Typisk oppførsel for voksne med ADHD?

[Anonym bruker]

 

Hva er typisk oppførsel / symptomer hos en voksen person med ADHD?

[Anonym bruker]

dytter

[Anonym bruker]

Også folk med ADHD kan tenke sjæl...så de lar seg vel neppe båssette så lett!

[Cat.68]

Finnes nok ingen enkel steriotyp voksen med ADHD siden diagnosen er ekstremt omfattende og slår forskjellig ut. Hvordan noen fungerer med ADHD er veldig individuelt.

[Anonym bruker]

Vansker med å være i ro, vil hele tida ut å more seg?

Vansker med å være stille?

[Anonym bruker]

Det er ikke et enkelt svar på det.

Mine ting er:Utålmodig,"surrete",kort lunte,hukommelsesvansker,humørsvingninger,mye vondt i hodet(fordi personer med adhd ikke klarer å sortere ut alle inntrykkene i løpet av en dag),har vansker med å sitte ord på ting,tiltaksløs,søvnproblemer,har problemer med å organisere ting++

 

Jeg har diagnosen ADHD uoppmerksom type,det som før het ADD.

 

Men som nevnt over her,så er adhd et så stort spekter at det ikke er et enkelt fasitsvar på det.

[Anonym bruker]

 

Jeg merker dette hos typen min, og vil lære meg me om ADHD, han har det.

 

Det jeg merker ved ham er at han er veldig flink til å holde seg aktiv og gjøre ting, blir fort rastløs..

Han sier ting uten å tenke avogtil, gjør ting som han ikke mener feks kan hn gi bemerkninger ut v det blå og det kommer feil ut.

Han har vanskelig for å fokusere iblant og mister "kontakt" med ham. Han er verdens herligste mann, men visse ting kn irritere meg iblant.

 

Han er ekstremt utadvent og kan lett tolkes som en flørtete fyr og veldig selvsikker!

[Cat.68]

Jeg kan både være i ro og sitte stille men har likevel adhd. Jeg har derimot den innvendige uroen ,den som kan gjøre meg stresset og ufokusert. Blir lett distrahert og har en egen formåga å havne med 10 baller i lufta. Jeg er impulsiv og kan si ting rett ut før innan jeg helt rukket å tenke over hvordan det kommer ut. Med medisin fungerer jeg derimot helt fint. Vanskelig å beskrive dette uten å skrive en hel bok, du får heller spørre meg om du vil. Dette er jo også en balansegang mellom personlighet og diagnose.

[Anonym bruker]

 

Hei cat.

 

Synes det er vansklig å se om det er personligheten hans eller ADHDen , men så har jeg ikke vært sammen med ham så lenge da og blir mer kjent med ham for hverdag.

 

Skal jeg være tålmodig med ham? Jeg setter ofte foten ned og sier hva jeg ikke liker osv, feks hvis han ikke klarer å konsentrere seg om det jeg snakker om osv.

[Anonym bruker]

Min mann har ADHD.

Er gründer og tjener svært bra.

Godt likt.

Men veldig rastløs. Eller liv og røre, masse mennesker og show!

Typen som blir lykkelig av å stå inne i en stor menneskegruppe bare det er litt musikk.

I motsetning til meg..

Føler av og til han er litt "høy" på småting og skulle ønske han hadde beina litt mer på jorda og ikke ble som et overlykkelug barn for så enkle og overfladiske ting.

[Anonym bruker]

typen min er også grunder!!

 

Ja høres ut som typen min. hvordan forholder du deg til ham?

[Anonym bruker]

Det mest slitsomme er at han vil kjøpe hele verden.

Må bremse han hele tiden.

Er veldig glad i han. Men han kan få meg til å føle meg som verdens heldigste og verdens mest ulykkelige.

Nå har han en god periode.

Men når han har dårlig periode får han tunellsyn og ser bare seg og sitt og gjør akkurat det han vil.

Og i disse periodene viser han mye temperamang.

Man kan sette ordet "veldig" foran alt han gjør. Veldig snill, veldig sint, veldig gavmild, veldig morsom osv.

Så er han litt svart/hvitt. Enten driver han på med veldig dramatiske treningsopplegg som selvfølgelig krever dyrt utstyr eller så er det ingenting og vi spiser junk.

[Anonym bruker]

 

Oi da, høres nesten ut som bipolar dette?

 

Mannen min kan bli litt ego avogtil og han elske oppmerksomhet, veldig populær..

[Anonym bruker]

Samboeren min har det samme som 23:41 og alt hun sier høres veldig kjent ut.

 

Han er ikke hyperaktiv, som mange forbinder med ADHD, men det skjer veldig mye i hodet hans som han ikke alltid klarer å sortere. Det resulterer ofte i dårlig humør (hans versjon av "dårlig humør" er mildere enn meg på en god dag, for å si det sånn...), vanskelig for å konsentrere seg, blir innesluttet osv. Han sliter også med hukommelsen. Vanskelig for å huske bursdager/merkedager, og spesielt rekkefølge på ting som har skjedd.

 

 

[Anonym bruker]

Mannen min sliter med konsentrasjonen. Beskjeder går inn det ene øret, ut det andre. Men når jeg gjentar det nok (kanskje en 50-100 ganger) så går det inn til slutt. Men det kan ta tid. Heldigvis er jeg ekstremt tålmodig av meg.

 

Han sier mye rett fra hjertet. Kan ikke lyve. Kan bli litt "besatt" av negative hendelser/ord ang. andre mennesker. Da komme han hjem og er sur på meg istedenfor. Klarer ikke styre humøret eller late som. Er han sur, så er han sur, uansett hvem/hva som er årsaken. Men, jeg bare spør hva som har skjedd, så får han bare furte i vei på meg. Ser på det som min jobb som konen hans. Han sier ingenting stygt eller krangler med meg..bare..surmuler. Hvis det hjelper på frustrasjonen hans, så får han bare furte i vei på meg. Han må tross alt leve med et hormontroll, pms og alt annet som kan følge en kvinnes liv!

 

Jeg kjeder meg aldri sammen med han. Vet aldri hva han sier eller hva han finner på. Får meg til å le hver eneste dag. Er alltid klar for å finne på noe. Sluntrer ikke unna arbeid, verken jobb, husarbeid, oppussing e.l.

 

Han elsker meg så inderlig og lidenskapelig at jeg kunne ikke fått en bedre mann! Han er det beste som har hendt meg!

 

http://www.adhdnorge.no/index.asp

 

 

[Anonym bruker]

Ja oppmerksomhetsbehovet er stort!

Føler han tar mye plass, selv om det er på en positiv måte.

Er liksom alltid et midtpunkt.

Og en person mange ser opp til.

Dårlig hukommelse ja..

Litt lav allmennkunnskak (Ibsen, hvem er det?) men veldig peiling på sine interessefelt.

Stormannsgal på en litt raffinert måte. Skryter ikke.

Men, ting taler for seg selv som jeg bruker å si.

 

Hilsen anonym over med grundermann.

[Anonym bruker]

Kan gi en liten beskrivelse av svogeren min:

 

Han er utrolig snill, går gjennom ild og vann for de han er glad i, jeg vet jeg kan ringe han til alle døgnets tider og spørre om hjelp til hva det skulle være. Samtidig er han veldig selvfokusert, ser sjelden ting fra andre sin synsvinkel. Kan bli sur fordi han føler seg urettferdig behandlet og ser ikke at det var han som var urettferdig først. Han ser sine egne behov så utrolig mye rydeligere enn andres og har liten forståelse for andres frustrasjon når han bare tar seg til rette.

 

Han er veldig urolig, blir lett stresset. Han skal alltid ha en plan, vet akkurat hva han skal til helt bestemete klokkeslett på en dag, men blir det mer enn 3 ting på planen hans blir har stresset.

 

Det går fra det ene til det andre hele tiden og det er bare å følge på. Han legger planer for alle rundt seg hele tiden og er egentlig lite fleksibel, alle skal spise når han er sulten liksom.

 

Hørtes plutselig veldig negativt ut dette, og jeg må si jeg beundrer kona hans som klarer leve med han. Men samtidig er jeg utrolig glad i han, han er "til å spise opp" på en måte også. Han kan komme hit til meg og sitte prate i lange tider, han er veldig ærlig, han stiller virkelig opp bestandig, alt fra å passe unger til å ordne ting for deg. Er en del mennesker som utnytter han litt føler jeg.

 

Han drikker litt for mye alkohol synes jeg. Han er ikke medisinert, men tar seg litt vin, eller noen øl for å roe seg om kvelden. Han er sjelden eller aldri full, men han drikker alkohol flere kvelder i uka enn han ikke gjør det. Han trenger lite søvn og sover sikkert ikke mer enn 4-5 timer i døgnet.

[Anonym bruker]

 

Jeg har aldri sett typen min sur osv. Han er alltid glad og takler dårlige situasjone sykt bra.. Han er sååå positiv, og jeg skjønner ikke hvordan han klarer å være så blid hele tiden:)