Trist og lei :(

[Anonym bruker]

Vet ikke hvor jeg vil med dette innlegget, men er blitt veldig lei og trist i det siste på grunn av det som skjer på kjærlighetsfronten her.

Jeg har fått min første kjæreste da jeg var 20 år, og ble samboer med ham. Vi fikk barn sammen, og jeg valgte å flytte noen år etterpå grunnet utroskap og null respekt fra mannen. Det viste seg at han ble sammen med meg fordi jeg var fra en god familie, hadde gode utsikter for å ta høyere utdanning og få en bra betalt jobb, og at jeg var ganske pen som 19-åring. Det at han aldri har vært forelsket i meg, har han fortalt til blant annet sine foreldre og noen av de felles vennene, mange måneder før jeg gjorde det slutt.

Nå har jeg vært singel i 2 år. Prøvde å date litt, møte menn osv... Når det gjelder nettdating, så tar som regel jeg kontakt, og vi prater litt, men interessen fra mannens side dabber av ganske fort. Har avtalt å møte menn på date flere ganger, og de avlyste i siste liten.

Når jeg treffer noen, dater litt, så blir jeg fort fortalt at de ikke er interessert i noe seriøst. Ikke alltid man er interessert i sex en gang. Og kort tid etter det finner de seg en dame som de enten blir fast sammen med, eller flytter sammen med. Har vært borti slik 2-3 ganger i mitt liv, at en mann har behandlet meg som dronning, kost og pratet med meg, sovet tett inntil meg for så å kutte ut kontakten, dvs. han mente ikke noe med oppførselen sin.

Nå er jeg straks 30 år og har aldri hatt noen som har brydd seg om meg. Jeg setter pris på kjærlighet fra barna, og elsker dem over alt på jord. Likevel synes jeg at det ikke er nok. Når jeg må legge meg alene om kvelden, ingen som holder rundt meg, ingen som prater med meg, så er jeg noen ganger så lei meg at jeg skulle ønske jeg ikke eksisterte. For et par måneder siden har jeg gitt opp alt som heter menn, fordi ingen vil ha noe med meg å gjøre likevel... Har forberedt meg på resten av livet alene, selv om det er en helt forferdelig tanke.

Noen som har vært borti noe lignende?

[Anonym bruker]

Tror nok ikke du er alene om å føle det slik..Bare vent, så dukker drømmeprinsen opp;-)

Trøsteklem

[Anonym bruker]

Er bare sånn at alle rundt meg, både alenemødre, og de uten barn, får kjærester, samboere eller ihvertfall langvarige flørter. Jeg kan ikke si at jeg er stygg, er normalt pen i ansiktet, slank og kan prate om mye. Begynner likevel å føle meg verdiløs og udugelig, når ingen vil ta i meg med ildtang Og bare kutter kontakten, har ikke en gang baller nok til å si at de ikke er interessert.

HI

[Rampongi]

Uff kjære deg. Jeg skjønner at du må føle deg veldig lite attraktiv og får lite selvtillitt av sånt.

Jeg har ingen andre råd enn å prøve å slappe av, ta sommern som den kommer.

Kos deg ungene og skap en litt annerledes historie om deg selv; istedet for at du er ensom og alene og lite attraktiv, så fokuser på at du er en sterk jente som faktisk ikke gidda å bruke livet ditt på en mann som ikke elsket deg.

Istedet for å tenke at du er ensom og alene, så er du verdens beste mamma, som faktisk greier å være alene med dem og det er respektfullt nok i seg selv. Skriv ned noen ting du har vært flink til hver dag og les over listen når uka er omme. I dag har du vært flink til å koke kaffe feks, eller luka ugress eller vært en god venn for noen.. hva som helst, bare det er positivt.

Øv deg på å vær rett i ryggen og lat som om du er dronninga på haugen. Gi deg selv en klapp på skulda og litt etter litt, så tenker du litt mer positivt, får en gladere "attitude" og plutselig dukker selveste manne-mannen opp, pga av din fantastiske utstråling!

 

sier ikke at du ikke er positiv fra før, men vi kan vel alle trenge litt postivit påfyll og ikke minst bli enda gladere i oss selv!

 

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar Det kan hende at mitt problem er at jeg har vært lite positiv i det siste. Har vært en del syk, sliten (har full jobb, hus og barn), og har hørt fra en del bekjente at det er bare blide damer som smiler 24/7 menn er interessert i. Jeg har aldri vært sånn hoppende glad person, er mer stille og tankefull, men det er min natur. Hvis folk spør meg om en tjeneste, inviterer på besøk eller vil skravle i telefonen, så er det aldri nei å få fra meg. Prøver å være så sosial som overhode mulig. Men jeg er dessverre sånn som ikke er skapt for å være alene. Trenger sårt menneskelig kontakt, en klem, en å holde rundt osv...

HI

[Anonym bruker]

Nettdating kan være en grei måte å møte folk på, men det kan også være knusende for selvtilliten.

Det har blitt litt for lettvint å være overfladisk, og ikke ta seg tid til å bli kjent med en person før man går videre.

Det at de finner andre etterpå trenger ikke å bety at du er noe dårligere catch, men kanskje du er litt vanskeligere å bli ordentlig kjent med...

 

Og det er jo bare fint at du får luket ut de som bare er ute etter sex, de er i alle fall ikke noe å ha på.

 

Enig i rådet om at du bare skal nyte sommeren med barna, tenk på at det er mange 30-åringer som lengter etter det du har, ubetinget kjærlighet fra barn de har vært så heldige å få.

[Anonym bruker]

Hei, HI.

 

Jeg vil også bare si at jeg er 30 år, og har heller aldri hatt noen som har brydd seg om meg.

 

Jeg er pen, smart, morsom, omsorgsfull og oppegående. Men jeg har opplevd mye fælt og har fått veldig dårlig selvtillit pga det, og søker meg derfor mot feil type mennesker.

 

Men jeg jobber med selvtilliten, og håper jeg får snudd mønsteret snart. For jeg også er en sånn som nesten ikke overlever uten nærhet, og nå har jeg vært singel i flere år. Men jeg har vært singel med vilje, for å få tid til å jobbe med meg selv. Håper det hjelper.

 

Er også ofte lei meg, slik som deg.

 

Lykke til.