Er jeg veldig slem?

[Anonym bruker]

Opptil flere ganger nå har jeg prøvd å forklare min samboer at jeg vil flytte ut. Han har grått begge gangene, og jeg har fått dårlig samvittghet og valgt å bli igjen her enn så lenge.. Det han ikke vet er at jeg har sagt opp både ferievikariatet mitt som er om to uker, og leiligheten vi bor i, ergo er vi begge to tvunget å flytte ut. Jeg har faktisk mulighet å flytte vekk når som helst egentlig. Gidder ikke gå så mye i detaljer, men jeg har ikke følelser igjen, rett og slett.. Parterapi er ganske sikkert bortkastet, og vi har ett barn sammen.

Jeg er redd for hva han vil finne på dersom jeg forlater han.. Han er en veldig følsom person, og har selv sagt han vil bli så deppa at han ikke fikser å gå på jobb hvis vi drar fra han. En dag sa han på "tull"; "Hvis du forlater meg kommer jeg til å hoppe utfor balkongen" ( Vi bor i 5 etg)

Man spøker da for f**n ikke med sånt?? Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare han at jeg har gått bak ryggen hans og sagt opp både jobb og leilighet, men følte meg tvunget..

[Anonym bruker]

Ja syns det var veldig slemt av deg å gå bak ryggen på han og si opp leiligheten. Og i allefall når du vet han er et følelsesmenneske. Syns du skal være åpen om slike avgjørelser.

Har du tenkt på at det kan by på problemer for han å kun ha to uker på å finne seg nytt bosted? Eller hva hvis han ville blitt boende der?

[Tommage♀♂]

Ser ikke helt den at du var tvunget til å si opp leiligheten?

 

Slemt gjort!

[Anonym bruker]

Slem ? tja.... Feig? JA

 

En veldig uredelig fremgangsmåte..

Parterapi kan forøvrig finne frem glemte/gjemte følelser. Du vil bare kutte, og er ikke interessert i å gjøre arbeidet som trengs i et forhold.. Du om det!!

 

Forøvrig har du IKKE ansvar for et annet menneskes liv og handlinger, det må han stå til rette for selv.

[Anonym bruker]

Slem? JA!!!!! Så til de grader også!

Ikke fordi du vil gå fra han,(selv om du sikkert kunne prøvd)

Men og si opp leiligheten var grusomt av deg!!!

[Anonym bruker]

Ja, jeg synes du er slem. Kanskje greit å spørre om han vil beholde leiligheten før du sier den opp? Synes absolutt du kunne gjort tingene litt anderledes, nå får han jo ikke tid til å områ seg i det hele tatt, men står plutselig "på gata".

 

Du må fortelle han hva du har gjort med en gang, dere må jo uansett til mekling på familievernkontoret for å bli enige om samvær (det er obligatorisk for alle som har barn sammen).

[Anonym bruker]

Vel, sånn til mitt forsvar har han sagt at han er intr å til hjemplassen sin dersom vi flytter ut.. Leil er såpass dyr at han ikke har råd å betale den helt alene, rett og slett. Vet jeg er feig, men vi har så mye dritt bak oss at jeg ikke fikser å gå videre. For 5 mnd siden fiket han til meg, slo meg med puta og truet med å kaste meg ut i bare undertøyet i mange minusgrader ( i fylla) mens han nærmest hamret inn badedøren som jeg hadde låst i redsel. Aldri før har jeg vært så redd! Dette er noe jeg ikke har kommet over.. Det svære hakket i badedøra bare minner meg om den dagen, hver dag.. Ellers har han tidligere vært svært sjalu, nektet meg å gå ut med venninner uten at han er med ( På byen), ringer og sender mld hvis jeg skal på kino etc, prøver innimellom å gi meg dårlig samvittighet fordi jeg ikke er sammen med han fremfor de.

Han er per idag, et irritasjonsmoment i livet mitt. Men som sagt, jeg aner ikke hvordan han kommer til å takle et brudd. Jeg bryr meg jo om han..

[Anonym bruker]

Sånn forresten, han har tid helt til September å finne en ny leilighet. HI

[Anonym bruker]

Kanskje greit å fortelle at det er en voldelig mann du flytter fra...

 

Da ville jeg også gjort ting litt anderledes ja, kanskje til og med tatt tingene mine og flyttet ut mens han ikke var hjemme av frykt for hva han ville funnet på.

 

Kanskje du må planlegge når du skal fortelle det, sørg for at ungen er på overnatting et sted og at du har en venninne/venn på utsiden som kan komme deg til unnsetning om han tyr til vold igjen?

 

Tror nesten jeg ville sagt det samme dagen som jeg planla å aldri sove i den leiligheten igjen. Ville ikke sovet i samme seng som en mann jeg var redd, tenk om han tyr til alkohol i sin sorg etter at du har lagt deg og "vekker deg" med et balltre.

 

Pass deg jente! En gang voldelig, alltid voldelig!

[Anonym bruker]

12.08. Det er kun den ene gangen det har skjedd, men allikevel. det er en gang for mye. Det svartnet helt for han i fylla, jeg kjente ikke han igjen.. Han har beklaget seg i ettertid såklart og gjort alt for at det ikke skal skje igjen. Men jeg vil innimellom nesten påstå at han kan ha voldelige tendenser. Skriker høyt til meg hvis vi krangler ol, kan komme inn på soverommet der hvor ettåringen også sover og heve stemmen sin såpass høyt at hun våkner, uten at han bryr seg. En gang kjeftet han på meg mens hun var våken, helt til hun begynte å gråte. Ellers er han egentlig verdens snilleste, ingen andre ville nok trodd på meg hvis jeg forklarte dem hvordan han kan bli når han er sint. Nå er det heldigvis en god stund siden vi kranglet..

Så ja, jeg vet ikke.. Nå leker han lykkelig familie, gjør tydeligvis alt for at jeg skal bli fordi han vet hva jeg innerst inne føler. Jeg er ikke redd for at han skal slå til meg når jeg forteller han dette, heller redd for at han kommer til å legge seg ned å hyle for å få meg til å få dårlig samvittghet for å bli igjen..

 

HI

[Anonym bruker]

Sto leiligheten bare på deg siden du kunne si den opp uten hans sammtykke?

 

Uansett var det slemt å ikke la han få muligheten til å ta over leiligheten.

Som en annen sier må dere uansett til mekling på grunn av ungen og det er ikke gitt at det er du som får den daglige omsorgen.

Spessielt ikke når du ikke kan ta rasjonelle avgjørelser. Hvordan skal du da kunne ta deg av ett barn og ta de rette avgjørelsene der?

[Anonym bruker]

Rasjonelle avgjørelser? Har du lest hva jeg skrev i innlegget rett over deg? Det er forresten JEG som tar meg av barnet hver dag. Jeg står opp med henne hver eneste dag, i ferier, helger og ukedager. Han tar det for gitt at han får sove lenge. Er det ikke særdeles gode grunner for at han skal få den daglige omsorgen regner jeg med 99% sikkert at det er jeg som får den. Han har som sagt tidligere tenkt å stikke av til hjemplassen sin 100 mil unna hvis jeg går fra han. Jenta vår går i barnehage her, så hun skal ingen steder. Han bruker mot meg i krangler ol at det var jeg som ville "ha den jævla ungen", hvis jeg bringer opp problemer ift oppdragelse, hvem som skal stå opp med henne osv. Så jada, han blir sikkert en kjempeflink alenepappa.

 

Ja, jeg hadde rett å si opp leiligheten. Han jobber ikke fulltid engang, så han har ikke råd å beholde leiligheten.