For mye å tenke på om dagen .... :(

[Dennis 2010 , ny spire 2011]

Alt for mye som skjer både psykisk og Fysisk.. Og det er begrenset hvor mye jeg klarer mer. Alt er ikke på stell med meg og Kjæresten . Og han har nå 2 uker på seg ( Han jobber i Nordsjøen ) til å finne ut av om hva han virkelig vil. Plutselig hadde han jo ikke følelser for meg lenger. Vi kjøpte hus sammen i Mars og etter det har han jobber dag ut og dag inn med huset. Og nå vet jeg ikke om jeg skal flytte inn. eller om jeg må bli boende her jeg bor nå. Han har ikke vært villig til å gi det en sjanse engang. Men så kom han igjen og vi skulle prøve. Men ingenting forandret seg. Jeg snakket med han. Jeg har gjort alt jeg kan for å finne tilbake til hverandre igjen. Mens han ikke har giddi og gjort noen ting. Så har blitt enige nå om å være litt fra hverandre i 2 uker. ( Han jobber i Nordsjøen . Så han er på jobb der nå ) Så få han tenke på hva han virkelig vil. For akkurat nå står jeg med en fot på hver side. Og har masse esker her hjemme som er pakket og klart. Men samtidig så tør jeg ikke å pakke mer. Og orker heller ikke å pakke ting ut igjen. tilfelle jeg skal flytte. Alt er så ustabilt.

 

I tilegg har jeg blitt sykemeldt fra jobben. Alt har vært en så stor påkjenning for meg. Og jeg har gått opp 1 kg siden Februar. Jeg er nå 30+1 i dag. Har vært på 3d ultralyd og alt står bra til med babyen. Han veier 1.1 kg nå. Så jeg vet jo at han vokser godt. Men det er jo meg det går utover. har ikke akkurat så mye bensin i motoren til noenting .. i tilegg har jeg fått begynnende bekkenløsning. Og fått svar på Blodprøver at jeg mangler D vitaminer. jern og Folat. Jeg har ikke klart å få i meg så mye mat pga jeg har hatt en klump i halsen pga alt som har skjedd. Og i ettertid er det veldig vanskelig for meg å spise. For jeg blir kvalm og kaster opp med engang. begynner å tære på meg alt sammen nå. Og jeg håper virkelig at de siste 10 ukene skal gå uten store problemer. Kan ikke akkurat si at dette var svangerskapet jeg ønsker meg. Og dette er min første Vet at alle smerter og alt sammen kommer til å være verdt det når Lille Dennis kommer til verden. Men det virker så leeenge til enda

 

Måtte bare få luftet hjernen litt

 

[vimsa .-) på overtid]

det hørtes jammen ikke ut som noen enkel situasjon du er i! Håper inderlig du har noen rundt deg du kan prate med, lufte alt med, og støtte deg på... De fleste syns jo at svangerskapet i seg er påkjenning nok... men med så mye kaos og usikkerhet i tillegg syns jeg du er rå som står oppreist. men du, husk at det er lov å be om og å ta imot hjelp. ikke bare for din egen del, men for at babyen også skal få en bedre start, så dere to, du og babyen får best mulig start sammen mener jeg. føler med deg!

sender mange gode tanker til deg og håper virkelig at ding ordner seg!!!

[Gjest]

Forstår ting er vanskelig, men som nevnt ovenfor, ikke vær redd for å spørre om hjelp. Håper at ting ordner seg for deg. De 10 siste ukene (7/10 hittil for min del) har vært de letteste og har gått raskest av hele svangerskapet

(bortsett fra div plager, men de slipper man vel sjelden unna )

 

Sender deg en god varm klem, og masse glade tanker! <3

[katta76.med 2 store og 2 små.]

Vil bare sende deg en varm klem og ønske deg lykke til!

[KineMarie]

Trist å lese hvordan du har det. Og jeg håper inderlig det ordner seg for deg!

 

Det er bare du og han som kan finne ut av dette.

 

Håper du har familie og venner rundt deg som du kan snakke med. Det er veldig lett å føle seg alene i ett svangerskap, og spesielt når det sjangler litt mellom deg og din kjære.

 

Håper det ordner seg, og at de siste ti ukene av svangerskapet blir litt bedre for deg!