Anonym bruker Skrevet 18. juni 2010 #1 Skrevet 18. juni 2010 Hvordan glemmer man hvor skrekkelig vondt det er å ha kjærlighetssorg egentlig? Føler bare for å grave meg ned helt til neste vår, kanskje det føles bedre da:(
serin@ Skrevet 18. juni 2010 #2 Skrevet 18. juni 2010 Vet hvordan du har det Ble slutt mellom meg og kjæresten for 1,5 uke siden, jeg har gråt daglig... Helt forferdelig!!! Aldri opplevd det før, og kunne ikke ant at det faktisk var FYSIK vondt.. Håper fremdeles, er kanskje ikke det lureste men men...
Anonym bruker Skrevet 18. juni 2010 #3 Skrevet 18. juni 2010 Ja, det gjør faktisk fysisk vondt:( Har en sånn dag hvor jeg ikke orker å møte verden. Avlyst fest i morgen kveld, og i kveld skal jeg bare sitte hjemme. Orker ikke prate med noen, svarer ikke på meldinger, venter bare på å høre fra han. Driter i alle andre meldinger, mailer og telefoner. To hell with it. Kan jeg hive meg med på ferieturen?
Anonym bruker Skrevet 18. juni 2010 #4 Skrevet 18. juni 2010 PS. Sovnet med ansiktet boret ned i t-skjorten hans.., og telefonen på høy ringetone, i tiiiiilfelle han skulle ringe eller tekste. Hvor patetisk er ikke det? Han bor laaangt unna (jobber i utlandet).
Anonym bruker Skrevet 18. juni 2010 #5 Skrevet 18. juni 2010 Har ingen andre råd til deg enn at med tiden vil det gjøre mindre vondt. Er 1,5år siden bf forlot meg og da babyen i magen, jeg har ennå ikke kommet over han. Blir minnet på sviket hans hver gang jeg ser på den uskyldige babyen min som må vokse opp uten pappan sin. Jeg gråt mye i begynnelsen, gråt til jeg spydde, var grusomt. Selv nå er det for tøft å tenke tilbake på den tiden, men nå har jeg ikke vondt lenger. Gråter ikke lenger over han, men kan fortsatt bli trist pga barnet og alt det ikke får oppleve. Vi har det bra og klarer oss fint alene, men jeg savner fortsatt bf. Skulle tro jeg hatet han etter alt han har gjort mot oss, men nei. Han vil nok alltid ha en plass i hjertet mitt uansett. Håper du er flinkere enn meg til å gå vidre hvertfall, selv aner jeg ikke hvordan jeg skal gjøre det. Har prøvd å flørte på nytt, men alt føles helt feil.
Anonym bruker Skrevet 18. juni 2010 #6 Skrevet 18. juni 2010 Man "glemmer" hvor vondt det er fordi DET GÅR OVER Vet akkurat hvor jævlig det er. Har hatt 3 x knust hjerte. Siste gang gikk jeg ned 12 kg på 3 uker, klarte ikke spise eller sove... grusomt!! MEN har det nå bedre enn noen gang ) Sørg fra deg, bli sint og move on. Det kan kun bli bedre nå!! Ikke grav deg ned i minner og håp. Det var en grunn til at det ble slutt!! Om du ikke skjønner grunnen selv, så vil du jo likevel ikke være sammen med en som ikke vil ha DEG 100%... The best is yet to come !! PROMISE !!!
serin@ Skrevet 18. juni 2010 #7 Skrevet 18. juni 2010 Off, synes synd i deg... vet akuratt hvordan du har det!! Tenker på ham 24 fucking 7. Klare heldigvis å la være å skrive txt, mail eller ringe. Dvs siste 2 dagene har jeg klart det.. La ham få litt fred, og tid til å savne meg (håper jeg ihvertfall) Hvorfor har det blitt slutt da? Hvor lenge var dere sammen? Får du plass i kofferten er det bare å hive seg med
Anonym bruker Skrevet 18. juni 2010 #8 Skrevet 18. juni 2010 Vært sammen i 3.5 år.. Jeg har greid å la være å texte siden i går kveld (vel natt, snakket siste gang ved 1-tiden). Avstanden har tært i stykker forholdet, tror jeg:( Vi har det helt fantastisk når vi er sammen, og alt er fælt nå vi er fra hverandre. Jeg får plass i kofferten hvis den er litt stor? hihi... Eneste jeg føler for akkurat nå er å reise langt langt bort. ALT jeg ser rundt meg minner meg om ham eller noe vi har gjort sammen osv. Jeg vet det verste gir seg etter noen uker, men akkurat nå gjør det så vondt at jeg ikke greier å fungere en gang:( Hvorfor ble det slutt mellom dere da?
Anonym bruker Skrevet 18. juni 2010 #9 Skrevet 18. juni 2010 Takk, det var gode ord. Jeg tror jeg bare må tenke fremover fremover fremover, for jeg har en tendens til å drukne i sorgen og minner om jeg lar meg selv..
Anonym bruker Skrevet 18. juni 2010 #10 Skrevet 18. juni 2010 Det høres helt forferdelig ut kjære deg:-( Huffameg, for et svik!!! Man skulle jo ønske at man greide å hate eller være sint, men ikke så lett det når man elsker noen..:-( Du er nok ikke over ham ennå hvis du ikke greier å flørte med andre. Gi deg selv tid, det kommer sikkert etter hvert.
Miss Misantrop Skrevet 18. juni 2010 #11 Skrevet 18. juni 2010 Aldri har jeg hatt det så vondt som da jeg hadde kjærlighetssorg. I et år gråt jeg, gikk ned i vekt til jeg nådde bananflue BMI, og mistet store tjafser av hår. Heldigvis gikk det over på et vis selv om det tok laaaang tid. Lykke til.
serin@ Skrevet 18. juni 2010 #12 Skrevet 18. juni 2010 Off, men hvis det bare er avstanden?? Kan dere ikke flytte nærmere hverandre? Bytte jobb?? I mitt hode skal det bare bli slutt om kjærligheten tar slutt, evt at den ene finner på noe utilgivelig... Her er det blitt slutt pga krangling, elsker hverandre, har det fint, men så av en eller annen grunn har kommuniksjonen gått i stå -ond sirkel hvor alt blir oppfattet feil/negativt. AAARgg, fatter ikke hvorfor vi ikke får det til når følelsene er der Derfor jeg reiser nå, orker ikke sitte her hjemme og vite at han er 5 min unna, men alikavel ikek med meg... LA han få litt space, håper han ombestemmer seg og ser at det er verdt kjempe for...
Anonym bruker Skrevet 18. juni 2010 #13 Skrevet 18. juni 2010 Umulig sånn som det er nå. Jeg har jo barn her, og han har jobb der som han må være i i noen år til i hvert fall.. Nei, kjærligheten er ikke slutt, vi er begge bare så lei av å gå i sirkler tror jeg at vi ikke makter mer. Det tar så mye energi med alle upsene og downsene.. Det høres utrolig klissete ut, men når vi er sammen føler jeg meg hel hvis du skjønner. Som at det er slik det skal være, på samme måte som jeg føler meg halv når vi ikke er det:-( Føler meg fullstendig "at peace" når vi er sammen. Jeg tror jeg må reise bort selv, jeg. Dette funker jo ikke. Foreldrene mine skal ha ungene et par uker om en ukes tid. Føler for å reise langt og der jeg ikke kjenner noen fra før. Blæ.. Egentlig har jeg bare lyst til å ligge med ansiktet begravet i t-skjorten hans og grine, men kan ikke gjøre det i ukesvis. Gud så navlebeskuende jeg blir når jeg har kjærlighetssorg.. *skjemmes* Prøvde dere aktivt å jobbe med kommunikasjonen? Kanskje det bare er en fase?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå