Kan et mammahjerte limes?

[Villa Perlesukker]

Huff er så lei meg. Fikk en telefon i dag av eksen som ikke får se barna så mye han ønsker. Dette vil jeg ikke utdype mer men det er en grunn for at vi ikke har 50/50 mer

 

Nå har barna følt dette på kroppen og jeg skjønner det er vondt for dem. Mange tårer har kommet når barna spurte hva de hadde gjort galt gangene pappaen slo.

 

Noen ganger har jeg vært svar skyldig. Bare holdt dem tett inntil meg, lovet at alt skulle bli bra.

 

I slike situasjoner er det utad delte meninger. Alle skuler på de det gjelder. ER det virkelig sant? HAR det skjedd? Ingen tør å komme rett bort til oss å spørre. Men jeg prøver så godt jeg kan å leve normalt, trøste der jeg kan og love å sørge for at de er trygge nå.

 

Men nå fikk jeg da høre at en mamma har spurt min sønn i forrige uke:

 

Skal du til pappa i dag? Hvor sønnen svarer litt leit, nei skal ikke det. Hun fortsetter:Er det lenge til du skal til pappa? Han svarer vet ikke.... og blir lei seg.... Videre: Vil du ikke til pappa: han har svart : joooo. Vil du jeg skal si noe til pappa fra deg? Da hadde han begynt å gråte....

 

Visste det måtte være noe for han var så rar en dag han kom hjem i forrige uke. Og når jeg da får høre fra eksen at folk spør han rett ut om disse tingene brekker mammahjertet mitt i to....

 

Jeg driter i om jeg signerer med nick her. Måtte bare få det ut.

 

Noen ganger er verden urettferdig!

[Gjest]

Stakkars lille sønnen din! Men så heldig han er som har en så flott og sterk mamma! ;-)

 

[Gjest Sekretøsa]

Stakkars deg, og stakkars barna! Men det er faktisk direkte UFINT av andre mennesker og spørre å grave på den måten til et lite barn. Fy fader, jeg ble kvalm bare av tanken!! Det burde hun spart seg for.

 

*Sender over litt plaster*

[blomstre]

Mammahjerter limes vel med klemmer? Så her kommer en stor en fra meg...

 

*KLEEEEM*

[Villa Perlesukker]

Takk for det!

 

Skulle kanskje hatt bøtter med lim. Jeg tenker jeg tar en tur bort til vedkommende i kveld. Det verste er at de bor bare en gate bortenfor.

 

Har bare ikke ord. tenk å sette en liten gutt på 7 år i en slik situasjon.

Noen folk eier ikke skrupler! Ei hjerneceller:)

 

[Gjest]

Møkkakjerring! Hadde satt henne på plass, sånt gjør man bare ikke.

 

Men det er en kjensgjerning at enkelte er kvalmt nysgjerrige og regelrett morer seg på bekostning av andre ifht. sladder.

[Gjest irismor]

Uff, folk må jo bry seg med alt også da.

 

Hadde jeg møtt denne utspørrendenysgjerrigebehovforåbrysegmamman så tror jeg hadde spurt henne rett ut om hun liker å plage barn!! barna har det vel vondt nok om ikke de skal minnes på eller spørres ut av folk som ikke har noe med det.

 

Er ikke så rart at mammahjertet ditt brekker. Man vil og gjør alt for å beskytte sine barn. Konfronter denne nysgjerrige mamman. Hadde hun brukt hue så hadde hun skjønt (forhåpentligvis, men man skal vel ikke ha så store forventninger) at det sårer barnet med slik utspørring.

 

Send henne hit så skal jeg sette meg på henne og spørre om det gjør vondt etterpå. Huff for ei dum kjerring.

 

Stor klem.

 

[♂ +♀=♂+ ♂+ ♀]

Det må være utrolig vondt å få høre slikt og være fanget i en så vanskelig situasjon. Jeg håper inderlig at det ordner seg til det beste for dere alle!

 

Ta ikke dette ille opp, men jeg lurer på om det er fornuftig å legge ut så mye personlig informasjon her inne? Du poster veldig mange innlegg, så et søk på nicket ditt vil evt kunne gi veldig mye informasjon om deg og dine nærmeste... Jeg håper at dette er gjennomtenkt og at ikke noe slår tilbake på dere senere, slik vi har sett andre eksempler på.

 

Verden er urettferdig noen ganger, og andre ganger helt fantastisk. Håper det ikke drøyer lenge til deres viser seg fantastisk igjen! Stor klem!

[The Bad Gal]

Uff, så vanskelig dette må være for dere:-( De andre foreldrene vet vel kanskje litt, og så gjetter de litt, og klarer ikke styre nyskjerrigheten sin og må tyne barna. Utrolig frekt å oppføre seg slikt når man er voksen og burde vite bedre. Hadde nok tatt det opp med vedkommende og forklart hvor lei seg gutten din ble, kanskje det kan hindre henne, og andre, i å oppføre seg som fruene i Wisteria Lane i fremtiden.

 

*God, varm klem til deg*

[Mammaen til Isak]

Du vet at når ting er så ut av en annen verden fantastisk-så varer det ikke så lenge! Og nei det er ikke spydig ment, men du vet jo like godt som meg at livet kan svinge brått! Jeg ser absolutt ikke noen grunn til at denne mammaen skal blande seg, men dessverre er noen folk slik. Du kan jo prøve å prate med henne- men av erfaring vet jeg at en del sånne kvinnemennesker ikke forandrer seg! Dessverre er nygjerrighet til tider en grusom ting. Jeg og syns at du, i deres tilfelle skal være forsiktig med slike sensitive historier. Du har tidligere sagt du ikke vil bli gjenkjent, og dette er ikke med på å hjelpe deg på den fronten! Bare et tips fra meg , som absolutt er godt ment. Jeg ser behovet for å lufte tankene- men akkurat dette burde du kanskje ha lufta på tlf med ei venninne i stedet. Om du frykter og bli gjenkjent mener jeg;)

Når det er sagt så vet jeg godt åssen det føles når noen gjør noe sånt mot barnet ditt- det er en vond følelse.

Jeg håper dere kommer dere gjennom dette en dag! Klemklem;-)

[Villa Perlesukker]

Nå vet mine venner og familie om min situasjon og dette er ikke noe hemmelig. Jeg lever et åpent liv med noen få nære venner.

 

De som da vil finne ut ting om meg vil da finne ut at jeg har levd i et forhold med en eksmann som ikke har vært snill.

 

I min hverdag for å bearbeide dette har jeg blitt spurt om å holde foredrag om temaet vold i hjemmet og takket ja til dette.

 

Det er ingen skam å snakke om slike ting. Det er altfor mange jenter/barn som utsettes for slike ting i hjemmet og vi seg gang på gang at historier fra de som tør å stå frem kan hjelpe andre i lignende situasjoner.

 

Når det er sagt så synes jeg at de som kanskje vet hvem jeg er har to valg: Enten holder de kjeft og lar en person ha et "fristed" på nett hvor man kan få støtte og hjelp i vanskelige situasjoner. Eller så sier de at de har funnet ut hvem personen er og så støtter man den i tykt og tynt.

 

Enkelt og greit.

 

Da jeg laget profilen min her så tok jeg visse forhåndsregler. Jeg har kanskje flere barn enn det min profil sier eller bor på et litt annet sted en jeg gir uttrykk for. Sånn da håper jeg at din bekymring er stilnet.

 

Om du vet hvem jeg er så setter jeg pris på at du enter sier det til meg eller rett og slett holder deg taus

 

 

[Mammaen til Isak]

Mitt innlegg var bare rett og slett basert på tankene mine om enkelt her inne, som har fått livet laget surt av gale kvinner her inne. Ikke værre enn det! ;o)

 

Jeg syns du er sterk!

[Villa Perlesukker]

Mammaen til Isak: mitt innlegg var ment til Annie over der som ikke har profil og tydeligvis vil være anonym

[♂ +♀=♂+ ♂+ ♀]

Det var slett ikke meningen å tråkke deg på tærne, Gulesider, så jeg beklager at du tok det ille opp!

 

Jeg vet ikke hvem du er, men setter min egen anonymitet såpass høyt at jeg derfor undret over hvorvidt du har tenkt igjennom din egen. Det var ikke verre, og overhodet ikke ondsinnet ment.

 

Du har tydeligvis kommet deg igjennom mye vondt, mer enn man kan forvente at noen skal måtte takle. Jeg er lei for at du og barna dine har hatt disse opplevelsene, og håper fortsatt at livet viser seg for dere fra sin beste side igjen snart!

[Villa Perlesukker]

Jeg skjønner deg godt Annie Og beklager at jeg kaller deg Annie hihi.

 

Men jeg har aldri skjønt hvorfor man ikke skal kunne være åpen om ting. I mitt tilfelle ville det verste være at folk jeg treffer vet at jeg har kommet meg ut av et voldelig forhold. Prøver selvsagt å være forsiktig med å fortelle for mange detaljer men samtidig synes jeg at så lenge jeg har min sti ren så har jeg ikke noe å skjemmes over.

 

At folk leser litt gjennom linjene på dette innlegget til å begynne med har jeg vel lagt litt opp til selv. Men jeg mener ennå bestemt at ved å statuere et eksempel, tråkke ned gresset på veien for andre, være høyeste tre og fange mest vind så kan man hjelpe andre!

 

Opplevelsene lærer man å leve med. Man må enten man vil eller ikke. Men jeg synes bare at de som leser slikt og som vil rette en pekefinger mot det burde tenke seg om

 

Dette var kun ment for å få det ut av systemet. Verken mer eller mindre

 

 

[Ugl@]

Hvis du vet hvilke mennesker som driver med å spørre og grave så ville jeg tatt det direkte med dem faktisk og rydda grundig opp så barna slapp disse spørsmålene. Forferdelig trist for ungene og deg er det uansett.

Du får forsøke å skjerme dem så godt det er, så håper jeg pappan får hjelp med problemene sine han også, så han kansje en gang kan fungere bra som pappa igjen.

[Gemini7]

Skjønner godt at det gjør vondt i hjertet, men hvis jeg prøver å tenke på hva motivasjonen til den som spurte kunne være, så slår det meg at hun kanskje bare prøvde å hjelpe? Om enn på en klumsete måte.

 

Det har jo vært veldig mye fokus i media på dette med å bry seg, og vise til barn man vet/tror sliter med noe at man er der og kan være til hjelp. Det kan jo være hun hadde hørt rykter om vold og synes synd p ågutten din (det tror jeg alle synes om barn som opplever slikt), og ville prøve å vise at hun er på "hans side" eller noe. Selv om det selvsagt er helt på trynet å spørre et barn om "man skal si noe til pappa" fra barnet- barn er jo ofte uansett lojale mot foreldrene sine, tross slike opplevelser.

 

Synes du skal ta en prat med dama jeg- si hva du vet om det hun sa og spørre hva motivasjonen hennes er for å snakke m gutten slilk. Kan være du får et annet svar enn det du tror, og det blir uansett bedre for deg å få det ut enn å gå og tenke på det.

 

Synes det er bra du er åpen om situasjonen, det er jo hverken din eller ungenes skyld.

 

Klem

[Gjest]

Sendt deg PM. Masse klem til deg og mammahjertet ditt. <3