Er dette såå ille??

[ängel]

Jeg har en VELDIG småspist sønn på 18mnd. Han liker det meste, men spiser bare 3-4 teskjeer til hvert måltid, eller f.eks en kvart brødskive når vi sitter til bords. Men, hvis han får brødskiva i handa mens han tusler rundt, da spiser han hele, og kan spise en yoghurt etter det.

 

Jeg fortalte dette til helsesøster, og hun sa at jeg gjorde meg selv en bjørnetjeneste. Men jeg tenker at jeg er glad jeg får i han mat i det hele tatt, og at bordmanerer kan komme litt etterhvert? Middagen sitter vi sammen rundt borde uansett om han spiser maten eller ikke, den strekker jeg meg ikke på. Men helsesøster mente at det var bedre at han spiste mindre, men lærte manerer.

 

Noen andre som har det sånn?

[Fru HottenTott♥♥]

Jeg er nok litt enig med din helsesøster, at du gjør deg selv en bjørnetjeneste. Når skal du begynne å bli streng med tanke på å sitte rolig ved matbordet hvis han får lov til å springe nå? Hva med når han skal i bhg, eller dere er borte på besøk? Ikke alle som synes det er like greit at en gutt løper/går rundt i huset sitt og "griser" med maten.

[The Bad Gal]

Vi har det litt slik, men jeg ser heller at hun får i seg næring mens hun tusler rundt enn ingenting, tett fulgt av raseriutbrudd og gauling som følge av lavt blodsukker.

Middag går ganske greit ved bordet, men ofte spiser hun ingenting, bare tuller. Tar bort maten, så får hun den senere på kvelden(kald) istedetfor , da spiser hun alt. (da setter jeg den enten på kjøkkenet eller i stua, så tar hun når hun vil selv) Det går fint i barnehagen, hun sitter på stolen sin der og spiser, men spiser som regel veldig lite. Hun er normalvektig, men likevel så tynn at du ser alt av muskler, finnes ikke et gram fett til overs på kroppen, så håper hun ikke blir syk over en lengre periode, hun har ikke mange gram å gå på.

[Lemonia]

Jeg synes ikke det høres så ille ut. Jeg ser jo både ditt og helsesøsters poeng, men må si at jeg har i allefall ingen problemer med å gi gutten min en brødskive i hånda mens han tusler rundt, selv om de fleste måltider spises ved bordet.

Når det er sagt hadde gutten min også en periode på ca 3 mnd hvor han spiste veldig lite. På en god dag fikk han i seg en halv brødskive til frokost, en yoghurt til lunsj, to-tre biter middag og litt grøt til kvelds. Jeg var også bekymret og spurte helsesøster om det på 15 mndskontrollen, og hun mente at de tar til seg den næringen de trenger og at vi skulle passe på å ikke gi kjeks, yoghurt e.l. mellom måltidene (noe som jo kan være fristende når de ikke spiser) slik at man var sikre på at de var sultne til måltidene. Jeg prøvde å finne på spennende lunsj til ham i tilfelle det fristet mer. Det ble mye omelett, ostesmørbrød og toast den perioden, for det spiste han greit av. Men jeg vil i allefall si at den perioden gikk over og at han spiser veldig godt nå. Så jeg tenker at jeg kanskje ville prøve å ha litt is i magen og tenke at så lenge han er aktiv, i godt humør og sover godt om natten så spiser han det han trenger.

[trollmamma]

Det er veldig vanleg å ete litt lite i den alderen der.

Når det er sagt, så har alle mine barn tuslet rundt litt med brødskiva i handa i den alderen. Det har gått seg til av seg sjølv alle gongene (har 4 barn) og manerene er heilt fine.

 

Heller denne metoden enn å ha maktkamp rundt maten

[MadamMim]

Jeg skjønner hva helsesøster mener, men det er ikke alltid at alt er så "A4" i enhver sammenheng.

 

Hos oss var det sånn med eldstemann som i dag er 7 år, at han slet fryktelig med hals- og øre-betennelser fra han var rundt året gammel til mandlene ble fjernet da han var nesten 4 år.

Han var syk med høy feber hver 5.-6. uke (slo aldri feil, sommer som vinter), og matlysten var det selvsagt så-som-så med. Også i "mellomperiodene".

Han var veldig tynn, men visstnok aldri kritisk undervektig.

 

Når det gjaldt mat, så ble det etterhvert slik at det han hadde lyst på, det fikk han. Han fikk det når han spurte om det (hvis jeg hadde det, da), og han fikk spise det hvor han ville (gjerne i stua foran TV'en). Alt fordi faren hans og jeg var så bekymret p.g.a. det svært beskjedne mat-inntaket og den lave vekta hans.

 

Den dag i dag sliter jeg med mat- og spise-vanene hans. Han vil helst sitte foran TV'en og spise, noe som er helt uaktuellt til middag. Da MÅ han sitte til bords med oss andre i familien.

Frokosten før han går på skolen derimot inntas ved spisebordet i stua hvorfra han kan se TV'en. Dette for å slippe all verdens av ekstra mas & sutring en stresset morgenstund....

 

Det er forøvrig helt slutt på å få lov til å spise i sofaen eller godstolen i stua. Han må sitte til bords, enten på kjøkkenet eller ved spisebordet i stua.

 

En annen ting som er negativt, er at han er blitt fryktelig sær i matveien. Liker ikke kjøttkaker, kokte poteter og brun saus, liksom! Helt utrolig...... Før han runda halvannet år spiste han alt jeg serverte ham, men så snudde det. Og vi ga ham som sagt "hva som helst" bare han spiste det.

 

Ser i dag at dette ikke har vært like smart, men jeg aner heller ikke hva vi skulle gjort annerledes de årene han var så mye syk med hensyn til maten. NOE måtte han jo spise!!

 

Så jeg anser det som en slags fin balansegang, jeg. Noe må de små ha i seg, også får du heller ta det med å sitte pent til bords etterhvert.

 

Akkurat som hos dere, så satt gutten vår også pent til bords i barnehagen eller når han var på besøk hos andre med flere barn tilstede. Så da er det sikkert håp, tenker jeg!

 

 

[Lemonia]

Bare for å avklare for sikkerhetsskyld, perioden han ikke spise noe særlig _varte_ i tre måneder (fra ca 13 til 16 mnd), mente ikke at det var mens gutten selv var 3 mnd. Ser at det kan misforstås bittelitt.

[lille sprelle]

Jeg tror helsesøster har rett der.....

Du har dessverre lært ham at det går an å gå rundt å spise. Vår datter på 2 har ikke egentlig skjønt at det går, for hun må alltid sitte ved bordet til siste bit er tygd ut og munn og hender er tørket.

 

Han har jo nå lært at han kan gå rundt å spise og ikke sitte ved bordet, så da er det klart at han vil det!

 

Er han ikke sykelig tynn eller har noe helseproblem, så hadde jeg tatt sjauen med å få ham til å skjønne at det er ved bordet man spiser. Det er jo lov å ha litt distraksjon ved bordet (et par figurer, eller et blad e.l.) som en start for å få inn rutinene. Datteren vår leste aftenposten (hehe) på den tiden. Gjør det av og til til frokost fremdeles - man lærer av sine foreldre.....

[lille sprelle]

en liten ting til - det værste jeg vet er å få unger på besøk som ikke kan sitte stille å spise og som derfor går rundt å kliner til alt inventaret med seig ekle fingre......

 

Tror det er mange som har det slik som jeg der, så sosialt sett bør du for guttens skyld lære ham at mat spises ved bordet.

[ängel]

*Puh* godt og se at jeg ikke er den eneste som har det slik! Men ja, jeg burde kanskje ta den "kampen" allerede nå..blir vel vanskeligere med årene!

 

Han spiser forresten det meste selv om han er småspist. Han får den maten vi lager. (Har selvfølgelig prøvd å lage alt mulig for og se om han liker noe bedre enn det andre.)

 

Lille sprelle: Selv om han får brødskiva i hånda så springer han ikke rundt og griser han står som regel med stuebordet, eller sitter på gulvet i ro og spiser mens han kjører med en bil eller noe. Så roper han "papir!" hvis det blir bittelitt gris ;P Føler vi har fått til en sånn mellomting mellom sitte med bordet, og springe rundt med maten Men selvsagt hadde det beste vært om han hadde tid til og sitte i ro med matbordet

[ängel]

Raseriutbrudd ja..kjenner til den

 

Men jeg lurer, får hun ingenting mellom middagen hun ikke spiser frem til hun spiser den på kvelden?

Jeg klarer ikke å la vær å gi han noe å spise på i mellomtiden.

 

Min gutt er også ennå innen normalen, men han blir tynnere og tynnere synes jeg. Men han har jo et voldsomt energinivå, er ikke rart at han forbrenner kalorier for og si det sånn Han var en ordentlig liten bolle frem til han begynte og røre seg rundt 8mnd alder, sikkert derfor jeg synes det er så fælt nå når han har "skrumpet inn" og ikke har tid til maten lengre

[Gjest thricane]

? hvorfor skulle det være et problem da? dere sitter jo sammen ved middagsbordet. så lenge du ikke lar ham traske rundt hos andre og klasse maten sin over alt, skjønner jeg ikke helt hva som er så ille og hva det har med manerer å gjøre?

 

sønnen vår er 6 år, vi spiser alltid middag samlet rundt bordet. nå som det er så varmt og flott om kvelden, hender det at han får med ei skive brød i handa ute, så kan han sitte ute å se på gravemaskinen mens han spiser. har gjort det tidligere også. har aldri vært noe problem det....

[h2lita]

Hva med å ikke være så streng på at han må sitte i ro under måltidet. La han gå litt til og fra bordet, men om han vil ha en tygg eller to må han sitte på plassen sin når han får den. Han slipper kampen med å sitte/ikke sitte i ro, men forbinder mat med å sitte ved bordet. Kanskje han synes det er greit? Det gjør i alle fall vi:)

[erteposen + 4]

Jeg er nok enig med hs. Barnet er så stort at han forstår at bordtid=spisetid, og det er lettere å gi barnet gode vaner enn å fjerne en uvane. Det er også kjipt når en er på besøk om barnet går rundt med mat, noe som mange ikke liker eller tolerer av egene barn.

 

Det høres jo ikke ut som han spiser så lite. Jeg har småspite barn selv og gode rutiner er da enda viktigere. Det er sjelden et friskt barn i Norge er undervektig eller spiser for lite, og tilbyr en sunn mat til faste tider lærer barnet gode matvaner og spiser det barnet trenger.

[MathildeC]

Har ikke lest alle innleggene, men husker et tips fra en bok jeg leste om barn og mat: Det er viktig med små mellommåltid. Sett gjerne frem skåler med frukt / sunne snacks på bordet, så kan barnet forsyne seg etterhvert.

 

Så det motsier jo litt det hs sier?

 

Hvis jeg skulle sagt min mening, og her er det jo mange måter å gjøre ting på, så ville jeg servert gutten ved bordet det som alle spiser, om det er brød, middag etc.

 

Så, en stund etter måltidet, ville jeg satt fram sunne snacks, som oppskåren agurk, gulrot, andre frukt og grønnsaker. Da kan man kanskje slippe noen raseriutbrudd som følge av lavt blodsukker.

[Kamomille]

Jeg er nok litt uenig med deg.

 

Bordmanerer i den alderen er jeg ikke sååååå opptatt av, men jeg synes generelt det er en utinn å gå rundt mens man spiser. For ikke snakke om at det er farlig (sette ting i halsen mens de hopper og løper f.eks).

 

Jeg mener at mat bør inntas sittende. Hvos man sitter er jo mindre uvesentlig, men hvis det er et fellesmåltid sitter man sammen med resten.

 

Her kan godt maten inntas i spisestuen, på kjøkkenet, ute på terassen, på trappen, på plene etc. men vi SITTER rolig og spiser. Jeg ser jo ingen grunn til at alle skal komme inn på kjøkkenet for å spise brødskiver en lørdag formiddag - det lan like gjerne inntas sittende på veranda-trappen!

 

Skjønner ikke helt arumnetasjonen din når du sier at du IKKE gir deg på middagen, men på alle de andre måltidene. Hvorfor det?? Hva gjør middagen så spesiell i forhold til resten av dagens måltider?

 

Det er også viktig å la barne kjønne at det ikke gis noe utenom måltidene. det skal ikke være slik at de kan velge å la vær å spise frokost, for så å få "belønning" i form av en youhurt etterpå. Samtidig må det selvfølgelig ikke går for lenge mellom måltidene. Du kan fint servere frukt et par timer etter lunch f.eks

[Piken på landet]

Jeg skjønner problemet ditt, men tror nok helsesøster har rett. Eldstejenta mi var også slik. Var småspist, og ikke akkurat en tungvekter. Hun spiste også mye bedre når hun fikk skiva med seg i hånda. Og selv om hun fulgte kurvene sine ang både vekt og lengde, så gjør en det meste for å få i henne noen ekstra biter. Vi løp jo nesten etter henne med maten.

 

Hun begynnte i barnehage når hun var ca 18 mnd. Og der er det jo ingen bønn. Jeg tenkte med meg selv at dette kommer til å gå filleveien, hun kommer jo ikke til å spise noenting. Den første uken gjorde hun ikke det heller, men plutselig aksepterte hun at slik var det, og det var ingen plass hun spiste så mye som i barnehagen.

 

Det gjelder nok å ha is i magen og være litt streng. Det er ikke en god følelse når barnet som fra før av ikke har så mye og gå på nesten ikke spiser en hel dag, kanskje fler. Men det er jo ikke farlig om de tar til seg litt lite de dagen det tar å få til disse rutinene. Du er helt sikkert tjent med det i det lange løp :-)

[ängel]

Middagen er jeg strengere på siden han aldri har vært noe spesielt glad i middagsmat, pluss at det er det eneste måltidet vi alle spiser sammen.

[ängel]

Jeg synes ikke selv at det er noe problem, men helsesøster og svigerfamilien min mener det. Så ville bare høre hva dere tenkte om det.

[ängel]

Ja vi har faktisk løpt etter han med maten... :S

 

Han begynner i barnehagen 1. august, kanskje det hjelper også da

[Gjest Yunie]

Jeg syns ikke dette hørtes så gærent ut. Og i barnehagen lærer de gjerne andre ting allikevel. Der må alle sitte for å spise etc. De fleste jeg kjenner hara nnerledes vaner hjemme enn i bhg. min jente spiser f.eks aldri frokost ved spisestuebordet men innntil stuebordet istedet, hvis ikke spiser hun ingenting. Hun spiser middag med oss - ikke alltid så mye men litt. så går hun.

 

Hun er normalvektig men har perioder hvor hun spiser maks 1 yoghurt pr dag... så jeg er mer på den så lenge hun får i seg mat er det samme om hun sitter med smekke og bena i kors ved spisestueborde eller på gulvet.