Dere med to tette

[Anonym bruker]

Hvor gamle var barna deres da dere ble gravid?

Hvordan taklet dere dette??

[Anonym bruker]

Første var 9-10 mnd da jeg ble gravid igjen. Jeg var heldigvis i kjempegod form i begynnelsen av svangereskapet. Det eneste var at tulla mistet interessen for mm. Den smakte vel anderledes eller noe.

 

De to siste mnd av svangerskapet var veldig slitsomme iom. at jeg slet med bekkenløsning, og at mannen min er ukependler. Nå går det kjempefint, og barna har stor glede av hverandre.

[Anonym bruker]

Det er ikke såå tett mellom våre to, men jeg ble i allefall gravid med nr.2 da nr. 1 var 21 mnd - gikk fint. Ble så gravid med nr.3 når nr.2 var 15 mnd, formen var litt opp og ned og når det begynte å normalisere seg mistet jeg i uke 12.

[Anonym bruker]

hei, jeg ble gravid når størsten var 3 mnd ca, så har 12 mnd og en uke mellom barna. heldigvis har jeg vært frisk og fin i svangerskapet. ikke noen plager utenom det normale, så det gikk veldig greit fram til fødsel. størsten begynte også i barnehage når han var ca 10 mnd, så godt å få et par mnd "fri" -dvs jeg var student,så jeg fikk tatt noen eksamener før lillebror ble født, og litt fri fra og være hjemme med barn og. uansett hor frisk en er gjennom et svangerskap så kjenner en jo at det er tungt mot slutten.

jaja, uansett, det gikk da bra. men i vinter så har jeg slitt med fødselsdepresjoner. og det har vært tungt sammen med to små barn. og det har jo bare blitt værre av at det i periodet i vinter v så kaldt at jeg nesten ikke kunne gå ut på flere dager. og så er det klart det blir ganske mye lyd i huset når en han to små som vil ha opperksomhet og mat osv. Men samtidig så er det så vannvittiig koselig. de er så søte og kosete og verdens beste. angrer ikke et sekund på at det ble som det ble. (det var ikke akkurat planlagt at de skulle bli så tette) og de begynner og leke sammen og det er så flott og se hvor glade de blir når de ser hverandre om morgenen og etter barnhagen osv (storebror er i barnehage 2-3 dager i uka).

 

jeg har prøvd og tenke sånn hele veien at ja, selvfølgelig er det mye jobb og det har til dels godt på helsa løs for min del, men det er det første 1/2 til 1 år som kanskje er mest slitsom. de neste årenen så kommer de til å være så like i alder at de kan leke sammen og være veldig like i hvilken aktiviteter de liker osv. jeg håper og velger og tro at de kommer til å ha et spesilet vennskap resten av livet.

[Anonym bruker]

Det der ble jo ikke tett i det hele tatt jo.

[Anonym bruker]

Takk skal dere ha for svar. 10.38, jeg er beroliget av det du skrev. Jeg har en på 7 mnd, og er mildt sagt jævlig usikker på tingenes tilstand akkurat nå.

[Anonym bruker]

det kommer til å gå veldig bra :-) livet er så mye lengre enn de første intense og slitsomme månedene. selv om dagene kan føles slitsomme og at du ikke gjør noen annet enn og sitte med puppen på viftm skifte bleie og å prøve å følge opp søsken. det kommer så mange gledelige stunder og glede seg over. det må du prøve å huske på. og hvis du har noen du kan "betro" deg til som ikke er dib (her kan du få kjeft for alt mulig vet du) så ikke vær redd for å snakke med noen om både det positive og det negative. alle som har barn selv burde ha forståelse for at det blir travle dager. desuten hjelper det alltid og snakke med noen! Lykke til :-)

[Anonym bruker]

Annie 11:02 - 2,5 år mellom barn er ikke akkurat noen "stor" aldersforskjell heller.

[Anonym bruker]

Hei! Eg har ei jente på 18 mnder og en gutt på 3 mnder, har begge to heime no, men eldste skal begynne i barnehage i august. Det har vært veeeldig hektisk og slitsomt til tider, med begge to heime heile dagen. Storesøster er veldig intressert i å pille og ta på lillebror, mor må passe på at det ikkje blir for voldsomt

Dei 6-7 første vekene var ekstra slitsomme, lillebror hadde mykje luft og magesmerter, som førte til en del skriking og uroligheter. Det her gikk jo og utover nattesøvnen til alle, ikkje minst storesøster. Men no, når lillebror er såpass "stor", og vi er begynt å skjønne kva han vil, så er alt mykje lettare, og ikkje minst bedre. MEN det ER slitsomt i begynnelsen altså, det var eg forberedt på, men fikk meg nok eit slag i trynet likavel Etter kvart som dagane går, blir alt bedre, det skal eg LOVE deg, stor klem!