Jump to content
Sign in to follow this  
Mari_83

Dette med å fortelle nyheten :)

Recommended Posts

Mari_83

Hei! Jeg er i dag 5+5 på vei med mitt første barn. Dette var ikke planlagt (gikk faktisk på p-piller!), men uansett så er samboer og jeg lykkelige for dette :)

Det er bare det at jeg lurer på hvor lenge dere andre venter med å fortelle den gledlige nyheten til nærmeste familie?? Vet jo at man først er over den største kneika etter 12 uker, men dagene går jo såååå sakte, og man ønsker jo bare å dele dette med alle!!

Er jo mulig å kun fortelle de aller nærmeste, også vente med venner, arbeidsgiver, naboer osv til man er 12 uker eller?

Hva synes dere, og hvor lenge venter/ventet dere?

Hilsen meg :)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Not a quitter ♥ mamma til to♥

på jobb er det noen som vet det fordi jeg har vært så kvalm og løpt til og fra lege pga blødninger. Privat er det bare et par venninner som vet noe enda fordi de har fulgt meg gjennom alt med prøving, SA og nå dette svangerskapet. Vi kommer ikke til å fortelle familien noe før vi kommer over disse magiske 12. Har en storebror som skal få beskjeden først.

Share this post


Link to post
Share on other sites
TrymTroll

vel saken er vel det at det er kjipt å måtte fortelle hele verden at det gikk galt....

men de nærmeste og de du uansett vil ha rundt deg, hvis det skulle skje er jo ok å fortelle det til...!

Jeg selv fortalte det når jeg var bare 6 uker på vei... og måtte desverre fortelle alle at jeg hadde fått blødninger...

Men nå har jeg jo mange rundt meg til støtte, og det er egentlig bare godt :)

syntes du skal si det til akkuratt den du vil jeg :)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Fru Mo med gutt nummer to!

Hei!

 

Med førstemann fortalte vi det til de nærmeste veldig fort. Syntes det var helt uutholdelig å vente 12 uker når dette var det eneste vi tenkte på. Denne gangen håper vi å kunne holde det hemmelig litt lenger, men har noen få vi kommer til å si det til (min nærmeste venninne og mine søstre, som alle har vet at vi har begynt å prøve på nummer to og som vi er sikre på at ikke sier det videre.) Kommer ikke til å si det til foreldrene våres med det første, da vi erfarte forrige gang at de stolte bestemødrene bare hadde MÅTTET si det til den og den, noe som endte med at mannen min ble gratulert av frisøren sin (som ikke er noen bekjent av oss) med at han skulle bli pappa da jeg bare var en sju-åtte uker på vei...

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

hahahaha-måtte le av den siste her,kjenner meg sån igjen!

herleg-nei vi får nok vente litt til.

er sjølv 6+3

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Det er vel noe med å ha kontroll på hvor mange som vet, i tilfelle det går galt. Har vært gjennom den runden med kontrabeskjeder. Å bli gratulert etter SA er trist, og pinlig for den som gratulerer. Men det er fint å fortelle det til noen få som er til å stole på ganske tidlig, så man har noen å dele med, det er tross alt en god nyhet og noe man går og tenker på hele tiden. Jeg vil ikke fortelle det til foreldrene mine helt ennå, litt fordi de skal slippe å bekymre seg. Men nå er jeg så kvalm og snart møtes vi, må kanskje si det da.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Junifrue

Vi har fortalt det til de kommende besteforeldre, hans søsken og våre nærmeste venner. Siden jeg hadde et par uker der jeg var ekstremt sliten og trøtt og dermed trengte ekstra støtte på jobben vet noen av kollegaene mine det også. Er nå 7-8 uker på vei (jeg og legen er uenige). Hadde egentlig tenkt å vente til 12 uker, men jeg er så utrolig dårlig til å holde på sånt, så tar det bare en dag av gangen;)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Heidi Hopp

Jeg tenker at jeg må fortelle det til sjefen min ganske raskt. Jeg har allerede en del symptomer, og han må fikse hjemmekontor til meg om jeg skal få gjort jobben min skikkelig.

 

Venner er vanskelig, for alle kommer til å gjette på det når de ser at jeg ikke drikker alkophol og bare spiser gjennomstekt kjøtt i sommerferien.

Jeg har ikke lyst til å finne på hvite løgner bare for å dekke over det...

Share this post


Link to post
Share on other sites
nr2erpåveg

Helt enig i at det er jo på mat og drikke folk vil merke det først.. Så nå har jeg nettopp måttet sagt det til min svigerinne, selv om jeg bare er 7 uker på veg, for i morgen er vi bedt på stor sommerfest der det står spekemat på menyen. Så da får vi se hvor mange andre som legger merke til at jeg har med egen mat.. Kipe greier. Kunne gjerne beholdt hemmeligheten leeeeenge:)

Share this post


Link to post
Share on other sites
CI82

Jeg har ikke vært noe flink til å holde det hemmelig, men vi var enige om at vi skulle si det hvis det var naturlig. Er invitert på endel fester framover og gidder ikke å late som om jeg drikker alkohol osv. Jeg er ca 6 uker på vei. Har sagt det til de nærmeste vennene, min pappa og sjefen. Sier til alle at det er tidlig og usikkert og alt kan skje, men er jo uansett kjipt hvis det går galt og man må fortelle det. Men som en annen skrev her, er det jo fint med støtte fra de nærmeste hvis noe skjer.

Share this post


Link to post
Share on other sites
februargutt2011

Jeg er bare 5+2 og har fortalt det til mine aller nærmeste venner og familie .alle vet også hvor tidlig det er. Synes det et bedre å kunne dele det med noen istedenfor å oppføre meg rart. Alle merker jo at det er noe på gang. Dessuten,hvis noe går galt har jeg ikke noe imot å få litt støtte fra dem.

Jeg har dessuten lest i flere bøker at dette med å vente til de første 12 uken er over sannsynligvis ikke er nødvendig og at det er litt sånn fra gammelt av. Men så er det også opp til hver enkelt når man vil si det. Grunnen til us jeg sa det er fordi jeg var både lettere skremt og alt på en gang og trengte noen å rådføre meg med.

Min tidligere bestevenninne ventet til hun var over 12 uker med å fortelle meg det begge gangene. Det synes jeg nesten var litt sårende, vi delte jo alltid på hemmeligheter. En ting er om man har en historie med flere SA bål seg, då hadde jeg forstått det.. men er man frisk og sunn ...så ser jeg ikke problemet altså.

Share this post


Link to post
Share on other sites
februargutt2011

Mente ikke SA bål seg , men BAK seg.:)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Jeg fant ut at jeg var gravid for 2 dager siden. jeg har selv regnet ut at jeg er ca 6 uker på vei. Samme dagen skulle jeg på Sommerfest med jobben min. Mine kollegaer vet at jeg liker å ta den ut når jeg er på fest og vin flaska blir alltid tom. Men denne gangen måtte jeg være litt lur, fordi jeg ville ikke at mine kollegaer skulle finne d ut enda. Så jeg kjøpte meg en flaske alkoholfri vin og tømte over på en annen flaske. Jeg skåla og kosa meg sammen med de andre og de ante ingen ting. hihi. Litt morsomt. Jeg liker at jeg og samboeren min har en hemlighet for oss selv. Men jeg blir sikkert avslørt hvis kvalmen kommer :D Lykke til alle sammen

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Snellamedto

Jeg er 8+3 og sliter veldig med å holde tett ;-) Har sagt det til mamma, pga jeg var så fryktelig dårlig og trenge sårt litt mammaomsorg, og bestevenninna mi, pga jeg ble ferska når jeg testa positivt samme dag som vi egentlig skulle på fylla sammen.

 

Viskal si det til søstra mi neste uke, og foreldrene og broren hans + en blivende oldefar når jeg er 10+3 (skal i bursdagsselskap og syns det er ok på det tidspunktet). Skulle gjerne fortalt det til en annen venninne og, men synes det er mest rettferdig at familien får vite det først, siden det er første gang for alle sammen (første gang for oss, for besteforeldrene og for alle onkler og tanter) :-) Spennende!!! Gleder meg fryktelig til 12 uker er over og jeg kan sprade rundt gravid og lykkelig helt åpenlyst, og ikke skjule kvalmen og late som ingenting, som jeg gjør nå.. Heh. (heldigvis slipper jeg kolleger med mistanke pga er lærer, så det er ferie nå, pjuuuh!)

 

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Forrige gang fortalte vi det da spiren var 6 uker gammel Det angrer jeg veldig på ettersom jeg mistet det noen uker senere. Nå har jeg kun fortalt det på jobb siden jeg er sykemeldt pga oppkast og total utmattelse. Og til ei venninne. Men jeg snakker ikke mye om det. Er redd for å miste denne gangen og så jeg merker at jeg faktisk ikke har lyst til å fortelle det fordi det var så fælt å fortelle alle sist at jeg mista. Alle skal syntes så synd på deg, vise så mye medfølelse osv. Men ingen av de vet hvordan jeg har det eller hvordan jeg fler det, så denne gangen forteller jeg det ikke fr magen begynner å syntes.

Men ingen er like, så du må jo bare fortelle det når du mener det er rett for deg :)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Mari_83

Godt det ikke bare er meg som sliter litt med å holde på hemmligheten ;) Har fortalt det til sjefen, svigerinne og nærmeste venninne, kun de som vet om det foreløpig. Men, var på tidlig UL i dag og så hjerteslag, så er mer positiv og krysser alt jeg har for at spiren skal vokse opp :) Jeg kommer nok til og fortelle det til min far neste mandag (da er jeg 8+2) før han drar på ferie, for vil at han skal vite det før alle andre. Vi skal nemlig på ferie med to vennepar når jeg er 11+2 så da må jeg pent nødt til å fortelle det til dem, for de kommer til å sjønne det uansett siden jeg vanligvis er veldig glad i et glass vin.

Lykke til alle sammen :)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
Sign in to follow this  

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...