Anonym bruker Skrevet 18. juni 2010 #1 Skrevet 18. juni 2010 Vi har hatt en turbulent tid,og jeg har flyttet til mine foreldre for at han skulle få tid til å tenke,eller det gjelder vel begge to.. Nå har jeg bodd her i 2 uker,og han har ikke kommet noe nærmere fram til hva han vil. Han er deprimert,ser ikke lys i enden,og alt er bare negativt og fælt.Jeg vet hvordan han har det,da jeg tidligere har slitt med depresjon.Han ser selv at han er deprimert,men vil ikke oppsøke lege e.l. han sier bare at han trenger tid..Jeg er redd han kommer til å møte veggen totalt. Jeg føler at jeg ikke klarer mer,at jeg er helt tom for følelser og at jeg ikke kommer noen vei med han.Så jeg føler at det eneste jeg kan gjøre er å avslutte det selv,samtidig så er jeg redd for det,og jeg føler jo også at jeg svikter han ved å gå når han har det vanskelig:-/Men jeg kan ikke utsette meg selv for dette lenger,jeg kjenner jeg er helt i kjelleren og bare gråter.Tilogmed på jobb kommer tårene:( Jeg vil jo at dette skal gå bra,for jeg elsker han,men når han ikke vil gjøre noenting selv,og egentlig bare driter i hvordan jeg har det,så er det vel ikke så mye håp?
Anonym bruker Skrevet 18. juni 2010 #2 Skrevet 18. juni 2010 Ta en pause og tenk på deg selv i noen uker. Jeg skjønner at du elsker ham, men han må ville hjelpe seg selv. Du greier ikke det alene. Prøv å fokuser på deg selv (og evn ungene) og tenk på deg selv. Kanskje ser det bedre ut om noen uker Masse lykke til!
Anonym bruker Skrevet 18. juni 2010 #3 Skrevet 18. juni 2010 Takker:) Kanskje jeg bare skal gi han fred og tid..Men det er så vanskelig alt,det er vondt at han unngår meg og ikke vil ha noe med meg å gjøre.Jeg hater å ikke vite hvor jeg har han.".Er han glad i meg ennå,eller er han egentlig ferdig med meg?"Jeg hater disse tankene,og når jeg sier til han hvordan jeg har det og tenker,gir han meg ingenting!Verken om han er glad i meg eller ikke:-/
Anonym bruker Skrevet 18. juni 2010 #4 Skrevet 18. juni 2010 Dytter denne jeg.. Trenger virkelig noen synspunkter..
ConsuelaBananaHammock Skrevet 18. juni 2010 #5 Skrevet 18. juni 2010 Er ikke det typisk for en som er deprimert å tenke at man bare trenger litt tid? Ene dagen så er man gla, så da tenker man at man er frisk & fin mens neste er man heeelt i kjelleren? Hva om du sier at du bestiller en legetime og at du blir med han. Dere kan gå fra hverandre om det ikke fungerer etter han får hjelp, men du ser at han trenger hjelp og ikke vil avslutte forholdet mens du ser han har det vondt selvom han kanskje har bra dager som får han til å føle at han greier dette selv. Hadde presset litt jeg altså, men nå har jeg ingen erfaring med depresjon så kanskje det er helt feil å gjøre som jeg tenker.
Anonym bruker Skrevet 18. juni 2010 #6 Skrevet 18. juni 2010 Enig med Phebe her. Jeg har hatt depresjon selv og vet at man ofte trenger et spark i ræva for å få ting til å skje. Tror kanskje dette spesielt gjelder mannfolk som gjerne ser på depresjon som et svakhetstegn. Mangler man kjemien man skal ha i hodet for å kjenne lykkefølelse, så må man få det via tabletter for å sette den naturlige kjemiske balansen på plass igjen. Press han litt.. oppfordre han til å bestille legetime, og hjelp han om du må med å ringe til legen.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå