Anonym bruker Skrevet 16. juni 2010 #1 Skrevet 16. juni 2010 Jeg mister hovedomsorgen til sønnen min, snart 3år. Faren får han. Er det flere som er kommet i samme situasjon? Med at bv har bestemt at bf skal få hovedomsorgen? Jeg er 26år, singel, ingen jobb, ingen studier... Deprimert. Hvordan kommer dere igjennom dagen uten barnet?
Anonym bruker Skrevet 16. juni 2010 #2 Skrevet 16. juni 2010 Hvorfor er barnevernet innblandet i en barnefordelingssak?
Anonym bruker Skrevet 16. juni 2010 #3 Skrevet 16. juni 2010 Det jeg ville gjort om jeg var deg var å enten utdanne meg eller finne meg jobb så kjapt som mulig. Verken du eller barnet fortjener at du blir deprimert. Du må kun se på det positive med samvær med barnet, du får masse fritid, du kan kose deg ekstra når du først har barnet osv. Det nytter ikke å grave seg ned i tunge følelser. Det er nok sikkert en grunn til at du mister hovedomsorgen, å hva med å ta tak i akkurat den grunnen først? Det skal mye til for at man mister omsorgen for barnet sitt.
Anonym bruker Skrevet 16. juni 2010 #4 Skrevet 16. juni 2010 Hei! Jeg har ikke vert i samme situasjon, men jeg synes jo synd på deg og jeg har en søster som har vert gjennom det samme. Prøv og se positivt på det, i den forstand at du nå kan tenke på deg selv og jobbe med dine problemer så du kan komme deg opp og frem! Nå har du sjangsen på og rette opp livet ditt og problemene og gi barnet ditt en fremtid både med mor og far. At far har hovedomsorgen nå, betyr ikke at han skal ha den hele livet ;-) Ønsker deg alt lykke til!
Anonym bruker Skrevet 16. juni 2010 #5 Skrevet 16. juni 2010 Hei:) Jeg har en sønn som blir 3 år i år. Omsorgen er ikke tildelt faren, men mine foreldre. Det er ikke permanent, men foreløpig. Er barnevernet som har bestemt her også. Og jeg prøver aller helst å se så positivt som mulig på det. Det er til hjelp for deg. Selvom det sikkert virker håpløst, er det fordi du trenger hjelp. Får du ha barnet noe alene? Jeg kjenner jo ikke til historien din. Er det bare fordi du er deprimert? Du er så absolutt garantert en super mamma - ikke ha dårlig samvittighet for det. Du er moren til barnet ditt, og ingen andre!
Anonym bruker Skrevet 16. juni 2010 #7 Skrevet 16. juni 2010 Det er masse bekymringsmeldinger som barnehagen har sendt. Jeg har dessverre ikke mye mer og skrive, er i sjokk regner jeg med... HI
Anonym bruker Skrevet 16. juni 2010 #8 Skrevet 16. juni 2010 Hvordan kan du si at hun er absolutt garanter en super mamma? Var hun det, ville hun vel ikke mistet omsorgen!
Anonym bruker Skrevet 16. juni 2010 #9 Skrevet 16. juni 2010 man kan miste omsorgen selv om man er en god mor, så lenge far er bedre. men når det faktisk blir bestemt av barnevernet så sår jeg tvil til hi mammarolle.
Rampongi Skrevet 16. juni 2010 #10 Skrevet 16. juni 2010 Jeg kan ingenting om dette, men regner med at det er gjort for en grunn. Den grunnen tar du tak i og ordner opp i. Nå har du masse tid å bruke på å rydde opp i problemet og starte på ny frisk. Som andre skriver her; det er ikke sånn at sønnen blir borte for resten av livet, men selvfølgelig skjønner jeg at du må være helt knust. Bruk noen dager på å sørge og kos deg med gutten. Sørg for at dere får noen ordentlig kosestunder både nå og når dere skal treffes etter at han flytter. Bruk tiden godt til å finne deg jobb/utdanning og evn hjelp. Masse lykke til!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå