Vennindeissue...(langt)

[Anonym bruker]

Vet ikke hvor jeg skal begynne..

 

Jeg begynte i klasse med denne dama på videregående, og vi hadde veldig god kontakt da, og ble veldig gode venner. Etter vi var ferdig på vgs bodde vi "langt" fra hverandre (bare 40 minutter, men begge var uten bil)..så ble vi gravide på hver vår kant og hadde ikke så mye å gjøre med hverandre.

Nå derimot bor vi nærme hverandre, og er sammen nesten hver dag.

 

Dette med lyvingen og overdrivingen var jeg klar over før, men merker at det "tar litt av" nå som vi omgås så mye.

 

Når vi gikk på vgs så tok jeg en abort i samme tidsrom som søsteren hennes mistet sitt første barn i en spontanbort... da hadde plutselig min venninde mistet også...(dette er absolutt ikke tilfelle, fordi vi har pratet om slikt i etterkant og jeg har også sett sv.skapsjournalen hennes)

 

Hun er veldig ram på å skulle overdrive veldig....kan være at hun oppfatter ting på en annen måte enn meg, men når hun skal fortelle andre om hendelser som har skjedd når jeg har vært tilstedet, så tar hun noe voldsomt i, og overdramatiserer veldig...

 

Her om dagen skrev hun en lang statusmelding på facebook'n sin om at hun kosa seg sånn med datteren sin, at de gjorde ditten og datten og hadde det bare sååå artig! Flere som kommenterte det, og hun svarte igjen med at "Ja, nå har vi gjort sånn og sånn, og vi har det så gøy når det bare er oss to"

Men sannheten var jo at hun var alene hjemme, og at datteren hennes var her hos oss og hadde vært her i nesten en time når hun skrev dette.

 

 

Jeg har også snakket endel med hennes aller beste venninde, de har kjent hverandre i snart 27 år, og hun sier at man må bare la være og bry seg om løgnene, og ta henne for den hun er.

 

Det er ikke noe i veien med henne, på ingen måte, men hun lyver så fælt! Hun vil meg bare vel, og er aldri ufin eller ekkel mot meg på noen som helst måte, men jeg kjenner jeg blir sliten av dette...

 

En kveld vi satt hos henne og drakk, så ringte en annen venninde av henne. Denne andre venninden har lite til overs for meg, så min venninde sa at hun satt alene og drakk, og at jeg ikke var der...etter 10 minutters samtale hvor jeg satt og holdt helt kjeft sa hun, "Nei, nå hører jeg XXXX kommer, jeg får legge på".... Når jeg spurte hvorfor hun ikke kunne fortelle at jeg var der fikk jeg bare et svadasvar med "ææææ, veit ikke hva jeg sier jeg, jeg er bare sååå full:.........."

 

 

WHAT TO DO??? Drite i det og ha det bra med henne, eller si fra og risikere at hun blir pottesur?

[2 små og en undulat]

Au da..

Jeg har også en slik venninne, og jeg har bestemt meg for å drite i å ta det opp med henne. Jeg må velge å ikke ta det opp med henne for å beholde henne som venninne, for det vil jeg. Hun har mange bra egenskaper, men dessverre lyver hun om MYE!

Jeg tror kanskje du også må ta det valget. Venninnen din har tydeligvis problemer meg å godta seg selv, og hun vil nok reagere om du tar opp lyvingen hennes. Hun vil trolig oppleve å bli tatt for lyving hele tiden og du er nok ikke den eneste som skjønner at hun lyver mye,

Hvis hun har gode egenskaper og du vil beholde henne som venninne anbefaler jeg at du godtar henne som hun er..

[Gjest]

Det var nå iallefall bra at dere ble gravide på hver deres kant....

[Anonym bruker]

Hehe Overlord, ja du har et poeng der.

 

Men det er nok sant, jeg får bare godta henne som hun er fordi jeg vil jo ikke miste henne som venn...hun har mange gode kvaliteter, så absolutt! Jeg er bare ikke typen til å jatte med når jeg vet det hun sier er feil. Nå har jeg begynt å "ta henne" på ting hun overdriver om da, og hun jekker seg litt ned da...

[2 små og en undulat]

Hvis hun kan jekkes ned er det bra! Det kan dessverre ikke min venninne, da blir hun bare sur:(

Det kommer en dag noen kommer til å si ifra akkurat hva de mener, og da kan hun trenge deg som venninne;) Vær ærlig, men også snill:)

[Gjest]

Jeg hadde aldri kunnet ha en venn som løy. Det er en rimelig usjarmerende egenskap. Jeg ville ha sagt rett ut at du syns det er ubehagelig at hun kommer med usannheter, fordi det gjør det vanskelig å stole på henne. Si at du liker henne for den hun er, og at hun ikke trenger å dorestille seg ved å komme med løgner. Kanskej jun ikke forstår at hun er gjennomskuet, da gjør du henne en tjeneste, selv om hun kanskje ikke ser det selv med det samme.

[Anonym bruker]

Hvis jeg var i den situasjonen ville jeg nok ha rettet på henne etterhvert som jeg tok henne i å lyve. Altså ikke ha noen "du gjør alltid slik og sier alltid sånn"-samtale, men ganske enkelt si fra der og da om den ene tingen hun er tatt i å lyve om at det ikke stemmer. Med litt flaks blir hun så flau over å ha blitt konfrontert et par ganger at hun kutter ut. Men å si at "nå setter vi oss ned og prater om lyvevanen din" eller lignende, det vil sikkert bare utløse en krangel og slutt på vennskapet.

[Anonym bruker]

Oi, nå ble jeg litt inspirert.

Jeg har ei venninne som kommer med de villeste historier. Hun bor i en annen by og jeg kjenner ingen av vennene hun er med der, så jeg vet ikke om hun juger om det hun forteller. Hun er en helt vanlig jente utseendemessig, men ganske overvektig. Hun forteller om de nydeligste menn (som alltid har masse penger, store hus, båter som hun er med og har trekanter i osv) som hun har kjærlighetsforhold til, ofte kortvarige/one night stand. De historiene hun forteller høres ut som erotiske noveller tatt rett ut i fra Vi-menn el.

Jeg kan ikke ta henne for løgner iom at jeg ikke vet om det stemmer eller ei. Men all fornuft og magefølelse sier at jeg tror alt er oppspinn. Hva tror dere? Og hvordan eventuelt lufte dette for henne?