Husker virkelig alle fødslene sine?

[Anonym bruker]

Jeg blir så trist av å lese tråd etter tråd om hvordan fødslene til folk har vært. Det at alle ser ut til å huske både detaljer og andre ting.

 

Selvfølgelig er det noe annet med de som hadde keisersnitt.

Men min fødsel var vel det folk kaller normal.

Likevel husker jeg så lite.

 

Jeg husker for det første ikke hvordan jordmoren var eller så ut. (Har sett henne i ettertid, men husker henne aldeles ikke!) Jeg husker ikke hvor lenge jeg lå med pressrier eller hvor lenge jeg lå med rier før pressriene. Jeg husker ikke om det kom andre inn i fødestuen enn jordmoren. Men har blitt fortalt at det kom inn mange. Både studenter, leger og flere jordmødre. Jeg husker ikke hva barnefar sa eller gjorde mens jeg lå der i sengen.

Og, ja, jeg husker generelt ikke så mye mer enn at jeg fikk en nydelig sønn. Husker egentlig alt fra da han endelig var ute. Husker detaljer og uviktige ting.

 

Men, jeg vil så gjerne huske fødselen.

Alle sier jo at det er en sånn utrolig fin opplevelse. For meg et det bare et svart hull med ett par lysglimt som jeg tror jeg bare husker fordi jeg er blitt fortalt det...

[Anonym bruker]

Da har du nok vært veldig fokusert på å få ut babyen, og det er jo en bra ting! Ikke sant?

Og du skal være heldig at du ikke husker det vondeste, for da er du vel ikke skremt til neste gang?

[Anonym bruker]

Håper du har rett.

Ja, er sant det, jeg husker jo såvidt smerten. Husker at det gjorde vondt, men aner ikke hvor vondt det gjorde.

 

Er veldig bekymret siden jeg sitter her med fødselsdepresjon da. Graviditeten var ikke ønsker, og jeg slet med svangerskapsdepresjon også. Er styggelig redd for at jeg ikke husker fødselen fordi jeg ikke ville

 

For, nå som jeg virkelig elsker sønnen min skulle jeg gjort mye for å huske fødselen..

[Gjest eelis+kian]

Ta det bare med ro! Når vi har det så vondt er det vanlig at hjernen "kortslutter". Det er vel mye som en beskyttelsesmekanisme eller noe. Jeg tror det er veldig vanlig å bare huske glimt og korte øyeblikk - i hvert fall er det sånn for meg.

 

Fødselen for meg er et svart smerte-hull, men jeg husker bruddstykker her og der. Mamma har fortalt mye som jeg ikke husker i det hele tatt (hun var med på fødselen). Mye av det jeg sa og gjorde har jeg null minne av, hehe. Jeg har sagt flere ganger at en fødsel er som ei god fyllekule, minnene fra gårdagen kommer sakte men sikkert tilbake i korte bruddstykker :-D

 

Jeg husker heller ikke hvordan jm så ut. Hadde jeg møtt henne nå, kunne jeg sikkert hatt en timeslang samtale med henne uten å vite at hun tok imot babyen min. Ikke husker jeg barnepleieren heller, og jeg vet i hvert fall ikke hvem av dem som er hvem. Jeg husker lite fra det første døgnet etter fødselen også. Her om dagen fant jeg et bilde av meg hvor jeg spiser en kanelbolle, men det kan jeg ikke huske i det hele tatt. Og det var fem timer etterpå!

 

Det viktigste er ikke å huske fødselen, det er å huske tiden etterpå. Ta vare på det små øyeblikkene, det er de du kommer til å se tilbake på og savne :-)

[Gjest eelis+kian]

"Svart smerte-hull", sier jeg. Jeg husker fødselen min som lys blå.

[Anonym bruker]

Hvorfor er det noe annet med de som hadde keisersnitt? Hva mente du med det?

[Anonym bruker]

Om man har hk så husker man vel ikke så mye. Naturlig nok.

 

Om man har pk så er det anderledes mtp at man er våken og ikke ligger i smerter. Går utifra at man husker bedre uten smertene,,,

[Anonym bruker]

Jeg har akkurat samme opplevelsen. Husker faktisk at vi snakket om detn med jordmor under den utskrivningssamtalen fra sykehuset, at hverken jeg eller samboer husker noe særlig, bare noen få øyeblikk. Hun mente at dette var veldig normalt, og det var litt av grunnen til at man brukte å gå gjennom hendelsesforløpet i en sånn samtale etter fødsel. Og når vi begynte å snakke om det, kom jeg på flere øyeblikk. Sånn som når jeg spydde på jordmora. Men jeg fikk ikke med meg at jeg hadde 5 forskjellige jordmødre. Men jeg husker en jordmorstudent som var snill med meg. Husker ikke at jeg tilbydte henne en sup av lystgassen da. Men det husker samboeren min godt. Jeg har forresten også lagt ut fødselshistorie med masse detaljer, det aller meste har jeg blitt fortalt i etterkant.

[Anonym bruker]

Om noen rett etter fødslene hadde fortalt meg at det hele hadde tatt 3 timer, så hadde jeg glatt trodd dem. Selv om jeg vet at faktum er at det tok 18 og 14 timer.

 

Jeg forsvinner inn i meg selv når jeg har det vondt, og fokuserer på pust og gode bilder i hodet, så hva som foregår rundt meg blir veldig i annen rekke. Jeg husker allikevel mye fra fødslene fordi etterhvert som jeg har snakket med folk om dem så popper det opp nye minnebilder, og jeg husker plutelig flere ting. Det skjer fortsatt selv om det er år siden sist fødsel.

 

Så bare vent, du, etterhvert som du kommer deg ut av depresjons og hormontåka så dukker det nok opp minner!

[Anonym bruker]

Jeg husker også svært lite. Men jeg er fanatisk opptatt sv å huske alt, så jeg har spurt mannenen min en million spørsmål, lest epikrisn og partogrammet kanskje 100, hatt en samtale med jordmor som var med på fødselen, og brukte de første sju månedene på å tenke på fødselen hvert bidige sekund. De første fire ukene var det riktig nok flashbacks som jeg ikke hadde kontroll over. Jeg husker også lite fra da barnet kom ut og tiden etterpå. Jeg husker best at det var et smertehelvete nåde under og etter fødsel, og at jeg var helt hvit og kald inni meg. Barseloppholdet er bare en grøt.

 

Jeg blir også kjempetrist når jeg leser hva andre husker, men så kommer jeg på at jeg også kan fortelle mye om min fødsel, men jeg husker jo lite egentlig. Kanskje er det sånn med mange? Jeg blir også veldig trist når folk beskriver det nydelige barnet og at fødselen fra da er lite viktig. Men det er fordi jeg er misunnelig, og då gjerne skulle vært den lykkelige, stolte og forelskede mammaen. Men sånn er det, vi har og får det forskjellig. Ingen garanti, utenom at alt blir bedre med beinhard jobbing og litt tid.

[Anonym bruker]

Husker ikke alle mine fødsler, men husker endel fra de. Men utifra at de begge varte i 12 timer, så husker jeg ganske lite av hva som skjedde. Jeg kan lage ett sammendrag av mine fødsler, men ikke noe mer enn det.

 

Jeg husker min første jordmor, hun har jeg hilst på i ettertid også, men det er nok mer pga at hun var kunde der jeg jobbet før. Legene har jeg bilde av, så de kan jeg se. Legestudenten og de andre som var innom de husker jeg ikke og det bryr meg igrunn ikke heller. Jeg husker små ting hist og her, og jeg husker veldig godt at de kikket veldig rart på meg når jeg spurte om jordmorstudenten kunne ta bilde når de fikk ut barnet, det var tydeligvis ikke vanlig. Men jeg fikk ett bra bilde av barnet, ungene har tittet mye på det i ettertid. andre fødsel tok jeg selv bilde når barnet kom ut, da ristet jordmor bare på hode av meg. (min mann skulle gjøre det, men han holdt på å besvime under hele fødselen)

 

men masse store sorte hull, og det er helt greit for meg. det er nok en grunn til at det er svarte hull. Var i en ulykke for mange år siden, det er ett skikkelig stort sort hull og etter de som så meg da så er det en grunn til at jeg har sort hull derfra. Ingen har villet si noe i ettertid, så jeg må nok bare innstille meg på å ikke få vite noe.

[Anonym bruker]

Jeg husker fødslene veldig godt, men det tror jeg skyldes at jeg har høy smerteterskel og ikke opplevde det å føde som så ille. Derimot har jeg innimellom migreneanfall som kommer så plutselig at jeg ikke rekker å ta medisiner først. De kan være så smertefulle at jeg ikke husker noe som helst Så jeg har veldig tro på at det handler mye om smerte.

 

Det viktigste med fødselen er jo uansett at man fikk barnet og det husker du, så da er det jo bra

[Anonym bruker]

Jeg husker ikke så mye fra første fødselen utenom hvor lang tid det tok og hvor vondt det var og at jeg ble nekta smertestillende.

 

Andre fødsel husker jeg mer av fordi den var kortere og dermed en bedre opplevelser.

 

Tror man ofte glemmer det som var veldig vondt og slitsomt. Det er jo egentlig veldig praktisk.

[Anonym bruker]

Tror du er halt normal, jeg kan si at jeg husker fødslene, men har mange sorte hull. Vet at det var mange personer i rommet, men kan kun peke ut turnus jordmoren som hadde mest med meg å gjøre.

Kan huske at det var vondt, men hadde nok glemt hvor vondt det var, for jeg fikk et til barn. Har forøvrig glemt hvor vondt den fødselen også gjorde.

andre fødsel vet jeg hvem som var i rommet hele tiden tror jeg, det sjedde på det lokale helsesenteret, og jeg kjente eller har hatt med alle å gjøre tidligere.

Men jeg har fått ting fortalt fra begge fødslene som jeg ikke hadde peiling på at hadde foregått.

[Lemonia]

Det er nok som med alt annet, folk er forskjellige. Jeg husker hele fødselen Husker de to første jordmødrene, men ikke den siste for hun kom underveis i pressingen så jeg så henne bare noen få minutter. Husker begge legene, men ingen av barnepleierne og heller ikke barnelegen som var innom (ble litt hektisk på slutten). Husker alle detaljer, og det til tross for at hele åpningsfasen var en eneste lang og grusom ri og jeg var omtrent i min egen verden. Men et eller annet sted inni meg har jeg tydeligvis likevel oppfattet ting som ble sagt og gjort.