Den lange veien hjem.

[Anonym bruker]

Jeg har vært ute i det store utland og fått mann og barn (barnet ble født i norge) Han reiser mye i jobb og liker det og akter ikke å forandre på jobben sin, noe som resulterte i at vi så han 18 dager i fjor. Så da sitter vi der alene, barnet og jeg. Jeg har ikke råd til barnehage i landet og han vil ikke betale for noe som angår barnet, da han ikke var enig i at vi skulle beholde det. Han tjener godt og jeg har kun studielån og litt oppsparte middler å leve for. Har i dag lagt inn et bud på bolig i norge... kanskje jeg ga opp for fort, men jeg er 30 år og de siste 3 årene har vi hatt sex 4 ganger.

 

Kanskje jeg har gjort feil, kanskje jeg har gjort riktig... jeg har i allefall begynt på den lange veien hjem.

[Anonym bruker]

Lykke til!

Høres jo ikke ut som et forhold i det hele tatt. Håper du får det bra i Norge!

[Anonym bruker]

Magefølelsen min sier at du ikke ga opp for tidlig. Jeg tror heller ikke det er noe å gi opp lenger. Det kommer til å gå bra. Lag deg et solid nettverk når du kommer tilbake og kanskje kommer drømme prinsen?

[Anonym bruker]

Takk for svar

Jeg ønsker meg ikke noen flere prinser, men kanskje et kråkeslott og en ok jobb samt venner til barnet mitt og ro i følelses livet.

[Anonym bruker]

Jeg dro også hjem fra et liv i utlandet (Frankrike i mitt tilfelle). Hadde ikke fått barn enda (heldigvis), men visste at dette livetikke var for meg. I dag er jeg lykkelig her hjemme i Norge, men jobb som svarer til utdannelsen min, trygt og godt trygdesystem, venner, mann og barn i barnehage. Det var tungt å bryte opp fra mitt liv hjemmefra, særlig fordi jeg mistet min identitet i det nye landet, så jeg stolte ikke på mine egne avgjørelser lengre. Men idet jeg sto på norsk jord følte jeg meg som verdens lykkeligste! Skulle ikke tro jeg snakket om Frankrike, men jeg har funnet ut at fransk og norsk kultur på mange måter er på kollisjonskurs!

 

Ønsker deg masse lykke til, jeg er helt sikker på at du gjør det rette. Håper det er ok for mannen din at du drar med barnet, slik at det ikke blir noen konflikter ut av det.

[Anonym bruker]

Tusen takk 0020

Det var gode ord og fin trøst. Mannen min bryr seg ikke i det hele tatt. Han sier han vil se sønnen sin, men det er også det hele- et feriebesøk i året tror jeg holder lenge for han.