Gå til innhold

Har som oftest angst for mye...


Anbefalte innlegg

Skrevet

engster meg ofte for ting som har skjedd, hva som kan skje osv..er det normalt?

Mener selv det kommer av en god del dårlige erfaringer med folk som har vist at de absolutt ikke har vært til å stole på + noen litt stygge situasjoner.

Noen ganger blir jeg veldig usikker - ETTER at jeg har gjort noe som jeg der og da var veldig sikker på....aaargh!

Kan ikke fordra det, føler jeg plager meg selv mer enn at det gjør noe nytte.

Noen tips til hva jeg kan gjøre som vil gjøre det enklere i hverdagen?

Fungerer faktisk som normalt tross alt.

Vurderer å bytte jobb/avdeling nettopp pga en sjef som aldri vil være fornøyd med hva enn jeg gjør + er veldig arrogant - tror faktisk det er personlig på den måten at han rett og slett ikke liker meg. Tenker at jeg må komme meg bort i fra slike folk, så kanskje jeg hadde litt økt trivsel.

Vennligst kom med noen svar som kan være til hjelp eller snakk av erfaring!

 

 

 

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg har det også sånn, overtenker situasjoner i ettertid.

Jeg er redd for å ha blitt misforstått i en samtale eller melding f.eks, og tenker på det lenge etterpå.

 

Jeg har hatt noen opplevelser som ung/ungdom som har satt sitt preg hos meg, mennesker jeg oppdaga jeg ikke kunne stole på alikevel og svik.

Jeg var en person som trodde det beste om mennesker til det motsatte var bevist, men etter erfaringer så tror jeg ikke at jeg kan stole på at det mennesker sier til meg faktisk er det de mener.

 

Har også hatt endel fysisk sykdom som gjør noe med psyken min til slutt, mister helt troa på at jeg med mine skavanker kan være god til noe eller få til det jeg vil.

 

Så til hva som har hjulpet meg, skjer det ting jeg angrer på prøver jeg å forklare bedre der og da.

Begynner jeg å overtenke en samtale så ler jeg inni meg og tenker at mye skjer nok i mellomtden og dette blir glemt.

Jeg presser meg inn i situasjoner jeg egentlig ikke vil være i, kun for mestringsfølelse, og innser sakte men sikkert at de aller aller fleste vil meg vel og at jeg klarer mer enn jeg tror.

 

Nå trives jeg på jobben min da, og det er en viktig del til at jeg føler ting går bedre, så om du har sjansen så er det ikke sikkert det er så dumt å bytte jobb hvis du mistrives.

 

Veit ikke om dette kan hjelpe deg, men det er min erfaring og du er ikke alene om å tenke sånn som du gjør

Skrevet

Jeg trives vanligvis i jobben min...hadde det bare ikke vært for den drittsekken av en sjef jeg har. Han er kun slik mot de han ikke liker - veldig på trynefaktor. (Det var en tidligere sjef som ansatte meg).

Hjelper ikke på at det er et mannsdominert i min avdeling heller.

Jeg blir så sykt irritert på meg selv også, for tidligere har jeg alltid vært veldig selvsikker og hatt tro på meg selv.

Nå blir jeg i tvil om alt jeg har gjort og overanalyserer hva folk kan tenke om ditt og datt...og hva jeg burde ha gjort annerledes!

Får ofte ikke sove om kveldene nettopp pga dette... :-S

Ikke meningen å sutre, men vurderer snart å gå til psykolog, føler jeg terroriserer meg selv psykisk med alle disse tankene.

Skrevet

På meg høres det ut som om det er sjefen som skaper dine største problemer, siden han bryter ned den troa du hadde på deg selv.

 

Tror kanskje jeg hadde manna meg opp (teit uttrykk med tanke på at du jobber i en mannsdominert avd) og tatt en prat med sjefen.

Kan skje to ting, han innser hva han gjør og at dette ikke er positivt for jobben du gjør eller så blir du sykemeldt eller slutter.

 

Noen ganger så setter man seg i respekt ved å si ifra direkte, hadde en sjef som var sånn, han var snillest med de som viste at de ikke godtok dritt, noe jeg mener er feil lederstil, men kom meg nå gjennom jobben på den måten...

Skrevet

Jeg har gitt ham beskjed direkte om ting han har gjort som jeg absolutt ikke har godtatt.

Han oppfører seg likevel som en drittsekk...

Mener du at jeg skal ta et møte med ham å si direkte hvordan jeg føler ting er?

Problemet er og at jeg blir faktisk så sykt usikker av denne fyren - noe jeg ikke er med andre folk!

HI

Skrevet

Er litt vanskelig å si hva som er lurt siden jeg ikke kjenner denne sjefen og vet hvordan han er, kan slå ut på så mange måter, kan jo også bli værre.

 

Er det ingen andre på jobben din du kan snakke med, verneombud f.eks?

Skrevet

Har HR, men greier ikke å se på henne som en nøytral person i denne sammenheng..siden dette er også hennes leder.

Kanskje jeg må "manne" meg opp å ta et møte med ham....

Beskrivelse av fyren: selger-type, arrogant, er hyggelig når det er ting han er ute etter, f.eks noe han trenger.

Ville du ha gjort det?

Skrevet

Hvis du føler at dette ødelegger såpass mye for deg at det ikke kan bli værre ville jeg nok ha gjort det.

Jeg har til nå ikke fått det dårligere i noen sammenheng ved å være ærlig med hvordan jeg føler en situasjon, så lenge jeg tar ting opp på en saklig måte og ikke blir sint, heller viser litt følelser.

Skrevet

Greier fint å holde meg rolig, tror jeg bør skrive ned noen punkter slik at jeg ikke glemmer hva jeg vil si til ham.

Er heldigivs hjemme i perm nå....skal tilbake om noen måneder.

 

Takk for råd!!

 

 

HI

 

 

 

 

Skrevet

Bare hyggelig, og kan jo håpe at det ikke er så ille som du tror det blir når du kommer tilbake da.

Hormoner hjelper jo ikke på :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...