig. Kjærligheten ble om mulig enda sterkere. Og jeg tror absolutt at terskelen for å gå fra hverandre er høyere som gift enn som "bare" samboere. )
*Rutletutt* Skrevet 20. juni 2010 #15 Skrevet 20. juni 2010 Vi giftet oss i fjor og det var STORT! Etter over 13 år sammen og to barn, føltes det veldig deilig å endelig si JA til hverandre foran våre nærmeste. Føles mer som en riktig familie nå, samme etternavn og mann og kone, jeg vet ikke, sikkert langt i fra alle som er enige i det, men jeg føler ikke terskelen er lav for vår del. Hadde aldri giftet meg hvis jeg ikke var 100% sikker på at vi kom til å være sammen resten av livet. Selve dagen var et eventyr. Følte meg som en prinsesse, hadde sommerfugler i magen og alt var bare nydelig. Ikke alt gikk på skinner (bla spysyk unge hele natten før, våknet opp til tornadovarsel og skikkelig regnvær - var i Orlando, Florida dette - men det klarnet heldigvis opp;-)) Talene fra våre kjære og ikke minst min mann var noe jeg kommer til å bære med meg og huske for resten av livet. At alle de vi er så glade i faktisk kom med oss hele veien til Florida for å feire oss var mye mer enn jeg kunne tørre å håpe på, men det gjorde de og vi hadde en fantastisk ferie og bryllupsdag.
fjellgeita♀09 ♂10baby14 Skrevet 20. juni 2010 #16 Skrevet 20. juni 2010 Jeg tenker at selve dagen er stor, da man samler familie og venner og har en koselig/morsom og minnerik dag sammen. Men tror ikke det er noe større etterpå enn hva det var før. Men jeg skal ikke uttale meg, jeg er ikke gift, det er bare noe jeg tror
FanteGuri Skrevet 20. juni 2010 #17 Skrevet 20. juni 2010 For meg var det å gifte seg veldig stort og riktig. Ekteskap gir forholdet mye mer dybde og følelse av trygghet enn å leve i samboerskap. For meg ville det vært veldig vanskelig, og et stort nederlag om jeg måttet gå til det skrittet å skille meg, jeg ser overhode ikke lett på en skilsmisse. Men, en viktig sak å tenke på når man skal gifte seg, ikke gjør det for ungenes skyld, gavenes skyld, eller det at du vil stå hvit brud og få alles oppmerksomhet. Gjør det kun av ekte dyp kjærlighet til din partner, ellers vil du ikke kunne bli lykkelig i et ekteskap.
Lemonia Skrevet 20. juni 2010 #18 Skrevet 20. juni 2010 Jo, for oss føles det definitivt større å være gift i forhold til å bare være samboere. Kan ikke forklare følelsen og etter å ha bodd sammen i åtte år trodde vi virkelig ikke at ekteskap skulle forandre noe, men det gir en helt annen følelse.
*Rutletutt* Skrevet 20. juni 2010 #19 Skrevet 20. juni 2010 har det på akkurat samme måten, Lemonia:-)
Mille** Skrevet 20. juni 2010 #20 Skrevet 20. juni 2010 Helt enig med Lemonia og Rutletutt, det blir faktisk noe helt annet å være gift. )
fjellgeita♀09 ♂10baby14 Skrevet 20. juni 2010 #21 Skrevet 20. juni 2010 Interessant.. jeg så for meg at det ikke var noe særlig annerledes. Jeg har ingenting imot å bare være samboere. Å være samboere med barn, gir jo nesten samme rettigheter som det å være gift har jeg fortsått. Det at vi har barn sammen, er ganske stort. Jeg føler meg supertrygg i det forholdet jeg i nå. Han har veldig lyst til å gifte seg og det i seg selv er trygghet nok for meg. Jeg kan godt gifte meg, men jeg har aldri hatt en drøm om det. Blir bare stressa av tanken. Ikke stressa av å være gift, men stressa av å tenke på alt som skal planlegges. Mannen vil jo ha et passe stort og tradisjonelt bryllup når han først skal til alters
Studine mevik Skrevet 20. juni 2010 #22 Skrevet 20. juni 2010 Jeg tror det er veldig individuelt hvor STORT man synes det er. Vi har nylig giftet oss og jeg synes vel heller at det er deilig å vise familie og venner at det er vi som skal være sammen resten av livet. Jeg er av den formening at jeg synes det er for lett å bare skille seg igjen og synes at folk gifter seg litt for lett. Det virker som om folk ikke gidder å jobbe for forholdet sitt lenger(dette gjelder selvfølgelig ikke alle, men veldig mange) Noen mennekser bør skille seg. Vi kan alle ta feil, men jeg synes det er en nesten like stor avgjørelse å ta om man skal skilles eller om man skal gifte seg. Jeg hadde nok aldri trodd at jeg skulle være klar for å gifte meg så tidlig i et forhold som det jeg var. Vi har vært sammen i snart 3år, men var forlovet i 1,5-2år før vi ble gift. Ble utsatt fordi jeg ble gravid og vi ville ikke være nybakte foreldre når vi giftet oss. Det er ikke "bare" å skille seg igjen.
trompetisten Skrevet 20. juni 2010 #23 Skrevet 20. juni 2010 Vel.. I min verden er det faktisk større å få barn sammen. Barn knytter to personer sammen for evig og alltid. Et ekteskap kan oppløses og man trenger ikke å se tilbake på den andre. Skal også sies at jeg aldri har hatt den store bryllupsdrømmen..
Dailis Skrevet 20. juni 2010 #24 Skrevet 20. juni 2010 Jeg giftet meg tidlig, før vi hadde barn sammen. For meg var det viktig den gang, legalt egentlig. Av og til må jeg innrømme at jeg lurer på de som gifter seg etter mange år og flere barn sammen at "hva er vitsen", men folk må få gjøre hva de ønsker å gjøre Jeg synes det er en flott inngang til et langt samliv sammen, å stifte familie og love hverandre tro og ære gjennom det gode og det vonde.... At noen velger dette etter mange år og ett eller flere barn er selvsagt opp til dem, men er vel enig med noen over her at når man først har barn sammen er man mer forpliktet og bundet gjennom dette enn noen juridiske papirer kan gi Jeg synes det er stort, særlig med dem som starter samlivet sitt på denne måten!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå