Redd for å "miste" jobben min!

[Anonym bruker]

Etter at jeg fikk yngste barnet for snart 1,5 år siden har jeg slitt med bekkenplager, men ikke i så stor grad at det forhindret meg fra å begynne på jobb igjen da han var 8 mnd.

Stortrives med å jobbe og mislikte til en viss grad å gå hjemme "uvirksom". Nå har han begynt i bhg og koser seg der.

 

Eldste barnet mitt på 9 år har en annen pappa som dessverre er fraværende i lange perioder for så å plutselig dukke opp og være veldig pappa. Dette har slitt på jenta i lang tid, og nå har det toppet seg helt. Hun våkner med diffuse plager så og si hver eneste natt. Hun kaster ofte opp uten å være syk, spiser dårlig, tisser på seg og har gått fra å være trygg på seg selv til å bli temmelig engstelig. Dette sliter fryktelig på meg som mamma og ikke minst å måtte stå opp nesten hver natt for å vaske/trøste. Blir så fortvilet over hele situasjonen, men har heller ikke hjerte til å nekte henne å treffe faren siden hun er veldig pappajente og såpass stor at det ville bli en traumatisk opplevelse for henne om jeg tar fra henne faren. Nå har hun begynt å gå til samtaler hos psykolog uten at jeg kan se noen endring foreløpig.

 

Den siste uken har jeg vært helt kraftløs, orker knapt å stå opp om morgenen. Fått diverse betennelser som ikke går over og bekkenet har låst seg helt. Skal til legen idag, men er så redd for å bli sykmeldt! Vet at om jeg blir gående hjemme mens ungene er på skole/bhg kommer jeg til å bli deprimert. Samtidig vet jeg at tiden sannsynligvis er inne for å skifte jobb da jobben jeg har er veldig fysisk krevende og jeg har både reumatiske plager og bekkenløsning jeg tydeligvis ikke blir kvitt. Er så i villrede, liker jobben min og har ikke noe annet jeg vil drive med i tankene. Isåfall må jeg omskoleres og det koster både tid og penger.

 

Noen andre som har måttet bite i det sure eplet og skiftet beite uten egentlig å ville det? Gikk det bra? Føler at mange år på høyskole er bortkastet akkurat nå....