Anonym bruker Skrevet 18. juni 2010 #1 Skrevet 18. juni 2010 å høre eller lese om barn som blir utsatt for vold eller overgrep? Jeg holder på å bli sprø, klarer ikke å stenge det ute. Vet at jeg ikke bør oppsøke sånn info, men det hjelper ikke. Tankene kverner over at barn blir mishandlet på det groveste i dette øyeblikk, og tenker på aldeles grusomme ting jeg har lest. I dag følte jeg for å kaste opp i fortvilelse...og gråter hver dag. Hjelp, hva skal jeg gjøre?? Har ikke noen jeg kan snakke med som skjønner hvor ille det er. Har til og med tanker om at jeg ikke orker å leve i en sånn grusom verden, selv om jeg ikke vurderer det seriøst altså! Har tre barn, og husker at jeg var ekstra følsom da de andre to var babyer, men nå synes jeg det er verre enn noen gang. Håper noen kan svare meg...
Anonym bruker Skrevet 18. juni 2010 #2 Skrevet 18. juni 2010 Ja. Jeg bare skygger unna alt som lukter av barn som har det vondt.
Anonym bruker Skrevet 18. juni 2010 #3 Skrevet 18. juni 2010 Jeg tror det er ganske normalt å føle sånn når en selv føler en så enorm kjærlighet for ens egne barn. Tror faktisk at jo mer du tenker på slike ting og jo mer forferdelig du synes de er, dess mer elsker du dine barn. Det er vondt å tenke på. Jeg blir dårlig i flere dager av å lese vgnett eller noe. Bare overskriftene får meg til å bli dårlig. Jeg er ikke blitt deprimert av dette, men jeg var deprimert før jeg fikk barn. Derfor blir det vel en annen sak enn med deg. Men, seriøst, pga jeg er deprimert, kan slike "nyheter" ødelegge flere dager for meg... Det er slitsomt, men på en måte bedre enn at vi ikke hadde reagert på det i det hele tatt? =/
Anonym bruker Skrevet 18. juni 2010 #4 Skrevet 18. juni 2010 Ja det er bedre enn å ikke reagere, men det er så fryktelig vondt og slitsomt. Jeg går av og til inn og leser om baby Peter, fordi jeg synes han fortjener at man tenker på ham og andre barn som lider/ har lidd. Og at de fortjener at man føler smerte på deres vegne, om du forstår... Selvpining, ja, men klarer ikke la være. HI
Anonym bruker Skrevet 18. juni 2010 #5 Skrevet 18. juni 2010 Hei Endelig noen som er like "sprø".Men jeg holder meg unna sånn info.Men har "gammel info" lagret i bakhodet som jeg sliter med.Ser for meg de verste ting.Holder på å bli gal av det selv..Greier ikke slappe av.Skulle ønske en kunne midlertidig slette ting en har i hodet! Jenni
Anonym bruker Skrevet 18. juni 2010 #6 Skrevet 18. juni 2010 Litt godt å høre at det ikke bare er meg som sliter sånn. Fikk dessverre noe ny info i dag, så nå er det enda mer å slite med. Føles som et sår som blir revet opp, og tanken om at jeg aldri mer kan bli lykkelig slo meg. Hadde bare lyst å kaste meg på gulvet og hyle, kjente smerten fysisk. Ja skulle ønske jeg hadde evnen til å slette info...
Anonym bruker Skrevet 18. juni 2010 #7 Skrevet 18. juni 2010 Jeg tenker ogå ofte på baby Peter, han må være totalt overøst av kjærlighet der han er nå, så utrolig mange som sender varme tanker til ham. Håper han kan føle det, den vakre lille gutten
Gjest Antarctica Skrevet 18. juni 2010 #8 Skrevet 18. juni 2010 Særlig når man hører om barn i samme alder som eget barn...men det var verre da jeg var hormonell og nettopp hadde født. Sippa dagen lang over historier om adopsjon, fødsler med fatal utgang osv.
Anonym bruker Skrevet 18. juni 2010 #9 Skrevet 18. juni 2010 Å, det var vakre ord... får prøve å legge meg til å sove med det bildet i hodet, av de skjønne barna som nå er lykkelige og overrøst med kjærlighet... Uff så tårene triller. HI
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå