Når en venninne snakker dritt om dine barn...

[Anonym bruker]

Jeg var i et selskap for en stund tilbake. Det var flere ukjente damer der.

I løpet av selskapet kom vi jo i snakk om barn og familie. Da begynner hun ene damen og fortelle en lang historie om et barn som er såååå urolig og hyper. Hennes søster hadde en venninne som bare hadde den rampete gutten bla, bla, bla....

 

Jeg kjente meg jo godt igjen da jeg visste at hun snakket om min sønn.

Joda, 5 åringen kan være aktiv han, men ikke på den måten det ble fremstilt her. Gutten min er snill og god, og er ikke noe unormal. Resten av gjestene ble jo helt sjokkert over dette barnet som aldri kunne gjøre noe rett.

Det kom jo senere frem at denne damen faktisk var søster til en venninne av meg. Jeg ba henne hilse til søsteren og si at det var moren til den rampete, slemme, hyper og voldsomme gutten som sendte hilsene. Damen ble jo veldig pinlig berørt.

 

Jeg har ikke ringt min venninne etter dette. Jeg vil jo ikke at hun skal ha det "fælt" med å være med meg og mine grusomme barn. Jeg er bare så såret.

Selvfølgelig kan søsteren ha laget sin egen versjon av historien, men lite trolig da min venninne heller ikke har kontaktet meg. Jeg føler at hun skammer seg. Tenk å si så stygge ting om et barn.

Jeg angrer veldig på at jeg ikke sa klart fra at det var mitt barn det var snakk om, men der og da ble jeg bare helt satt ut.

 

Så mitt spørmål til dere:

Er jeg overfølsom? Eller har jeg lov til å bli såret? Egentlig ønsker jeg ingen kontakt med denne venninnen mer.

[Anonym bruker]

Kanskje det er noe i det hun sier? Bare at du ikke ser det...

[Gjest]

Jeg er ikke helt med. Du sendte en hilsen til din venninne via en venninne av henne, sant? Hva får deg til å tro at venninnen til venninnen faktisk overrekker hilsenen slik du serverte den slik at venninnen skjønner at hun må ringe og skvære opp? Verden er full av mennesker som elsker å dikte opp historier, bare se på alt det rare som skrives her inne til tider.

[Anonym bruker]

Saken sett fra din side, så skjønner jeg jo at du er såret. Men er du sikker på at venninnen din har fått hilsen overbragt?

Og til sist, som en over her sier, er du sikker på at det ikke er et snev av sannhet i at gutten din er litt "for mye"? Typisk mødre å kalle ungene sine for "aktive" der andre ser en vill unge ute av kontroll/oppdragelse. Sorry altså, men sånn er det faktisk...

[Anonym bruker]

Mulig det. Men da bør hun jo si det til meg - ikke alle andre.

Var jo svært ubehagelig å sitte der å høre på usannheter mener nå jeg.

Det at min venninne synst at min sønn bare var stress kan jo stemme, men at han skriker og slår stemmer ikke.

Det var en spesifikk episode som ble nevnt, som trolig har plaget min venninne. Men tar vi ikke å støtter hverandre om de har det stritt med barna da?

 

H.I.

[Anonym bruker]

Det er mange slitsaomme og frekke unger rundt om, men er nok ikke alltid foreldrene ser det.

[Anonym bruker]

Jeg hopper rett til nederste linjen din hvor du skriver at du egentlig ikke ønsker noen kontakt med henne. Vel, da er jo saken grei og det er vel bare fint at hun ikke kontakter deg?

Du har jo tydeligvis allerede bestemt deg for at du ikke er interessert i hennes versjon av historien.

Du burde jo også vite at jenter er grusomme til å legge på og trekke fra når de skal viderebringe noe de har hørt eller opplevd.

[Gjest]

Det er jo ikke sikkert at venninnen din egentlig synes barnet ditt er så ille, men kanskje hun har ventilert litt ovenfor denne andre damen som er av typen som gjør en mygg til en elefant. Men er hun virkelig så oppgitt over sønnen din burde hun tatt det opp med deg ... men sånn er nå vi damene da, vi snakker gjerne med alle andre enn den saken gjelder. Sånn gjør du jo selv her og nå, sant

[Anonym bruker]

Det må ha vært ekkelt å oppleve. Men det er mulig at sønnen din kan ha slått noen mens du selv ikke har vært tilstede.

[Anonym bruker]

Ok!

Problemstillingen var bare at venninner støtter hverandre, man sladrer ikke.

Gutten min har oppdragelse og er langt fra ute av kontroll. Men kanskje min venninne mener noe annet.

Jeg ville nå ikke dratt barn inn i sladder jeg da - uansett.

 

Og det er helt klart at min venninne vet om episoden. Hun ringer alltid, men har ikke gitt lyd fra seg.

 

Vel, vel.....mulig man kan snakke dritt om venninners barn - for det kan jo være noe sant i det - og da er alt ok.

Ser jo ikke bort fra at det er jeg som ser ting feil her.

 

H.I.

 

 

[Anonym bruker]

Selv om man liker veninnen sin trenger maqn ikke like ungene hennes.

Og du velt vel at man snakker også med andre om tiing.

 

Hva snakker du om?

[Anonym bruker]

Det trenger jo ikke å ha vært presentert som sladder! Hun sa jo ikke navnet ditt, og da er det jo ikke sladder! Det er mange som sammenligner erfaringer og opplevelser angående barn, det er veldig vanlig det. Kanskje det kan være bittelitt sannhet i det som ble fortalt? Siden du kjente deg sånn igjen så må han jo være ganske mye utenom det vanlige!

[Anonym bruker]

Å "slenge dritt" om barnet ditt er vel ikke akkurat det hun har gjort, det er vel deg hun slenger dritt om sånn egentlig?

 

Jeg ser at jeg og venninnene mine er ulike mødre, noen reagerer helt annerledes på oppførselen til ungene sine enn det jeg selv ville ha gjort i samme situasjon. Men det er vanskelig å snakke om dette med mødre flest, de fleste er svært følsomme på det, og føler det som personlig kritikk når noen er uenig i hvordan de behandler ungene sine.

Men jeg innrømmer gjerne at jeg forteller søsteren min, mamma eller andre venninner at sønnen hennes gjorde sånn og sånn og hun reagerte ikke i det hele tatt, eller forteller hvordan hun reagerte (om det var en måte jeg aldri vil ha reagert på). Jeg NEKTER å tro at jeg er den eneste som snakker om venninners barn til andre venninner, søster osv??

[Anonym bruker]

Jeg snakker iallefall ikke stygt om barn, så lavt synker jeg ikke.

Man sier vel heller noe sånt som..."moren burde gjøre slikt og slikt..."

 

Men mulig du snakker nedsettene om barn i voksnes selskap.

 

Men etter alle disse svarene så har jeg forstått at man bare bør godta løgn om ditt barn, fordi det kan være sant, man ser det bare ikke selv.

 

Så fy slemme gutten min, for det er det han er, jeg ser det bare ikke selv. Nå har jeg lært at det godt mulig han har AD/HD, er slem, hyper, voldsom osv.

 

Jeg må være helt rar jeg for jeg liker ALLE barn. Du sier at man ikke trenger å like venninnene sine barn. Så ufattelig å si. Alle liker vel alle barn? Jeg klarer ikke se noe vondt i noen barn.

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke at hun venninna di har snakket dritt om barnet ditt. Hun har snakket om barnet ditt, og siden du kjente deg igjen så må hun jo ha truffet på mye? Det er normalt som småbarnsforeldre å snakke om andre barn, særlig hvis de har en oppførsel som utpeker seg. Det betyr ikke at man snakker dritt fordi. Jeg kan snakke om andre barn som viser tegn på hyperaktivitet, og si at jeg er glad mitt barn ikke er sånn. Mora til et slikt barn jeg kjenner sier jo selv at det er utrolig slitsomt å være mor til et barn med spesielt høyt aktivitetsnivå.

 

Jeg synes du er overfølsom. Du sier at din gutt er snill og god. Ja, det er han helt sikkert. Men hvis han ikke hører etter slik andre barn på hans alder gjør kan han likevel oppfattes som overaktiv eller kall det hva du vil. Det utelukker jo ikke at han er snill og god?!?

[Anonym bruker]

Liker du ALLE barn? Er _det_ mulig? Det gjør ikke jeg. Og ja, jeg syns du er kjemperar hvis du liker absolutt alle barn! Jeg skjønner at det ikke er ungenes feil at de er ufordragelige, frekke, uoppdragne, slår, tisser på andre (!!!) osv, men det gjør at jeg ikke liker ungene ja. Jeg er da ikke en maskin heller!!

[Anonym bruker]

Jeg vil tro det er ett fåtall som liker alle barn.

 

[Anonym bruker]

Det ble nevnt en cafè vi var på et gitt tidspunkt. Derfor kjente jeg meg igjen. Jeg kan også gjenfortelle historier videre, men ikke med en negativ vinkling som på denne måten. Jeg følte jo at min sønn ble mobbet av en voksen. For han var både det ene og det andre. Og hun hadde ikke møtt han.

 

Men jeg er kanskje litt for såret da. Kanskje jeg burde le av det hele.

Kanskje min sønn er slikt som beskrevet. Da må jo jeg begynne å se at jeg burde ha det grusomt.

 

H.I.

 

 

[Anonym bruker]

Hmmm....

Har aldri hørt om noen som ikke liker alle barn jeg. Men det finnes sikkert flere av dere der ute. Klarer ikke se noe ufordrageligt i barn jeg. Kanskje fordi jeg jobber i barnehage.

Barn gjør mye rart, men jeg liker dem alle. Ungene mine kan gjerne være frekke de, men jeg liker dem for det om.

 

H.I.

[Wilma Flintstone]

Jeg har en slik veninne som tar alt ut av proporsjoner. For å si det sånn så oppholder jeg meg ikke så mye sammen med henne lengre. Jeg er fra en liten plass, og hun sprer dritten rimelig kjapt rundt der.

 

For å ta et eksempel:

Jeg hadde en veninne i klassen min som røykte hasj da jeg bodde i byen og gikk videregående. Min veninnes versjon ble da at jeg røkte hasj i friminuttene på skolen.............For å understreke det, så har jeg aldri prøvd noen form for stoff.

 

Eks 2:

Jeg var sur på mann min fordi han roter så inni hampen. Så jeg brøt utav meg sånn halvveis på fleip at hvis han ikke lærte seg å rydde, så kom jeg til å pakke bagen å dra for det var jo ikke plass til meg inni huset.. Jeg var hjemme noen uker senere der jeg vokste opp og der veninnen min bor.....der jeg møter noen på butikken som full av omsorg spør hvordan det går med meg etter jeg flyttet fra mannen min.........?!?

 

Så hvis det er av denne type overdrivelser du er utsatt for så har du min fulle sympati, for det er ikke noe morsomt. Jeg tror jeg ville sagt noe på festen så de andre hørte. men det er ikke sikkert jeg har turt det når det kom til stykket.

[Anonym bruker]

Takk Wilma for det er akkurat slik det er blitt.

Hvem vil ha en slik venninne som bare skal overdriver/lyver noe veldig.

 

Men du....er du helt sikker på at du ikke røykte hasj? Det kan jo være at det skjedde. Du ser det bare ikke selv. Og om du ikke så det selv - ja da er det lov å si alt mulig rart om deg.

Det er iallefall slik jeg føler denne diskusjonen endte:)

 

H.I.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner godt at du ble såret! Jeg har opplevd en lignende situasjon. Bare kutt ut vedkommende, og ikke tenk mer på henne.

Det er jo hun som burde føle seg dum.

Jeg er ikke for store konfrontasjoner, hadde heller bare sluttet å prate med henne.

[Anonym bruker]

skjønner godt at du er såret.

 

Venninnen din burde holde seg for god til å snakke sånn om dine barn hvis hun er en god venninne. Jeg har venninner med barn jeg ikke er overbegeistret for, men jeg snakker ikke om dette med andre venninner. Skulle bare mangle!

Barna er de de er, og kan ikke noe for den de er.

[Anonym bruker]

Jeg konfronterte faktisk henne om dette med hasjrøyking når jeg fikk høre om ryktet. Og da påsto hun faktisk at jeg hadde sagt at det var sant..............?!? Så hun prøvde tilogmed å overbevise MEG om at det var sant......OMG..Mulig jeg var så rusa på hasjen at jeg ikke er klar over at jeg røykte den HAHAHAHA

 

Det er gått mange år, men jeg klarer ikke helt å le av det ennå.

[prekæs]

Nei, du er ikke overfølsom. Haddde blitt forbanna selv om min lille, aktive, men gode og snille sønn ble framstilt som en håpløs unge, som underholdning på en fest. Din venninnes søster har nok kanskje lært seg å passe kjeften sin. Mulig hun overdramatiserte i ett forsøk på å gjøre seg enda mer interessant.