Bombe fra svigermor... (langt)

[Anonym bruker]

Svigermor ringte meg blid og kvitrende i sta og sa at hun hadde en kjempeoverraskelse. Siden jeg har bursdag om få dager tenkte jeg at hun kanskje ville invitere meg på spa eller teater eller no', men den gang ei...

 

"Vi skal selge huset og flytte til et rekkehus der dere bor! Er det ikke flott!!" Og så durte hun i vei med hvor flott det skulle bli når de bare bodde fem minutter unna, for da kunne vi passe huset og hagen mens de bodde på hytta ( og der bor de mer eller mindre fra mai og til september...), og at det ville bli så trygt for dem når de reiser til syden for da passet jo vi på alt, og når mannen hennes ( som ikke er far til min mann) skulle på sykehuset så kunne hun bo hos oss ( der er han fra 3-6 uker av gangen) så hun slapp å være alene hjemme.

 

Svigermor er søt tvers igjennom, men hun ser aldri noe fra en annen side enn sin egen. Ikke et sekund demrer det for henne at vi har mer enn nok med eget hus og hage, to store barn, hvorav en er psykisk utviklingshemmet, og i tillegg er jeg kronisk syk, og klarer knapt nok det jeg må i forhold til helse, hjem og barn.

 

Vi bodde i nærheten av dem mens barna var mindre, og det var aldri noe hjelp å få. Barna har aldri overnattet hos farmor, og barnevakt hadde de aldri tid til, opptatt som de er med venner og reiser. Om vi spurte om vanning av blomster mens vi var borte ei uke, så var svaret alltid nei. Så flyttet vi for noen år siden, nærmere min familie, og nå synes de det er så flott her at de tydeligvis vil flytte hit.

 

En ting er jo alle de praktiske oppgavene de har tenkt å legge på oss. Men en annen ting er jo at de ikke har noe nettverk her nede, bortsett fra mannen og meg. De begynner også å dra på åra, og i så måte så er det lurt at de får seg noe mindre og mer lettstelt enn det digre huset de har nå, men de tenker jo åpenbart at det er vi som skal stå for det meste av det praktiske. I løpet av ei uke, så kan jeg ærlig talt ikke se at vi har rom for så mye mer enn det vi gjør i dag. Vi har unger med lekser, trening og konkurranser i helgene, egen hage som krever stell, hus og heim, jobb, studier ( jeg er deltidsstudent og delvis ufør), også skviser vi inn en sykkeltur i ny og ne.

 

Hva gjør vi med dette da? De er voksne mennesker og kan selvsagt flytte hvor de vil, men jeg vet at dette vil bli vanskelig. Svigermor spør aldri om hjelp, f.eks i forbindelse med hytta. Hun ringer og forteller at " til helga må dere komme for da skal vi beise hytta", og da er det bare å stille... Mannen min er ikke enebarn, det er en til, og mannen til svigermor har også to, men nå flytter de langt vekk fra alle de andre og hit hvor det bare er oss i nærheten...

 

Uff. det hjalp å skrive av seg litt, men jeg trenger gode råd. For jeg ser at her må det trekkes opp noen klare linjer for hva vi kan bidra med, før de flytter. De har ikke vært på visning enda ( den er denne uka engang), så fortsatt er det lov å håpe at det ikke blir noe av...

[Anonym bruker]

Huff.. sympati,, Tviler på at det er noe dere kan gjøre, annet enn å sette grenser når de først har kommet dit..

[Anonym bruker]

Dere har hørt om ordet "nei"?

Ordet "nei" kan man bruke når man ikke vil, når man ikke ønsker og når det ikke passer. Bruk det!

[Anonym bruker]

He-he, var jo en festlig overaskelse;

 

Ja,ja-som du sier selv så er det ikke sikkert det blir noe av!

Og skulle de finne på å gjøre det så er det nok lurt å sette seg ned å prate litt med de!

 

Si klart ifra på en pen måte sammen med mannen din slik at de ikke vil forvente mer enn dere faktisk makter!

Har dere klare grenser så ordner det seg nok:)

 

Går jo også an å si at dere gjerne hjelper de med praktiske ting som de kanskje ikke klarer alene, men at de da også må hjelpe dere tilbake!

[Anonym bruker]

Jeg har rett og slett ikke noe å si...........Er veldig glad det ikke er meg. Det høres ut som dere er de utvalgte til å ta vare på dem når de blir gamle:-/

 

Kinkig situasjon. Men kansje lurt å forberede dem på at dere ikke makter å hjelpe dem så mye som de ønsker, før de faktisk flytter.

 

[The Bad Gal]

Jeg hadde ønska de velkommen il nabolaget, og deretter lagt huset mitt ut på Finn.no.

 

Huff, skjønner at du ikke er entusiastisk til at de tenker på å flytte, men kanskje det bare er en tanke som går over etterhvert. Evt. kan du kontre med i si "å, så flott, da kan dere være til hjelp med barnebarna hele tida, jeg kunne dessuten trenge en hjelpende hånd i huset...;-)"

 

Sånn forøvrig må dere virkelig lære dere å si NEI, det vil gjøre livet litt lettere.

[Anonym bruker]

Uff, ja det er det jeg tenker også, at det er vi som skal passe på dem når de ikke klarer det lenger selv... Kjenner at jeg har helt hetta for dette. Jeg måtte ringe mannen min på jobben, til og med ! Vi får ta en prat med dem i kveld, slik at de har litt mer realistiske forventninger.

 

HI

[LillaGorilla♥♥]

Hva man gjør? Man sier NEI!

[Anonym bruker]

Takk, Salad fingers, nå måtte jeg le litt oppi det hele!

 

Dere har rett alle sammen, vi må bare lære oss å si nei, og sette grenser. Jeg er generelt elendig til det, men det er vel på tide å lære det.

 

HI

[Anonym bruker]

Det er kun en ting dere kan gjøre; dere må være helt bunn ærlige på alt det du sier her. Fortell dem hvor travelt og krevende livet deres ser ut. Si at dere ikke har kapasitet til å f.eks. passe huset deres også, alt det du nevner.

 

Det er bedre at de får beskjed nå enn at dere skal få et problem senere.