Jeg skjønner meg ikke på denne pasienten...

[Anonym bruker]

Hadde jeg, som sykepleier, startet en tråd på denne måten og lagt ut detaljer om denne pasienten selv om jeg ikke sa navn eller sted, så hadde det vært et alvorlig brudd på taushetspliken.

[Anonym bruker]

Der er denne sykepleieren uenig med deg, gitt!

[Anonym bruker]

Et alvorlig brudd hadde det ikke vært. Så lenge man ikke legger ut navn, bosted eller annen info som kan identifisere personen(e) så er det ikke brudd.

[Anonym bruker]

Det hadde ikke vært et alvorlig brudd på taushetsplikten nei.

[Anonym bruker]

Man legger bare ikke ut detaljer på et nettsted fra en jobb man har, som er bundet opp av taushetsplikt, uansett om man jobber innenfor helse, skole eller med barn. HI

[Anonym bruker]

Detaljer kan fort spores opp, og ting kan kjennes igjen selv om en ikke nevner navn eller sted. HI

[Anonym bruker]

Psykologibøker og annet er *fulle* av eksempler fra dagliglivet der pasientenes svakheter kommer fram, bortsett fra at navnet deres eller hjemstedet deres ikke nevnes. Så snart det er anonymisert, er visst alt lov!

Psykiater Hans Olav Tungesvik har skrevet iallfall én bok som er referat av åtte-ti pasienters livshistorier. Fellestrekket var utbrenthet.

[Anonym bruker]

Selv om man kjenner seg igjen så er det ikke sagt at det er rette personen som kjenner seg igjen.

Å, uverifisert, kjenne seg igjen i noe betyr ikke at det er et alvolig brudd

[Anonym bruker]

Disse pasientene har sikkert gitt samtykke til at historiene har kommet på trykk. HI

[Anonym bruker]

Tja... sikkert mange som kan kjenne seg igjen da. Og da faller det argumentet bort :-)

[Anonym bruker]

Alvorlig brudd på taushetsplikten er det nok kanskje ikke, men det hadde virkelig ikke fallt meg inn å gjøre det!!! For meg er det fullstendig uetisk!

Fysj!!

[Anonym bruker]

taushetsplikten handler om: Personens navn, bosted, lyte (spesifisert, å si han er lam er ikke spesifisert, men å beskrive detaljer ved lidelsen/lyten og også grunnen til lidelsen/lyten er brudd da dette kan spores) Man skal heller ikke navngi behandlingssted, -område eller fylke. Man kan skrive case om en person som er beskyttet via taushetserklæring så lenge man ikke røper informasjon som kan føre til at personen kan spores. Har personen er så sjelden lidelse/lyte at nevning av denne lidelsen/lyten kan spores, er dette brudd, men er det ikke dette kan man skrive om dette. Man kan også ta med karaktristikk som ikke er særegent for denne personen alene. Er han vanskelig kan man skrive dette, siden det er mange vanskelige personer her i verden. Men man skal aldri beskrive en situasjon da dette kan spores.

 

Så tommelfinger regelen er vel at man kan skrive anonymt om personer som er beskyttet av taushetsplikten, men ikke snakke om det i person til folk som vet hvor du jobber og evnt hvem som er brukere på dette stedet slik at de kan spore seg frem til hvem det er.

[Anonym bruker]

Du skal skrive en rimelig detaljert beskrivelse av sykdomsforløpet hvis ting skal kjennes igjen. "Skjønner meg ikke på denne pasienten som ikke vil samarbeide i forhold til opptrening etter feks slag." En sånn setning kan gjelde MANGE pasienter -bare du vet hvem det egentlig gjelder.

Men jeg er helt enig - jeg ville ikke lagt ut ting fra jobben min her. Kan være ille nok hvis noen har lest noe de tror handler om sine nærmeste selv om vedkommende som har lagt det ut kanskje jobber på en helt annen kant av landet.

[Anonym bruker]

Etter å ha fulgt med i en del nettfora noen år, så synes jeg det er så mange som går over streken og skriver om ting de ikke bør. Og kan noen identifisere en historie som kommer på trykk fordi det er så mange detaljer som kommer frem, så er det brudd på taushetsplikten. HI

[Anonym bruker]

Her er det graden av detaljer som blir avgjørende, HI!

 

Du skiller ikke, men kommer med en generell påstand om at detaljer om en pasient er brudd på taushetsplikten, hvilket det ikke er dersom detaljene ikke er tilstrekkelige til å identifisere en person.

 

Eksempel; Hvis jeg som psykiatrisk sykepleier sier at jeg ikke skjønner meg på pasienten, støttet av sine pårørende, som ikke vil ta foreskrevet medisin for å bli bra igjen, er det ikke et brudd all den tid du ikke har mulighet til å vite hvem det er snakk om. Det er jo en reell problemstilling for mange hundre mennesker over det vide land, skjønner du?

[Anonym bruker]

Et generelt spørsmål er jo noe annet, nå tenker jeg på det å gi spesifikke deltaljer om et enket menneske ut på et nettsted. HI

[Anonym bruker]

Jeg antar at du viser til innlegget om assistenten som ikke forstår seg på foreldrene. Som bhg-ansatt kan jeg love deg at problemstillingen hun beskriver skjer flere ganger i året på hvilken som helst avdeling over hele landet. Det er ikke mulig i det hele tatt å forstå hvem det er snakk om.

[Anonym bruker]

Jeg kunne sikkert formulert meg litt annerledes og bedre i hovedinnlegget :-) Nå tenker jeg på detaljer som, hvis de rette mennesker leser det, kan identifisere vedkommende. HI