Kunne du noengang lurt noen til å få barn med deg?

[Anonym bruker]

En tilfeldig, samboer eller ektefelle? Hoppe over p-piller eller lignende.

 

Det har skjedd en venn av meg. Er ikke det litt sykt egentlig?

[Anonym bruker]

Ikka all babylyst i verden kunne få meg til å gjøre noe som risikerer at jeg blir alenemor!

 

Jeg velger å behandle mannen min med respekt, på den måten har vi fortsatt et godt ekteskap og er to om å ta ansvaret for de barna vi har (selv om jeg egentlig kunne tenke meg ett barn til og han ikke kan det)

[Anonym bruker]

Kunne aldri lurt noen! En liten tur til Danmark gir deg jo genetisk materiale om du er villig til å gi litt penger bytte.

[Anonym bruker]

Hvis vi hadde plass og økonomi til et barn til... Og hvis jeg holdt på å bli for gammel, da kunne jeg kuttet prevensjonen uten å fortelle det! Men nå er jeg ikke i en slik situasjon...

[Anonym bruker]

Jeg hadde et forhold til en gift mann i et år. Slutta på p-pillen og ble gravid. Så han gikk fra kona og vi giftet oss.

[Anonym bruker]

Jeg kunne aldri ha tenkt meg å gjøre noe slikt, jeg har altfor god moral og respekt for mannen til engang vurdere det. Men en tidligere venninne av meg har gjort del hele 3-4 ganger! Motbydelig synes jeg og ganske, ganske sykt.

[Anonym bruker]

Det vil jeg nesten si var stygt gjort... Særlig hvis kona og mannen hadde barn sammen allerede!

[Anonym bruker]

Forstår ikke hvordan noen kan ha samvittighet til sånt. Det er sykt dårlig gjort og påtvinge noen et så stort ansvar.

[LillaGorilla♥♥]

Nei, absolutt ikke. Hadde jeg vært så despo etter barn, hadde jeg heller reist til utlandet og fått donert sperm.

[Anonym bruker]

Hihi. Har venninden din 3-4 unger?

Trodde snittet var 1,75?

[Anonym bruker]

Jeg har gjort det.

[Anonym bruker]

Det er godt høre de fleste av dere er enig med meg

 

HI

[Anonym bruker]

Hvordan gjorde du det?

Var det en du var i et forhold med?

[Anonym bruker]

nei, ikke fullt bevisst.

 

Men da jeg var sammen med bf, så husker jeg at jeg ønsket veldig et barn med ham. Var fryktelig forelsket. Situasjonen vår var vanskelig, han bodde i annet land, og da jeg var på ferie hadde jeg sluttet på pillen (dette visset han godt!!) og så ble jeg gravid i en sikker periode (et par dager før mensen). Det var absolutt ikke planlagt fra noen sin side og vi var jo begge klar over hva som kunne skje. Vi er ikke sammen den dag i dag, men jeg angrer ikke et sekund på at det ble et barn laget av oss to sammen. Resultatet ble verdens nydeligste gutt

[Anonym bruker]

jeg glemte p -pillen noen ganger men dette var bf veldig klar over og ville likevel ha sex, jeg ville jo ha barn så gjorde ikke meg noe, og resultatet ble en vakker liten jente som jeg elsker over alt på jord..

[Anonym bruker]

Kan jeg aldri se for meg. Hadde overhodet ikke lyst på barn før jeg fant en jeg kunne tenke meg å dele den gleden med.

[Anonym bruker]

Gjorde det litt halvveis med vilje. Han ville ikke ha barn, jeg. Endte med at vi mistet uansett da, men var verdt det fordi det førte til at vi ble enige om å prøve på en til sammen. Hadde ikke dette skjedd ville vi aldri kommet til enighet.