jeg er så fylt av kjærlighet..

[Anonym bruker]

Før jeg bla mamma, så dreide livet seg om festing, eventyr og å leve fra dag til dag.

Jeg drakk ofte, som ungdommer flest, og reiste rundt på festivaler og ulike arrangementer. Hvor deilig det var å kjenne seg fri, og hvor deilig det var og bare kunne leve her og nå uten planlegging.

 

 

Jeg elsket sene kvelder med film og kos. Jeg elsket å sove til langt utpå dagen. Jeg elsket å bruke all penger på nye merkeklær og sminke til meg selv.

 

Og hvor herlig var det ikke å bare kjøre fort i sommersola, og kjenne vinden i håret?

 

Hvor herlig var det ikke å bare kunne bestemme seg for at "Nå reiser vi dit!".

 

 

Jeg ble mamma, og livet tok en ny vending.

Helgene ble ikke fylt med fest og fylt lenger, men med nattevåk og baby. Hvor koselig det var og bare slappe av i kjærestens armkrok og dele en god film!

 

Dagene ble etter hvert mer og mer planlagte. Jeg kunne ikke bare reise som jeg ville, gjøre hva jeg ville. Men hvor herlig er det ikke å tilbringe dagen sammen med den lille solstråla! Se hvor skjønn hun er, hun har mimne øyne.

 

Festivaler og festing begynte plutselig å virke unødvendig ut for meg. Hvert eneste sekund ville jeg bare være sammen med henne. En fest kunne aldri måle opp for den tiden jeg heller ville bruke på babyen.

 

Tissebleier og det som verre var, ble en kosestund for oss. Se hvor hun pludrer mens hun ligger der på stellebordet!

 

Kjøre over fartgrensa med vinden i håret hørtes svært dumt ut nå, og det kom ikke på tale at det ville skje mens hun var i bilen. På med alle seler, og følg alle fartsgrenser!

 

Telefonsamtalene jeg ofte tok for å høre om det var fest et sted denne dag, ble byttet ut til telefonsamtaler til helsesøster for å spørre om alt jeg lurte på. Kunne jeg nå begynne med grøt? Gjorde jeg det riktig? Vokser hun nok?

 

De fleste mine venner lever slik jeg gjorde før. Og jeg føler meg bare så uendelig heldig for å ha fått oppleve det å bli mor, selv nå i ung alder!

 

Før jeg ble mamma, så snublet jeg aldri over leker eller glemte ord i en barnesang.

Jeg bekymret meg aldri om plantene var giftige eller ikke.

Bekymret meg ikke om døra va igjen,eller om stikkontakter var sikret..

 

Før jeg ble mamma, hadde jeg aldri blitt gulpet på ,bæsjet på, bitt på eller tisset på..

Jeg hadde fullstendig kontroll på livet mitt, og tankene mine.

Jeg fikk sove hele natta..

 

Før jeg ble mamma, holdt jeg aldri fast en gråtende unge, så legen kunne sette sprøyte.

Jeg så aldri inn i tårevåte øyner som gråt, jeg ble aldri fasinert over en dårlig grimase,

jeg listet meg aldri inn på et barnerom, bare for å se en unge sove.

 

Før jeg ble mamma, holdt jeg aldri en søvnig unge, bare fordi jeg ikke ville legge det ned.

Jeg hadde aldri følt hvordan hjerte ble knust i tusen biter, når jeg ikke kunne stoppe smerten.

Jeg trudde aldri noe så lite kunne påvirke mitt liv så mye.

Jeg visste ikke at jeg kunne elske noen så høyt…

 

 

Før jeg ble mamma visste jeg mye, nå vet jeg mer…

Før jeg ble mamma hadde livet mitt betydning, nå betyr det mer…

[AndreVonDrei]

Flott skrevet :-)