Føler meg som fange i mitt eget hjem...

[Anonym bruker]

Ja her går jeg høygravid. Føler jeg ikke kan ta meg til noe utendørs. Har et lite nettverk her i forhold til min mann som er herfra.

 

I det siste har han vært mer rastløs, og det skjønner jeg godt. Han vil gå turer med kompiser og trener litt på egen hånd også. Vennene hans er ALDRI sosiale uten at det skal festes. De verken inviterer til middag eller besøk selv om vi har gjort det noen ganger andre veien. Men vi gidder ikke invitere og ordne for andre hvis ikke de gjør det tilbake etter en tid i hvert fall. Og dette er snakk om voksne mennesker. Vi har rundet 30 alle sammen.

 

Nå sitter jeg her og skal ikke tilbake på jobb. Og det er greit på en måte. Skal jo hvile og fokusere på den lille i min mage. Men jeg HAR nesten ikke noen. Jeg er helt låst her. Kan ikke gå fritt ute heller pga kroppen har fått en del væske og verker i leddene.

 

Vil bare grine! I dag skal jeg gå slik og surre til mannen min kommer hjem. Og deretter når han har spist middag har han avtalt en friluftstur med en kompis i noen timer. Så kommer kvelden. Og så natta... MIN dag. Dette er ikke meg! Vil bare gråte altså.

[MadamMim]

Kjære deg!

 

Forstår at du er fortvilet nå, men prøv å se på dette som en situasjon som snart forandrer seg. For det gjør den jo, i og med at du blir mor om kort tid!

:-)

 

Prøv (hvis du klarer) å ikke fokusere fullt så mye på det negative i hverdagen din, og se om du klarer å finne noe positivt å tenke på/drive med.

 

Nyt heller de lange, late dagene hvor du kan slappe av og gjøre som du vil, for snart kommer babyen - og da blir h*n din nye daglige leder og hverdagen styres etter den lilles behov. Da kan det faktisk hende at du vil savne disse "late dagene" fra tid til annen!

 

Hovedrådet mitt er som følger: Prøv å stille inn hodet på at dette er kun midlertidig, snart vil ting forandre seg radikalt!

 

Lykke til med alt sammen!

 

[Anonym bruker]

Takk for støtten. Alt slikt trengs når en føler seg alene. Har hatt følelsen en måned eller to nå og har omtrent følt meg deprimert.

 

Igjen takk for at du er snill og støttende. Ønsker deg lykke til med alt som venter.

[Anonym bruker]

Hva med å sjekke om det er bim-treff i ditt område? Fin mulighet til å bli kjent med andre i samme situasjon. Mange som er sykemeldte og ikke har mulighet til å gjøre annet enn å "sitte å henge"

 

Disse treffene er jo som regel på en cafe ol, så bare kroppen din klarer å bære deg dit så kan det jo være mye hygge i møte.

 

Lykke til videre, du får en fin sommer.

[Anonym bruker]

HÅPER du får en fin sommer skulle det stå da

 

anonym 1322

[Anonym bruker]

Jeg har vært gjennom akkurat det samme, siden jeg har flyttet til mannens hjemsted og hadde ikke noe nettverk utenom han og hans venner. Her var det også sånn at man skulle feste om man skulle noe, og helst ha barnevakt tre helger i måneden også..

 

Da første barnet vårt ble født måtte jeg ta tak selv og det har gått over all forventning. Da barnet var 3 mnd gammel begynte jeg på babysang, der var det mange andre hjemmeværende mammaer. Jeg tok mot til meg og spurte om noen ville være med på cafe og ta en kopp kaffe etter "sangtimen" (ungene er så slitne at de sover i flere timer i vogna etterpå) og til min glede var det flere som hadde lyst.

På helsestasjonen hadde de barselgruppe og det var noen som hadde lyst til å gå en tur med vogna etter endt time.

På bilbioteket var det høytlesningstund for småbarn annenhver torsdag, og vips satt jeg og snakket med noen andre småbarnsmødre der også.

 

Nå er eldstemann skolegutt, men jeg har fremdeles kontakt med noen av disse mammaene jeg ble kjent med i året jeg hadde permisjon med han. I tillegg har jeg fått flere barn og blitt kjent med andre foreldre på foreldremøter i barnehagen, vært med i barneselskaper osv.

 

Nå har jeg et helt eget nettverk og stortrives i min "nye" hjemby. Så slapp av og kos deg nå mens du er høygravid og vit at når babyen er ute og du blir mer mobil finnes det mange muligheter til å utvide horisonten.

 

Jeg og mannen min har morro av å invitere "hans" omgangskrets på barnevennlige aktiviteter også vi da. At jeg baker brød og inviterer på søndagslunsj f.eks. Dette er nytt i hans gjeng hvor det meste handler om å få barnevakt og ta seg en fest. Men jeg tror de liker det, også får heller vi ta en fest med dem av og til når vi måtte føle for det. Vi trenger jo ikke invitere til de samme tingene..

[Anonym bruker]

Hvis du ikke føler for å gå ut kan du jo finne deg en innendørs hobby eller noe du kan gjøre i hagen. Tips kan være å lage sengeteppe med å sy sammen lapper, strikke klær til den lille, finne en serie du liker du kan se på tv (kjope en sesong av en serie), begynne å lage album til den lille, scrappe, hekle, ordne til barnerom med bilder, gardiner osv, lære deg noen gode mattips (baking er jo helt topp for da har du masse på frysen framover når den lille kommer) osv osv. Ute kan du jo også finne endel hobbyting du kan gjøre med blomser, dekorere i hagen, feie og rake litt osv. Kos deg med musikk, radio, tv, god mat osv. Snart kommer det ett lite barn.

 

Jeg var første av mine venner som fikk barn og så for mag ett langt år hjemme. Da jeg var på helsestasjonens barseltreff traff jeg flere i samme situasjon som gjerne ville gå tur, gå på cafe osv. Ellers har jeg brukt åpen barnehage en god del. Det går jo også ann å melde deg på ett treningsstudio med barnepass slik at du får litt tid til deg selv. Hva med å sjekke ut her gjennom dib om det er noen som vil treffe deg? Det er ofte folk i samme situasjon og mange vil ha nye venner og bekjentskap.

 

Håper du føler deg bedre når du leser at andre har hatt det på samme måten men har fått det helt topp med tiden til hjelp. Lykke til:)

[Mammaen til Isak]

Hvor bor du? ;o) om du vil kan du sende meg en pm. Jeg har maaasse fritid jeg ;o) hehe