Hvn Skrevet 18. juni 2010 #1 Skrevet 18. juni 2010 Da ligger jeg her på UIS med riestoppende drypp for andre dagen på rad. Vær kjære sønn bestemte seg for at det var på tide å se dagens lys for 2 dager siden. Det syns vi var litt tidlig. Har tross alt 10 uker igjen. Er min 4 pose med drypp nå. Så har jeg fått 2 sprøyter med lungemodning til lille engelen. Da vi kom inn for å sjekke hva som sto på og de oppdaget at livmorhalsen var gått fra 5 cm til 3-15 ml så gikk ting fort. Var ikke lenge før han hadde blitt født hvis de ikke hadde stoppet det. Er koselige mennesker her, men jeg har mange tanker rundt dette. Er det noen som har fått i uke 30 eller rundt der? Hvordan var det? Gikk alt bra? Hvor stor var babyen? Hvor lenge måtte dere være på sykehuset? Kunne du føde normalt? Håper noen kan svare meg, og tar seg tid til det. Kjenne meg litt engstelig her jeg ligger. Føler det er min feil..
katta76.med 2 store og 2 små. Skrevet 18. juni 2010 #2 Skrevet 18. juni 2010 Hei på deg. Vil bare si at jeg tenker på deg. Håper han klarer å bli der noen få uker til. Har ingen erfaring med å føde prematurt, men råder deg til å gå inn på prematur siden, der står det flere tilfeller av fortidlig fødte som du kan lese om. Ellers så er du over 30 uker og prognosene er jo meget gode. De er veldig flinke idag. Kjenner flere som har fått tidligere enn 30 uker og alle barna (alle gutter faktisk) lever som andre på sin egen alder. Trøsteklem fra meg. Ps det er ikke din feil!!!
LettBris Skrevet 18. juni 2010 #3 Skrevet 18. juni 2010 Dette er vel ikke din feil! Du gjør så godt du kan! Nå kan jeg dessverre ikke dele egen erfaring med deg, men selv ble jeg født i uke 31 (vaginalt). Jeg måtte ligge i kuvøse en stund og var liten ift ukeantallet (1100g) Mener jeg lå på sykehuset en to måneders tid. Jeg klarte meg veldig fint! Og tro meg - i dag er de mye flinkere og vet så mye mer enn den gang også (25 år siden), så dette vil nok gå helt fint.
doble<3<3 Skrevet 18. juni 2010 #4 Skrevet 18. juni 2010 Kusina mi fødte nettopp i uke 30 tvillingjenter.. De var selvfølgelig veldig små, ennå mindre enn din er gjerne.. Men det har gått fint med de.. De har ligger på prematur en god stund, med slanger og i kuvøse.. Men ble etter ca to måneder flytta over på det hun kaller "sengestuen", vil tro at det er barsel for det var siste stopp på vei hjem.. Hun forteller det har vært en tøff tid, men at man får mange gode støttespillere rundt seg.. Jeg vet ikke om de er kommet hjem ennå, men hennes egentlige termin var rundt disse dager.. Det er jo absolutt ikke din feil, det må du da ikke tro!! Skriv en melding til meg på mobilen om du vil prate.. Jeg lytter gjerne! Ønsker deg masse lykke til!
madame Mim Skrevet 18. juni 2010 #5 Skrevet 18. juni 2010 sist jeg var gravid fikk jeg premature rier, i uke 22. Ble da innlagt å fikk som deg drypp å lungemodningssprøyter. Livmorhalsen min var i underkant av 2 cm med innvendig åpning. Måtte ligge helt rolig de første dagene, så kunne jeg begynne å røre så smått på meg. Låg vel inne til observasjon i ca 14 dager. Etter jeg kom hjem var det bare å ta livet helt med ro å gjøre minst mulig. Etter at jeg passerteuke 35 begynnte jeg å leve mer som normalt å i uke 37 kom nurke, helt uten noen men. Lykke til
Hvn Skrevet 18. juni 2010 Forfatter #6 Skrevet 18. juni 2010 Takk for svar alle sammen. Jeg var nettopp nede på invendig UL. Livmorhalsen var gått opp igjen til over 2 cm igjen. SÅ nå får jeg lov å dra hjem. Har fått 4 poser med riestoppende drypp og 2 sprøyter til gutten vår. Skal holde meg heeeelt i ro de neste 3 ukene så håper vi at dette går bra allikevell.. Ble vettskremt, men kjenner meg roligere nå..
madame Mim Skrevet 18. juni 2010 #7 Skrevet 18. juni 2010 lykke til, dette går nok bra. Kjedelig å må være så rolig, men det er absolutt verdt det=)
Micha.. Skrevet 18. juni 2010 #8 Skrevet 18. juni 2010 Hei! Jeg fødte i uke 30 med min første. Kom inn med rier og de klarte ikke å stoppe det, men alt gikk fint med barnet selv om det var en tøff tid. Med nummer 2 gikk jeg med smårier fra uke 24 og måtte ta det veeeldig rolig, hun kom i uke 36. Nå med nummer 3 begynnte jeg med smårier i uke 26, og de så for seg en for tidlig fødsel igjen, men jeg har fått noen dråper av en homeøpat som hjelper meg veldig, har omtrent ikke hatt en eneste rie nå på 3 uker og livmorhalsen er lukkets seg igjen. Kanskje du kunne prøvd noe slikt også??
T#3 Skrevet 18. juni 2010 #10 Skrevet 18. juni 2010 Lykke til! Du skal vite det at dette kan du ikke klandre deg selv for! Kroppen er en rar og underlig maskin som ofte "gjør som den vil" uten av vi har noe vi skulle sagt... Pass på deg selv og slapp av så godt du kan! Klem
Maddemor-1 gutt+1 jente:) Skrevet 18. juni 2010 #11 Skrevet 18. juni 2010 For det første så er ikke dette din feil! Så bra at livmorhalsen har blitt lengre igjen da:) Har tenkt mye på deg siden jeg leste at du hadde rier..... Har ikke erfaring selv med prematurt, men ville bare signere de andre her om at nå er gullet ditt såpass stort at om noe skulle skje for tidlig så er oddsene veldig gode. Kjempebra at du i tillegg har gått lungemodningssprøyter! Ønsker deg masse lykke til og ta det heeeeeeelt med ro en stund nå så skal du se at dette går kjempefint:) Klem
Mzzizzy+augustspire <3 Skrevet 18. juni 2010 #12 Skrevet 18. juni 2010 Åh dette var som å lese om meg for to uker siden... Opplevde akkurat det samme som du går igjennom nå, og det er ikke mye gøy.... Jeg har en prematur fødsel bak meg i uke 27, så jeg har vært ekstra oppmerksom på allt mulige tegn med kroppen, så livmorhalsen min var ikke så mye forkortet som din, men jeg hadde rier hvert 6-7 minutt og hadde hatt vannavgang. Og slimproppen gikk like etter jeg hadde snakket med sykehuset og de ba meg komme inn umiddelbart. Kan si deg såpass, DET ER IKKE DIN SKYLD!!!!! Vet det kan kjennes som om verden holder på å rase i hodet på deg, og at tankene surrer på "hva om jeg ikke hadde gjort sånn og sånn" men det er ikke noe du kunne gjort annerledes uansett... Jeg vet kun om prematurt i uke 27, og da veide knøttet 850 gram og var 32 cm lang, og vi var veldig heldige å slapp unna det aller verste av komplikasjoner med han. Og nå er han snart 3 år, frisk som en fisk, og aktiv som en 3 åring skal være Jeg fødte normalt, men kun fordi de ikke rakk å ta ks på meg. Og vi var på sykehuset med han frem til uken før termin dagen Men selv om det finnes solskinn historier om premature babyer som blir født fra uke 28-34, så skal du prise deg lykkelig for hver dag lille gullet ditt holder seg inni magen. Og om gullet ditt skulle komme nå, så er leger og sykepleiere som spesialiserer seg på dette, utrolig flinke i jobben sin og gjør alt for at både babyen din og du skal ha det bra de ukene dere måtte være på sykehuset Krysser fingre og tær for dere, og sender masse god karma deres vei. Hold oss oppdaterte på hvordan dette går videre
Hvn Skrevet 19. juni 2010 Forfatter #13 Skrevet 19. juni 2010 Takk for svar alle sammen. Det hjelper veldig på å lese og få høre om historier i lignende situasjon. Takker for alle gode tanker som kommer vår vei. Det gikk heldigvis veldig bra for denne gang. Jeg fikk komme hjem fra sykehuset i går. Da hadde de gjort alt de kunne for oss og fødselen hadde stoppet helt opp. Det var veldig godt å få komme hjem til egen seng og sin egen plass.. Fødselen kan fortsatt starte når som helst sier de, men hver dag han holder seg i magen er bra. Så jeg tar livet HEEEELT med ro og blir oppvartet 24 timer i døgnet. Tar en dag om gangen nå.. Skal holde dere oppdatert hvis noe mer skjer..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå