Lær meg å holde kjeft noen!!

[Verbena]

Hvis ikke så tror jeg at jeg kommer til å eksplodere på diverse av min samboers familie snart!!! Og det kommer ikke til å bli pent for å si det sånn. Altså foreldrene og broren hans er helt fantastiske, verdens beste faktisk. Men resten.... blæ....

 

Tante 1 (søster til svigerfar) er gift med en mann som skal ha alt etter sin pipe og er pengegal. Han fant på en unnskyldning før jul når vi skulle ha familie julebord for at han skulle slippe å være tilstede. Men vær sikker på at han står først i køa når det lille etter den demente farmora til samboeren min går bort. Nå skal det ryddes ut av leiligheten som farmora har bodd i for hun har endelig fått fast plass på sykehjemmet. Og hvem er det som må ta den jobben..... Jo det blir nok vi det!

 

Tante 2 (gift med broren til svigermor) er like pengegal som mannen over her. Bare at hun har ikke like mye penger, men liker å late som! Så nå har hun bestemt at de skal flytte for de bor ikke i et bra nok strøk (les: hun har kommet på kant med alle naboene for hun eier ikke sosial inteligens). Og siden mormor bor i en del av huset de skal selge så må hun også ut, selvom hun har leiekontrakt så huset blir solgt med heftelse. Men dama betaler bare en symbolsk sum i husleie (2000kr) og har ikke økonomi til å bo der videre når nye eiere garantert setter opp leia. Dama er over 80år og syk, så hun har ikke mange årene igjen å leve heler.

 

Egentlig kunne jeg ha skrevet bok om disse folka. Men jeg orker ikke og jeg trenger å lære meg smarte teknikker for å ikke eksplodere på de.

[Gjest]

Søsken til svigerforeldre har jeg ikke noe kontakt med. Har vel så vidt møtt dem en gang i en konfirmasjon for mange år siden.

Kan dere ikke bare trekke dere bort fra hele galskapen? Er det vanlig å ha kontakt med mannens tanter og onkler?! Hvor ofte ser dere dem da?

Slutt å besøk dem iallefall!

[Verbena]

Det er en ekstremt liten familie. Både svigermor og svigerfar har bare et søsken hver og samboeren min har bare en bror. Så det blir ofte til at vi er samlet på mye desverre. Søsteren til svigerfar bor i nabohuset til svigers, så de ser vi værtfall annenhver gang vi er der borte noe som er minst en gang i uka. Men jeg har aldri vært inn i huset deres da!

 

Vi besøker de aldri, men vi blir jo invitert på de samme bursdagene, konfirmasjoner, familiegrilling, familiejulebord osv. Er spesielt svigermors side dette da, siden den inngifta onkelen på svigerfars side mener at ingen på "vår" side av familien er bra nok. Meget komplisert det her og det er konflikter som har pågått i mange år som vi blir dratt inn i og jeg vil egentlig ikke innvolvere meg, men jeg blir så innmari lei av at disse godt voksne folkene ikke klarer å oppføre seg.

 

De yngre i familien er kjempe herlige, så de vil vi jo gjerne ha kontakt med. Søskenbarna til samboeren min med barn altså!

[Gjest]

Tante 1: Ja, slike folk er irriterende, men det er ikke din business.

 

Tante 2: hvis hun vil selge sitt eget hus så er det ikke din business. Leit med bestemor såklart, men likevel ikke noe hun plikter å ta hensyn til

 

Dersom du irriterer deg slik over dem kan du la være å delta på tilstelninger der de er tilstede, eller snakke minst mulig med dem når dere treffes.

[MerraSomGår]

En smart teknikk jeg har lært meg er å le. I stedet for å irritere seg, se det humoristiske i det. Jeg mener ikke at du skal knise og le åpenlyst, men inni deg (og kanskje med din samboer i etterkant av besøk?)

 

Man kan se mye humorisktisk i grådige mennesker og mennesker som ikke eier sosial intelligens og later som om hun er rik

 

Jeg gjør det med min mor. Hun er ikke så irriterende, men hun har så mange utrolig provoserende meninger og er så sinnssykt kritisk. Før tok jeg meg nær av det; nå ler jeg av det. Det funker veldig bra.