Jeg trenger desperat råd ang svigerforeldre :(

[UpsyDaisy]

Nå har jeg nådd et punkt hvor jeg er i ferd med å ta med meg datteren vår å rømme langt vekk! Jeg har desverre blitt avhengig av hjelp av min svigermor for å kunne få hentet datteren vår annenhver dag i bhg da jeg selv jobber til halv fem. Dette er jeg jo utrolig takknemlig for, og derfor har jeg problemer med å si i fra om div. ting som plager livet av meg. De er våre nærmeste naboer, og det er det som er problemet, men å flytte er ikke noe alternativ egentlig. De har absolutt ingen respekt for meg og mine ønsker om oppdragelse av vår datter. De går bak ryggen min å lar henne få lov til ting som de vet jeg ikke liker. De gir henne aldri et nei, og lar henne styre alt. (Som hadde vært greit nok om de ikke hadde bodd i huset ved siden av, men sett henne en gang i uka.) I tillegg roper de på henne hver ettermiddag når vi er på vei inn døra når jeg har hentet i bhg, det blir jo self. et helvete. De blir fornærmet om jeg sier nei, og hun blir rasende når hun ikke får lov. De skjønner tydeligvis ikke at jeg ønsker et liv uten dem også, og ikke minst litt alenetid med datteren vår... Hva skal jeg gjøre?

[2barns mor]

Hva om du "avtaler" med svigerforeldrene dine at datteren kan få komme over litt etter middag en og annen dagen i uka? Da kan du få ryddet litt og kanskje satt på ei maskin med klær eller noe. Handle? Trenger ikke være så lange tiden, en får gjort mye på en halvtime, tre-kvarter uten barn!

 

Hvis du vinkler temaet inn en gang dere prater sånn generelt om slike ting, så kan du jo passe på å si at du synes barnet har så lange dager i bhg ... dittogdatt.... og at dere synes det er deilig med alenetid når dere har hentet henne om ettermiddagen.

Skjønner at det kan være et ømt tema når dere bor i nabohuset og svigermor i tillegg henter datteren annenhver dag i barnehagen, men hvis du forsøker å prate med henne, ser du jo fort hvor landet ligger!

 

Hva sier mannen din da?

[Mamma'n til blomsterbarna=)]

Svarer bare litt kort her da jeg har ei lita ei som skal ha mat...

Men du må si ifra, det er det eneste som kan hjelpe... Hvis du ikke klarer å si det må du nesten skrive det i et brev til dem.. Har "samme problem" med min svigermor.... Hun gjør akkurat som hun vil med Iris.... Hører ikke, og kaller meg både det ene og det andre... Nytter ikke..

Men jeg må si ifra til henne jeg også, en dag... Må bare "dame meg opp litt" først... =((

Lykke til i hvertfall!

[Gjest ->>-]

Du skal ikke gjøre noe særlig. Partneren din skal selvfølgelig snakke med sine foreldre om saken.

[Villa Perlesukker]

hehe signerer pila her

 

eneste rette!

[UpsyDaisy]

Takk for svar alle sammen:)

Mannen min er sjømann, og har en unaturlig respekt for sine foreldre... Vi tretter om dette rett som det er, for jeg mener det er mye enklere for ham å si noe enn for meg. Han bagatelliserer mine argumenter og bare fokuserer på at de bare gjør det for å være snille. Men det er jo enkelt for ham å si når det ikke er han som må streve med en bortskjemt "dritunge" til daglig....

[Gjest]

Snakk med svigers - men i en hyggelig tone og når du selv er i godt humør. Da er sjansen størst for at det blir konstruktivt.

[marylu]

enig med gerbera. Pass på å nevne at du er takknemlig for hjelpen. Kanskje vinkle det litt sånn at du vil ha litt mere struktur og forutsigbarhet på hverdagen i form av avtalte dager m samvär. Det er bra for datteren din. Og at du behöver litt alenetid.