kraftige kynnere. sykemelding eller ikke?

[lilletrille <3]

jeg er nå i uke 32, og har nesten konstant kynnere. før kom di bare når jeg va aktiv, men nå kan jeg få skikkelig vondt bare av å sitte i ro, mens det blir verre viss jeg er aktiv. og jeg har begynt å få vonde mensmurringer.

i forrige svangerskap ble jeg sykemeldt, for jordmor sa jeg burde det, for det var stressende og ikke bra for meg og babyen. stemmer det?

syter med å gå til legen å forlange å bli sykemeldt, men kjenner jeg har nesten ikke overskudd til jobb OG å være god mamma hjemme.

hva mener dere? noen med samme problem?

[sprellemor]

Det er ikke bare opp til deg å avgjøre om du trenger sykemelding. Jeg ville ringt føden. Da jeg var i uke 27 ba de meg komme inn for å avkrefte at fødselen var igang, og ble sykemeldt 100 %. Hadde da veldig kraftige, langvarige og vonde kynnere. Det kan også hende du har en soppinfeksjon - det hadde jeg, og det kan visstnok trigge kynnere. Så det kan uansett være greit å få seg en liten sjekk.

Ev. snakk med fastlegen din om hvordan du har det, så kan han/hun avgjøre om du bør sykemeldes eller ikke. Du kan jo ev. få en prosent-sykemelding.

[lilletrille <3]

takk for svar...

jeg skal på svangerskapskontroll hos legen neste mandag, og skal bare jobbe 3 dager denne uka, så jeg tenkte jeg får holde ut til da, å se hva han sier...

[sprellemor]

Men hvis du begynner å engste deg, eller de begynner å gjøre veldig vondt, ville jeg ikke tenkt meg om før jeg ringte føden. Det er mye bedre å få et skikkelig svar når man først har begynt å engste seg. :-)

Jeg vil gjerne også anbefale å være litt føre var. Da jeg ringte var jeg helt nedkjørt, og skulle egentlig ha gått ned i prosent på jobben for lenge siden. I stedet har jeg vært 100 % sykemeldt siden før påske. Begynte permisjon på fredag. Men jeg tenkte jo at "jeg er jo bare gravid, dette må jeg da tåle". Det er hvertfall ingen som takker deg for den tankegangen i ettertid :-) Viktig å ta vare på seg selv. Ingen andre som gjør det, og som min førstemann sier; "Det er jeg som kjenner min kropp" (typisk når hun ikke liker maten, det da, men likevel :-))

[lilletrille <3]

jeg ringte føden ikke lenge etter at jeg leste det første svaret ditt. di ville ha meg inn med en gang. så jeg var en tur på sykehuset i formiddag. alt var i orden, men som di sa: kynnerene kommer til å fortsette, å jeg bør ikke drive med ting som trigger det, da det kan føre til en for tidlig fødsel..

jeg spurte ang. sykemelding, hva di anbefaler. di sa jeg skulle gå på jobb ikveld å se hvrodan det gikk. hadde jeg mye kynnere på og etter jobb, burde jeg nok sykemelde meg. for da er det et tegn på at jeg bør ta d mer med ro.

nå har jeg vært på jobb, har og har hatt veldig mye vonde kynnere mens jeg var der. men jeg syter sånn med å sykemelde meg :/ jobber i en liten familiedrevet bedrift der jeg vet det blir snakk og problemer viss jeg sykemelder jeg. bør ikke tenke på d, men jeg får vondt i magen bare på tanken på å komme med sykemelding nå. men jeg har advart di.. tenkte jeg skulle ringe legen imorgen å høre hva han sier, om han mener jeg bør gå litt videre på jobb eller sykemelde meg. er ikke bare bare... jada, gravid er ikke en sykdom, men det er absolutt ikke lett heller!

[sprellemor]

Det var bra at du ringte dem. Hvis du opplevde vonde kynnere og de på sykehuset sa at du da bør sykemelde deg, vil jeg nok anbefale at du gjør det. Det er alt for tidlig å føde nå.

Men hør med legen din i morgen. Dersom han ikke mener full sykemelding, mener han kanskje delvis. Det er viktigere at du tar vare på deg selv og babyen, enn familibedriften du jobber i.

Graviditet er ingen sykdom, nei, men når du har fått så klar beskjed på sykehuset, synes jeg ikke det er noe å tenke på. De sier ikke dette på sykehuset uten at de mener det.

Det som er viktig er at du forteller fastlegen din hvordan du faktisk har det, ikke pakk det inn eller pynt på det. Det er ikke klaging å fortelle fastlegen hvordan du har det. Det er overdrivelser det snakkes om når folk sier at gravide blir sykemeldt fordi de "kan". Fortell hvordan du har det, hverken mer eller mindre. Du og babyen er viktigere enn noe annet. Dropp "flink-pike"-tankene, jeg vet det ikke er lett, men prøv så godt du kan. De må jo klare seg på jobben uten deg under permisjonen uansett, så om det kommer litt tidligere kan ikke være et så stort problem. Hadde du hatt bekkenløsningen og ikke kunnet gå, hadde du ikke tenkt på dette i det hele tatt. Det er usynlige symptomer du har (og jeg hadde), og det er det vanskeligste å få forståelse for. Men da jeg fortalte sjefen min at jeg hadde vært på sykehuset for å avkrefte at fødselen var i gang, fikk jeg full forståelse for det. Jeg var da i uke 27. De på jobben ønsker heller ikke at det skal gå galt.

 

Ring legen din tidlig i morgen, så slipper du tenke mer på det. Lykke til, og håper du får sove godt i natt :-)

[sprellemor]

Hvordan går det i dag?

[lilletrille <3]

jo, d går greit. slappet skikkelig av igår, siden jeg hadde fri fra jobb, og hadde ikke så mye kynnere. gjorde litt husarbeid på slutten av dagen, og da kom di med en gang, så det viser jeg må ta d me ro. etter dine råd, og foreldre, samboer og bekjente sier jeg MÅ ta d me ro og helst bli sykemeldt, så var jeg hos legen igår og fikk sykemelding. han spurte om jeg ville ha fulle eller deltid. men sist jeg fikk deltid så skapte bare d problemer på jobb, siden d er en så liten bedrift og di må ha inn folk uansett. så nå er jeg sykemeldt. men bare for å lette på samvittigheten min, så skal jeg gå di 4 timene jeg skal jobbe ikveld, så er det slutt. har fått kjeft av sambo og foreldre siden jeg sier jeg skal jobbe ikveld, men jeg er fysisk dårlig for at jeg må komme med sykemelding på jobb. å snakke med sjefen er som å snakke med en murvegg. så jeg tenkte jeg skulle være snill å stille opp ikveld, om d kanskje blir litt lettere å gi sykemeldingen da... :/

[sprellemor]

Ok, det var sikkert lurt å bli sykemeldt.

Når du leverer sykemeldingen kan det jo være greit å si at du har fått beskjed om at du risikerer å føde alt for tidlig hvis du ikke tar det med ro. Det bør de ha forståelse for.

Jeg heier på samboeren din. Han høres ut som en fornuftig person :-)

 

Ta det med ro i kveld på jobb, da.

Og etter det; ingen flere tanker om jobben. Bare slappe av, og få krefter til fødsel og tiden som kommer etter. Det trenger du. :-) Du og babyen er viktigst. Enklere enn det blir det ikke. Lykke til!