Forklar meg hvorfor de ikke bor sammen

[Anonym bruker]

En gammel bekjent av meg har to barn med kjæresten, men de bor i hver sin leilighet.

De er begge over 30 og har vært sammen lenge. Skal de fortsette slik resten av livet?

Etter å ha vært på Facebook i mange år, har mannen nå ført opp at han er "i et forhold med" dama, altså moren til hans to barn.

 

Hva skyldes dette - fornektelse? Eller hva ville du ha følt/gjort hadde du vært dama?

[Anonym bruker]

Vært sjeleglad. Genial boløsning.

[Gjest]

Kalles særbo. Mer og mer vanlig, men kanskje ikke med felles barn i bildet.

[Anonym bruker]

Dethøres deilig ut.

Da kunne man ha fått helt fri fra både unger og mann ganske ofte og ikke gå å irritere seg over å aldri få være alene og å måtte rydde opp etter ett annet menneske som ikkeliker å ha det like ryddig som meg.

 

Jeg syns det var deilig da vi var kjærester i mange år før vi flyttet sammen og ikke bare flyttet sammen etter 6-12 mnd som så mange andre.

[Anonym bruker]

Sånn har vi det også. Vi har ett barn sammen som er 3 år. Har vært sammen i 5 år, men kunne aldri tenkt oss å flyttet sammen med det første., Jeg klager absolutt ikke på det!

Liker at vi ikke trenger å ha noen forandringer som KAN ødelegge forholdet=)

[Anonym bruker]

Men barna må flytte fram og tilbake, og barna savner sikkert den de ikke bor sammen med?

Eller er det sånn at faren er ofte på besøk hos kjæresten og ungene?

[Anonym bruker]

Er det fullstendig kaos når det gjelder det juridiske?

Samboere bør jo skrive kontrakter, men hva med "særboere"?

 

De har vel null rettigheter i forhold til arv, o.l.

[Anonym bruker]

Jeg vet om et par som traff hverandre når de var nærmere 40, begge hadde unger fra før som de delte omsorgen med mor/far, de har fått to barn sammen i ettertid men bor fortsatt ikke sammen, og nå nærmer vel de ungene seg skolealder. Det er litt av en kabal hehe...

[Anonym bruker]

Helt uproblematisk. De liker sikkert å ha det sånn. Jeg og min nåværende samboer bodde frahverandre i 2 år med barn, og enda lenger før vi fikk barn. Hos oss var det også avstand, men det er nå bare et tillegg.

Min foreldre var gifte da jeg ble født, men de bodde frahverandre, altså med to boliger til jeg var langt inni tenårene. De ville vel ha det slik :-)

Vi reiste jo ofte til pappa, og da var mamma med, og han var jo ofte hos oss.

Det hendte jo at vi reiste alene til pappa også, men det var jo ikke på samvær som skilsmissebarn ville kallet det. Vi reiste jo bare til pappa, kanskje fordi mamma skulle bort, eller skulle gjøre ting hjemme, så kom hun etter noen dager, så reiste vi hjem igjen, kanskje var han med, kanskje var han ikke med. Nå bor de sammen og nyter pensjonisttilværelsen.

Noen liker det sånn :-)

Ville ikke tro at dama har noen motforestillinger mot dette, da han har valgt å få to barn med han under disse omstendighetene. Kanskej det faktisk er hun som helst vil ha det slik! Er de begge i jobb er det jo ikke overgangstønad eller slike ting som er drivkraften.

[Anonym bruker]

Når noen er gift med hverandre er det juridiske i orden, men det er det ikke dersom man bare "har barn med han som bor i Poppelveien 9B" (oppdiktet adresse).

[Anonym bruker]

Mari Maurstad og mannen har visst alltid bodd i hver sitt hus selv om de er lykkelig gift.

[Anonym bruker]

Det har vel mye med at han øver mye på et støyende musikkinstrument. De som jeg skriver om i denne tråden er ikke gifte med hverandre.

[Gjest]

Kan jo være at de trives godt som kjærester men ikke egner seg som samboere. Og ja, ordet for det er særbo som en annen nevner og det er relativt vanlig

[Gjest]

De kan jo skrive gjensidig testamente de som samboere. Men jeg er enig, skal man først ha særbo er det å gifte seg kanskje det ryddigste rent juridisk.

[Anonym bruker]

Jeg kaller det å snylte til seg overgangsstønad, jeg

[Anonym bruker]

Det er vel helt greit hvis det er slik de ønsker å ha det??!!!

 

Når det gjelder gift/ikke gift, så trodde jeg faktisk ikke gifte kunne ha ulik folkeregisteradresse? Og man må jo være folkeregistrert der man tilbringer størstedelen av tiden....