Det sosiale liv

[Anonym bruker]

Jeg er ekstremt sosial, mens mannen min er det ikke...Merker at det til tider kan gå utover meg at han ikke gidder å bli med på ting. Han gidder ikke prøve en gang. grr, blir litt oppgitt av det. Tidligere har jeg bare tenkt at vi er forskjellige, men nå begynner jeg å bli lei av det. Flere som har det slik?

[Anonym bruker]

Jeg var sammen med en sofasliter som kun ville være hjemme, se tv og sløve.

 

Vi er ikke sammen nå lengre

[trollmamma]

Sånn her i heimen også. Og det er supert hehe. Ein av oss må jo være heime, så da blir han heime da siden han liker det best, så kan eg dra ut og være sosial, dra på trening ol.

 

Men han blir med på sosiale ting som par av og til da, og heim til kompiser og jamme litt i ny og ne. Han er sosial på ein anna og litt mindre måte enn meg.

[Anonym bruker]

HI

annen min drar aldrig til kompiser og er veldig glad i å sitte forran pc'n..Er lei av å sitte i sofaen hver kveld. Kanskje jeg rett og slett skal begynne å finne på ting selv, bryte mønsteret. Vært gift med mannen min i maaaange år og er glad i han. Men, merket i det siste at jeg vil "mer" enn han. Uff, føler meg slem nå..

[Anonym bruker]

HI-igjen

Dessuten er han utrolig treg til å finne på ting med ungene.. Skal liksom gå etter hans premisser. Unger er unger, man må være litt kreativ tenker jeg da. Ungene har klaget over at pappa er ofte bare sur og aldrig vil leke med dem..Har sagt det til han. Skjerper seg den dagen også er det på'n igjen.

Glad jeg er anonym nå..

[trollmamma]

Nei, du skal ikkje føle deg slem, det er ditt liv.

 

Har du snakka med han om det?

Det er viktig å akseptere kvarandres forskjeller.

 

Hjå oss så gagner det jo mannen også at eg får være litt sosial. Eg får så mykje energi av det og blir så mykje gladere og sprekere når eg får sosialisert meg litt. Skal eg berre gå heime, så blir eg sur og irritabel.

[Anonym bruker]

HI

Må legge til at jg har gått ned masse i vekt. Merker at det er derfor jeg har blitt mer trygg på meg selv, og dermed mer sosial. Så mannen min har ikke forandret seg med årene, men jeg har..

Noen ganger vurderer jeg å gå i fra han, men jeg er ikke sterk nok til det. Er jo såååå forbaska glad i han også. grrrr-føler meg som ei hormonell hurpe.

En annen ting er at vi ar to nydelige barn sammen.

Hvis jeg velger å gå i fra han vil nok både han og mange tro at nå skal jeg begynne å "leve" siden jeg er blitt tynnere. Har overhodet ikke tenkt på å andre menn!!!!!Og det kunne ikke falt meg inn heller, er ikke derfor jeg er så lei av at mannen min ikke er så sosial som jeg begynte med inledningsvis.

Kan vel ikke gå i fra mannen min fordi han er "treg" hller vel??!!Må legge til at han er til å stole 100% på, gavmild, glad i meg, rolig, flink med jobben sin, flink til husarbeid(innimellom),flink med økonomi, i det hele tatt en veldig "fornuftig" mann. Så hva pokker klager jeg for???!!

 

[Anonym bruker]

Tror nok mange vil tro du er blitt "bedre" pga vektnedgang.

Klisjè.

Selv om du sier det ikke er derfor og jeg tror deg.