Har jeg virkelig ikke krav på noen ting??

[Anonym bruker]

Gooddam! Det er nesten så jeg går fra mannen bare for å gå overgangsstønad når jeg hører hvor mye den er på!

 

Jeg ble gravid i slutte av studiene og rakk derfor ikke å opparbeide meg rett på permisjonspenger. Greit nok siden lånekassa stilte med sitt.

 

Nå har jeg gått hjemme i to år, og har startet jobbsøkingen. Mini har nettopp begynt i barnehage og kontantstøtta (som jeg har levd på, i tillegg til barnetrygden, har forsvunnet) og blitt erstattet med en barnehageregning.

 

Jeg får altså kun 970 kroner i måneden.

 

Heldigvis jobber mannen og tjener greit, ellers aner jeg ikke hva jeg skulle gjort!

 

 

Men altså; har jeg ikke krav på noe som helst? Overhode? Finnes det er smutthull jeg ikke har fått med meg?

 

 

[Anonym bruker]

Nei.

[Anonym bruker]

Det kan da virkelig ikke komme som en overraskelse på deg? Hvorfor skal du ha krav på mer? Du vil ha penger for å gå hjemme mens ungen er i barnehagen? He he. Hvem vil ikke ha betalt for å ikke gjøre noe?

 

 

 

[Gjest ->>-]

Nei. Ingenting.

 

[Anonym bruker]

Intensiver jobbjakten og innse at du/dere er ansvarlige for selv å tjene til livets opphold. Ikke vær så forbanna fokusert på hvordan suge penger ut av statskassa, prøv å ha litt stolthet!

[Anonym bruker]

Hvor mye kunne du tenke deg i betaling for å gjøre ingenting?

[Anonym bruker]

Om du syns dere har dårlig råd var det en dum ide å vente 2 år med jobb søking.. det finnes jo dagmammaer..

[Anonym bruker]

Jeg ville mye heller levd sammen med pappa`n til barnet og jeg skulle ønske for alt i verden at han ikke hadde byttet oss bort. Overgangsstønaden kan aldri kompansere for det uansett hvor mye penger det er snakk om.

 

Hilsen alenemor som jobber og som ikke mottar os

[Anonym bruker]

Dessverre har du nok ikke krav på noen spesifikk stønad. Du må eventuelt henvende deg til nav for å få sosialhjelp. Da blir det foretatt en vurdering av deres totaløkonomi, og om du/dere kan ha krav på noe der.

 

Anbefaler deg å ta kontakt med vikarbyråer hvis det er det der du bor, slik at du kanskje får litt å sysle med mens du søker jobber

 

Lykke til!!!

[Anonym bruker]

Det er jo det alenemødre gjør...

[Anonym bruker]

eehhh... flytter du fra mannen og skal leve på overgangsstønad, så tror jeg du skal vurdere tanken en gang til før du flytter. Husk at en enslig forsørger ikke har en mann som kommer hjem med sin lønningspose.....

 

Og 12 000 ....... er det det din mann kommer hjem med hver måned?

 

jaja....... HAHAHA.....

[Anonym bruker]

Nei, er vel egentlig klar over det.

 

Nå er jeg aktiv arbeidssøkende, og forhåpentligvis ikke så alt for lenge - så det er ikke akkurat sånn at jeg går hjemme og driver dank og vil ha støtte for det. Det er heller det at det burde vært en slags støtteordning for oss (for det er mange av oss) som havner mellom barken og veden; blir gravide i slutten av utdannelsen uten å rekke å opparbeide seg rett på fødselspenger eller arbeidsledighetstrygd.

 

 

Jeg mener; det finnes jo støtteordninger for alt mulig annet - overgangsstønaden er jo overveldende, f.eks.

 

 

[Anonym bruker]

Noen jobber Dustehue..

[Anonym bruker]

Jeg vet jo at noen jobber da. Likevel finnes det utrolig mange som bare går hjemme, får OS og har barnet i bhg.

[Anonym bruker]

Hoho, mange rare folk her altså

 

Mulig sarkasmen ikke kom helt til sin rett på innlegget mitt, men _nei_!, for all del. Jeg går selvfølgelig ikke fra mannen min for å få overgangsstønad. Leste akkurat et innlegg her om os og ble litt satt ut over hvor mye den er på. Det var vel heller for å sette fingeren på hvor mange (og store) støtteordninger som faktisk finnes der ute. MANGE som er mindre velfortjente og alt for slappe også, spør du meg.

 

Og det er vel heller ikke snakk om å suge penger ut av staten - i hvertfall ikke over en lang periode - for det er jeg helt i mot selv! Men jeg har studert i mange år, og kommer til å arbeide og betale skatt i vanvittig mange år fremover. I denne lille perioden hvor jeg venter på å få en ansettelse, hvor jeg (vi) har like mange utgifter som de med 2 fulle inntekter, så hadde det vært FLOTT med en støtteordning (a. la kontantstøtte) for å få hjelp til bl.a barnehageregninga.

 

Vi klarer oss, for all del, men det er på nippet. Mannen tjener helt ok, og tar seg av de store regningene, mens jeg står for matinnkjøp, klær, osv - og det er nok her vi kommer til å merke det den kommende tiden.

 

 

Så - les det hvordan du vil.

[Gjest ->>-]

Overgangsstønaden er hvafforno..?

 

Du behøver jo ingen stønad. Du forsørges av din partner. Dine barn forsørges av din partner. Om din partner hadde hatt urimelig lav inntekt, ville dere kunne fått supplement fra bostøtte og sosialstønad.

 

Hadde du vært alene, ville du behøvd støtte all den tid du ikke har inntekt. Det samme ville eventuelle barn som bodde hos deg.

 

Det er da logisk nok.

 

(PS: Det finnes en ordning for slike som deg. Lånekassen anbefaler at man søker seg inn på videre studier om man blir gravid siste studieår, og dermed kvalifiserer til fødselsstipend. Det ville jo ikke gjort noen forskjell utover de noenogførti ukene man får slikt, da).

[Anonym bruker]

De fleste familier som har en forelder gående hjemme har barna hjemme også. Det er ganske råflott å skulle få hjelp til å betale barnehagen når du faktisk kan ha barnet hjemme med deg.

[Anonym bruker]

Jadda jadda, jeg vet det - dette var kun et spørsmål om noen visste om et smutthull for oss som havner mellom barken og veden.

 

Det er jo snakk om at vi føder for sent, skal gjøre oss ferdig med utdannelse og da også helst jobbe noen år først. Men det er jo virkelig ikke rart når systemet er lagt opp slik.

 

Og ja - jeg søkte meg videre og fikk støtte fra lånekassa i ett år. Jeg har gått hjemme i ett år ekstra - med kontantstøtte.

[Anonym bruker]

Det er bare noen ytterst få som gjør det, de aller fleste alenemødre forsørger seg selv om barna sine.

[Gjest ->>-]

Ehm, ja... Hva er det da egentlig du klager over? Du fikk fødselspenger, du har fått penger for å være hjemmeværende, nå vil du gjerne ha penger for å være hjemmeværende litt til..?

 

Jeg kan ikke helt se at du har havnet mellom barken og veden. Du må skaffe deg en jobb. Du kan eventuelt velge å studere mer eller gå hjemme med kontantstøtte lenger dersom barnet er ungt nok til det.

[Anonym bruker]

Høres ut som du har fått ektrastøtte nok, et helt år ekstra hjemme med støtte fra staten. Er ikke det flott, er du ikke glad for at du bor i et land som gjør det mulig?

[Anonym bruker]

Overgangsstønaden er ikke akkurat "overveldende".

 

Poenget er at din familie HAR en inntekt. Alenemødre har ingen andre enn seg selv.

 

Men om, du er så misunnelig på alenemødre så er det ingen som hindrer deg i å bli det. Mulig du vil tenke litt anderledes etter noen måneder med alt ansvaret...

 

Hilsen ei som har vært alenemor i mange år, men som ikke lengre er det - heldigvis.

[Anonym bruker]

Men du HAR jo fått stønader i massevis i to hele år!!! Alenemødre har riktignok tre år på seg, emn like fullt må de pelle ræva si ut og skaffe seg jobb, akkurat som du må.

[Anonym bruker]

Det er jeg egentlig helt enig i!

 

Barnet er i barnehage kun noen få timer annen hver dag, selv om vi har full plass siden jeg forhåpentligvis snart skal begynne å jobbe.

 

Barnet begynte i bh for 2 uker siden, samtidig som jeg startet jobbsøking, så dette er ikke en situasjon som har pågått særlig lenge.

 

Jeg skulle mer enn gjerne gått hjemme sammen med barnet i enda ett år, med kontantstøtte, men jeg merker nå som barnet nærmer seg 2 år at det trenger mer enn jeg kan tilby (leke med andre barn) og jeg trenger å være meg, og ikke bare mamma. Samt ikke minst; få brukt utdannelsen min!

 

Så dette er ikke snakk om å få støtte til å henge hjemme og gjøre ikkeno mens minsten har lange dager i barnehagen. Dette er snakk om hjelp de få ukene/mnd det tar før jeg kommer ut i jobb.

 

Men jeg har skjønt (og har vel alltids visst) at når man ikke rekker å komme ut i arbeid før barn, så har man heller ikke krav på noe.

 

Vi skal alltids klare oss denne lille perioden. Mye fuss for et lite spørsmål. (Ville heller brukt den negative energien på å hakke på de som er sykemeldte med særdeles dårlig grunnlag over en særdeles lang periode.)

 

Takk for meg!

 

 

[Anonym bruker]

Begynte du å søke jobber da barnet begynte i barnehage? Litt seint, ikke sant...

 

Jeg ble uplanlagt gravid mot slutten av studiene mine, for ti år siden. Sjekket reglene og valgte å ta en pause og skaffet meg en rekke korte vikariater og engasjemter - totalt 6 om jeg ikke husker feil. Fikk i alle fall helt OK fødselspenger og gjorde ferdig studiene rett etter permisjonen. Det hadde kanskje vært en tanke å gjøre det slik i stedet? Reglene har ikke endret seg på mange år, de er velkjente.