Samliv...

[Anonym bruker]

jeg er litt rådvill.. Jeg har vært sammen med kjæresten min i 8 år snart. Vi har ei datter på tre og et halvt! Har vært mange faktorer som har påvirket oss siden vi ble foreldre. Mye sykdom mm. Nå er alle friske, og vi kan leve livet! Men da kommer mannen min og forteller at han er usikker på ekteskapet vårt. Han har sagt endel sårende ting til meg, så jeg er ganske skadeskutt av utsagnene hannes. ''

 

Hverdagen vår er fin, ingenting som skulle tilsi at han er lei eller på vei ut. Men når vi snakker om det svarer han at dette er ting som ikke forandrer seg over natten... Mao hver gang jeg snakker om at ting er fint så svarer han med det. Virker som om han holder døra åpen på en måte.

 

Jeg blir lei meg, sint og veldig frustrert over usikkerheten han planter og nærer. Jeg vil ikke skilles... Hva tenker dere? trenger råd og tanker!!

[Anonym bruker]

Ingen?

[Anonym bruker]

Litt lettere hvis du skriver hva han sier til deg. Hvilke "ting" er det som ikke endres over natten?

Føler forøvrig med deg. Det er ikke så lett å være den som ikke vil ta farvel.

[Anonym bruker]

Vær litt tøff og si at om det sånn han føler det, så får han flytte ut en stund og tenke over saken (enten skremmer du han nok til at han skjønner greia, eller så drar han..).

Du har behov for en mann som enten er der for deg eller ikke. Ikke en som ikke er helt sikker.

 

Jeg skjønner at dette ikke er enkelt, men jeg vet litt hva du snakker om. Vi har hatt mange slike samtaler og jeg flytta ut et par ganger pga nettopp slike ting.

Vi bor sammen i dag og har bestemt oss

Lykke til!

 

[Anonym bruker]

det som ikke kan endres over natten er hans ønske om å bli eller gå. Tror han har kommet i en livskrise, sier at han ikke var klar for å bli far, at han ikke takler voksenlivet, at det er så mange forpliktelser og at han egentlig ønsker å feste og være ansvarsløs.. LItt sent å si at han ikke var klar til å bli far, når det er over 4 år siden jeg ble gravid.. da kunne han sagt det da, lettere å gå med en baby i magen enn en 3 åring. han sier ting om meg som sårer, at jeg vil prate for mye, at jeg er feit, at jeg skjemmer bort ungen vår, at han ønsker sex med andre, at jeg er prippen som ikke åpner opp for det, at jeg er prippen som er kritisk til strippebarer osv.

[Anonym bruker]

tusen takk for svar!!

[Anonym bruker]

vi er begge godt over 30 år.... det som er problemtisk for meg er vakumet han lar meg leve i. Å ja jeg kan gå selv, men ønsker ikke at ungen skal bli skilsmissebarn uten at vi har prøvd. Men vanskelig å prøve alene da...

[Anonym bruker]

dytter en gang jeg!

[Anonym bruker]

Du er tydeligvis gift med et barn på noen og tredve!

[Anonym bruker]

har tenkt den tanken gitt....

[Anonym bruker]

Hei Hva med å prøve noen form for parterapi? Det kan kanskje også hjelpe å gi han litt ultimatum og stille krav. Vis at du ikke finner deg i hva som helst!