MÅ jeg nattavvenne? Hva med samsoving og røyking?

[Anonym bruker]

Babyen vår er snart 8 måneder, og det ser ut til at alle skal avvenne både med amming og smokk. Jeg har ikke lyst! Jeg trives med amming, og smokk takker jeg Vår Herre for at noen oppfant.

 

Babyen er ikke så interessert i amming på dagtid lenger, så jeg tenker at h*n kommer til å avvenne seg selv når den tid kommer?

 

Det andre jeg lurer på er at når babyen våkner, havner h*n i vår seng. Ofte blir det hyl og skrik (ikke bare sutring, men ILLskriking) når jeg skal ha h*n over i egen seng igjen. Orker ikke det midt på natta... Eller så sovner jeg selv, og babyen blir liggende. Bf røyker imidlertid, men vi har vinduet oppe på gløtt (men det heler vi ikke når det blir vinter brrr), og han snur seg vekk fra oss, og sover somregel og puster på den andre siden. Er dette ok? Eller burde jeg ta kampen og ha h*n over i egen seng igjen?

 

 

[Gjest]

Amming om natta fikk jeg beskjed om at ikke er et problem så lenge det ikke er et problem for mor :-)

 

Røyking og samsoving kan jeg lite om ettersom ingen av oss røyker.

[Anonym bruker]

Jeg fikk beskjed både av jordmor, lege og helsesøster at røyking og samsoving ikke er en god idè.

Selv om vinduet er åpent og han puster andre veien så vil det likevel sitte igjen gift i håret, på huden, i klær osv.

[Anonym bruker]

Takk for svar. Men hva er egentlig forskjellen mellom at babyen sover en meter lenger unna i egen seng, og at h*n sover sammen med oss? I forhold til røyking tenker jeg da. For det anbefales jo at man deler soverom i fht forebygging av krybbedød.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke hva som er sp farlig med det, og tviler på at der er farlig, men nå er ikke jeg noen ekspert da. Hadde mor røkt kanksje det hadde stilt seg annerledes, men da tenker jeg på ammingen. BF her røyker, han dusjer før han legger seg, klær bruker han ikke om natta, så vet liksom ikke hvordan disse giftstoffene en over her never skal komme fra hår hud og klær.

Uansett, vår er 8 mnd også, ammer ikke lengre om natten og tassen sover i sin egen seng hver natt, så vi har ikke det problemet, men jeg tviler på at det er så alvorlig altså.

Forøvrig skjønner jeg ikke hvorfor det forebygger krybbedød å sove i samme rom, eller i samme seng for den sags skyld. Jeg har en sønn som er eldre også, når han var baby var det fy fy å sove i samme seng som foreldrene, den skjønner jeg mye bedre, med tanke på varmen ...Men men De såkalte ekspertene sier så mangt:)

[Anonym bruker]

hi her: det er forebyggende å sove på samme rom fordi foreldrene naturligvis har lettere for å våkne dersom det skulle "være noe" med barnet, og fordi barnet ikke har like lett for å havne i den "farlig" dype søvnen når h*n hører foreldrene i samme rom.

[Anonym bruker]

Ok..vel poden vår sover fortsatt i samme rom som oss, bare ikke i sengen vår:)

[Anonym bruker]

Jo,men altså, de sier at DET er helt greit:), men ikke å sove i samme seng altså. De anbefaler altså at vi skal sove på samme rom uansett om foreldrene røyker.Jeg hadde h*n aldri sovende med oss i vår seng da h*n var liten, men nå føler jeg at babyen er litt mer robust. Etter 6 måneder er den verste faren over uansett, og det skjer ikke hver eneste natt da.

[Anonym bruker]

Luft godt før dere legger dere og be pappa ta siste røyken litt tidligere på kvelden.

 

Om jeg mener du bør ta kampen om å få ungen til å sove i egen seng? JA

Om jeg mener at ungen bør nattavvennes? Tja.. Ofte spiser de mer å på dagtid når de blir nattavvent. Både du og ungen får en rolig natts søvn (etterhvert), men er det ikke noe problem for deg å amme, så gjør du jo som du vil. Men siden du ammer på natt og legger ungen oppi din egen seng etterpå, så skaper du jo en vane som etterhvert blir dårlig.. du vil vel ikke ha ungen oppi senga deres i flere år?

 

Men som sagt, dette vet du best selv

 

Lykke til!