sitter med dårlig samvittighet..:( bør jeg?

[* mamma til 2 prinser*]

savner gutten min sånn...har 50/50 med barnefaren, og når det er sommer har vi han 14 dager hver..synes 14 dager er uhorvelig mye uten sønnen min på 3 år..angrer nesten for at jeg gikk med på 50/50 i utgangspunktet..men det er kanskje litt egoistisk?..far til barnet synes det er like stas å ha han,,og savner han når han ikke er der..men jeg føler at det er jeg som savner han aller mest uansett;)..og når jeg begynner å tenke/savne han,er jeg sikker på at min lille tenker like mye på meg, og da blir jeg bare trist;( .noen som kan gi meg gode råd eller litt oppmuntring ang.dette? flere som er i samme situasjon??...

[Anonym bruker]

Har ikke erfaring med egne barn, men min samboer har to barn som er 50/50 her og hos moren. Disse barna har hatt det sånn fra minstemann var 9 mnd og eldste 3 år. Min erfaring er at de tilpasser seg veldig. Det har vært perioder hvor hun minste har grått om kvelden og savner mamma, men det har vært veldig sjelden. Så lenge pappa er som pappaer skal være og alt fungere som det skal, så har de det topp. Men her har det ofte vært litt sånn den dagen de kommer, at de er litt ekstra oppjaget eller kranglete.. Men så går det seg til dagen etter.

[* mamma til 2 prinser*]

tusen takk for svar!

kjempe greit å høre fra den andre siden sitt synspunkt også.. er sånn her også..veldig oppjaget og kranglete første dagen,men så går det over..vet ikke hvordan han er hos sin far,men de sier det samme som meg,og jeg spør gutten hver gang,om han har det bra der,og da sier han ja..rekner med han begynner å ha såpass til meninger selv nå,at han hadde sagt fra om han mistrivdes...