Bryr du deg om hva andre synes om mannen din?

[Anonym bruker]

Dette er et veldig dumt tema/spørsmål, men jeg spørr likevel.

 

Jeg har nett fått meg ny kjæreste. Vi har kjent hverandre i mange år, men det er nå i det siste vi har funnet tonen.

Han er veldig snill meg meg, og veldig flink med sønnen min.

 

Nå har vi bare vært alene vi to enda, men jeg vet med sikkerhet at folk rundt meg kommer til å reagere når de får snoken i at vi har funnet hverandre. Grunnen til dette er at han har en litt grumsete fortid; han har bla. sittet inne i 6 mnd. og har en annen mindre forbrytelse på rullebladet. Dette han har sittet inne for er ting som har skjedd i fylla, fordi denne mannen blir helt idiot når han får i seg alkohol. Jeg har alltid syns han var helt dust, helt til jeg begynte å tilbringe tid med han i edru tilstand. (Har vært en del på fest med han tidligere)

 

Disse tingene han har gjort er noe ALLE her vi bor kjenner til, han er ikke særlig poppulær kan man si. Det er stort sett ikke et menneske som har noe pent å si om han, men dette er folk som ikke kjenner han heller, bare vet hvem han er, hvordan han er i fylla og vet hva han har gjort. Folk som kjenner han er enig med meg og syns han er helt idiot når han drikker alkohol, men at han er en kjernekar i edru tilstand.

 

Han er snill, veldig hjelpsom, øm og kjærlig, pen å se på og en skikkelig handyman, og sist men ikke minst så har vi det veldig fint sammen. Han har liksom alt jeg ser etter hos en mann. Jeg klarer bare ikke holde meg borte fra han.

 

Det jeg lurer på; hadde du brydd deg om hva folk sa? For min del spiller det ingen rolle hva han har gjort tidligere så lenge han behandler meg og sønnen min bra, noe han gjør. Jeg må også få sagt at det er svært skjelden han er på fest, noe jeg tror skyldest både at han vet han er upoppulær og fordi han har fått seg en lærepenge. MEN jeg må inrømme at jeg ikke klarer å la være å tenke på hva folk vil si.

 

Det jeg også lurer på er om jeg skal fortelle min mor om hans fortid. På en måte kunne jeg tenkt meg å gjort det slik at hun ikke får høre det av andre å flippe helt ut, men på en annen side er jeg jo redd for hva hun kommer til å si om jeg forteller henne det selv. Da har jeg jo i det minste sjansen til å forklare situasjonen til henne skikkelig, hva som skjedde den gangen.

 

Hva hadde du gjort?

 

[Dunder]

Først og fremst så måtte han blitt totalt avholdsmann dersom jeg skulle vurdert å være sammen med han. Noen mennesker tåler ikke alkohol, da må de ta konsekvensene av det.

 

 

[Anonym bruker]

Heisann:)

Jeg bryr meg ikke om hva andre synes om mannen min, for alle kan ikke like alle. Men om det var av samme gruner som du nevner over her hadde jeg brydd meg og vært utrolig forsiktig. Hva skjer den gangen han går ut da..? Hvordan blir han? Blir han aggressiv, eller bare teit..?

Jeg bodde sammen med verdens flotteste herligste mann, og jeg hadde fått advarsler om han, men tenkte at han var en forandret mann sammen med meg. Vi hadde det fantastisk i 19 mnd, og han var god på alle måter med meg og ungene, men plutselig ei natt da han kom hjem fra byen (var utrolig sjelden han var), kom han stormende inn på soverommet og brølte til meg. Jeg skjønte ingenting, ungene våkna, og men han ga faen. Mannen var forandret. Jeg la meg sammen med ungene, var helt rolig, strøk han på kinnet og sa vi kunne snakke om det i morra.

3 mnd etter var han i 35-årslag, og da var ungene mine hos faren sin, men jeg var hjemme for jeg var ikke i form. Han kom hjem halv fire om morran, rasende uten grunn, og reiv tak i rma mi og ut i gangen. Han ropte og brølte, kallte meg de verste ting i over en time, jeg gråt, var livredd og prøvde å finne en mulighet til å stikke av. Han slo hodet mitt i veggen flere ganger, sparka meg i ribbebeina, reiv meg i håret, og til slutt så slo han panna mi så hardt inn i dørkarmen at jeg svimte av.

Jeg aner ikke hvor lenge jeg hadde vært borte, men da jeg våkna var han på badet. Jeg sneik meg ut, svimmel, fallt hele tiden, og endelig var jeg i sikkerhet bak garasja til en nabo. Jeg ringte ei venninne som kom, og da hun så hvor ille det var så ringte hun sykebil. Ble innlagt i 3 dager med kraniebrudd, 2 knekte ribbebein, og ellers hevelser i ansiktet. Han var fra seg og ba om tilgivelse, ville be om hjelp og gråt høyt. Jeg anmeldte han ikke og håpte at jeg hadde fått tilbake den mannen jeg forelska meg i. Det gikk på skinner i 9 mnd, og da gjorde han det igjen. Jeg stakk!

I ettertid så tenker jeg at jeg var ufattelig dum som ikke hørte på folk, og for at jeg utsatte ungene mine for en sånn mann. De var aldri der da han var voldelig, og han forguda de virkelig, men hvem vet.. De så han sint en gang, og det skulle ALDRI ha skjedd.

Jeg syns du skal revurdere, og hvertfall ikke flytte sammen med han samme hvor bra dere har det før det har gått laaang tid.

 

 

[Anonym bruker]

HI her.

 

Nei altså, han er ikke under noen omstendigheter voldelig! Den dommen på 6 mnd vil jeg ikke si noe om, men det har vært mye snakk om dette på bygda, fordi det ikke er noen som vet hva som egentlig skjedde den gangen. Bare han. Men dette er noe jeg ikke bekymrer meg for, selv om det er ganske alvorlige beskyldninger mot han. Jeg er ikke redd han, og han kommer ikke til å gjør meg eller sønnen min noe.

 

Han er ikke voldelig, og blir det heller ikke når han drikker. Bare utrolig teit, dum og ubrukelig. Den ene saken han har på seg er feks. fyllekjøring. Dette løy han om til politiet og forsikringsselskapet og har derfor forsikringssvindel på seg.

[Anonym bruker]

Alle bryr seg vel om hva andre tenker om mannen deres, og man håper at han er godt likt. Om man har ryggrad til å drite i hva andre synes om han er et annet spørsmål..Jeg ville nok vært meget betenkt med å innlede et forhold til en slik mann. I min ungdom ble jeg sammen med en med lignende bakgrunn som din (alle visste hvem han var og alle syntes at han var en dust) og jeg ville liksom "vise verden" at han ikke var sånn som alle trodde.. vel.. han var den største idioten jeg noen gang har møtt og jeg angrer som en hund på at jeg innledet noe som helst med han..

[Dunder]

Ettersom du ikke svarer spesifikt på spørsmålet så tolker jeg det dithen at han IKKE nå er avholdsmann. Da mener jeg at du gjør et dumt valg ved å bli sammen med denne mannen. Ikke pga. hva andre mener, men for din egen del.

 

Dersom jeg hadde gjort slike ting i fylla hadde jeg sluttet å drikke. Jeg ville i allfall ikke blitt forundret dersom en potensiell partner hadde trukket seg unna meg dersom jeg fortsatte å drikke og gjøre dumme ting.

 

Det spiller ingen rolle hvor grei han er. Du går nå i den fella så mange kvinner gjør, du gjør et dårlig valg av mann, og må slite med konsekvensene av dette etterpå. Du kan ikke komme i ettertid å si at "han var jo så grei i begynnelsen, hvordan kunne jeg vite.." osv.

 

Hvis du liker han så godt så får du si det til han rett ut. At forutsetningen for at dere to kan være sammen er at han slutter å drikke. Dersom han ikke er enig, så vet du følgende:

1. Han har ike lært en dritt av sine feil. (Og mennesker som ikke lærer av sine feil vil du IKKE tilbringe livet ditt med, tro du meg).

2. Alkohol er viktigere for han enn et forhold med deg.

 

 

[Anonym bruker]

Så enig med Dunder.. Som vanlig

[Anonym bruker]

Dunder:

 

Jeg har tenkt på det å stille krav om edruelighet. Nå er det ikke ofte han drikker heller, han har drukket 1 gang de siste 6 mnd.

 

Huff, kjenner jeg blir skikkelig usikker på hva jeg skal gjøre. Folk som kjenner han sier jo han er en kjernekar når man blir kjent med han, men jeg er jo litt i tvil også. Problemet er jo at jeg er blitt glad i han.

[Anonym bruker]

Ville aldri innlatt meg med en mann som blir helt idiot i fylla.

Du vil få sorger på rekke og rad skal jeg si deg.

Og tenk hvis det skulle komme et barn?

Nei tenk deg grådig nøye om nå.

Eller så må du bare forlange totalt avholdenhet fra han.

 

[trompetisten]

Vel... vi kan sitte på hver vår tue og være litt "prippene" nå og si at dette er overhodet ikke akseptabelt oppførsel av en mann.

 

Så skal jeg fortelle et par sannheter om de aller fleste: Vi gjør ufattelig dumme ting i fylla alle sammen. Og kanskje i en periode av livet hvor vi er fri, frank, ledige, eventyrlystne, likeglade, udødelige etc etc så kanskje "moroa" tar litt overhånd.

 

Jeg har så absolutt ingen dom over meg, men innrømmer at jeg har kjørt i fylla - mer enn en gang.

 

Hadde jeg blitt tatt noen av de gangene, ja, så hadde jeg jo blitt dømt.

Og da er spørsmålet: Hadde jeg i dag da vært "farlig" for mine omgivelser? Uberegnelig som mamma og partner?

Neppe....

 

Slik jeg forstår deg så er det snakk om bl.a. fyllekjøring og påfølgende forsikringssvindel. Aldri snakk om vold eller narkotika??

Der går i alle fall min grense...

 

Så personlig: ja, jeg ville gitt han en sjanse. Kanskje han nå har rast av seg, og er klar for å bli voksen. Ha stabilt forhold og bli den partneren og personen han egentlig er.

 

Lykke til og håper dere finner kjærligheten sammen

[Anonym bruker]

"Så skal jeg fortelle et par sannheter om de aller fleste: Vi gjør ufattelig dumme ting i fylla alle sammen. Og kanskje i en periode av livet hvor vi er fri, frank, ledige, eventyrlystne, likeglade, udødelige etc etc så kanskje "moroa" tar litt overhånd.

 

Jeg har så absolutt ingen dom over meg, men innrømmer at jeg har kjørt i fylla - mer enn en gang."

 

Nei, slike ting er det faktisk bare et lite fåtall som gjør, men det er jo en vanlig "taktikk" blant de som gjør det å gjøre som deg. De unnskylder seg med at dette er noe "alle" gjør og at det er helt ufarlig.

 

Men man er rett og slett idiot om man fortsetter å drikke når man vet at man ikke kan oppføre seg og holde seg innenfor loven når man er full. Fyllekjøring er ikke en uskyldig sak, og det er kun tilfeldigheter som gjør at du ikke er blitt en morder pga det.

 

 

[Anonym bruker]

Trompetisten:

 

Nei det er på ingen måte snakk om hverken vold eller narkotika.

 

 

 

HI

[Anonym bruker]

Hei, jeg har en kamerat som kan minne litt om din. Han har en fortid bak seg med en del fengsel. Fyllekjøring, svindel, slossing på byen osv. Han har vel vært i fengsel ca 18 mnd i løpet av livet. Ingen her i denne byen liker han.

 

MEN jeg håper virkelig ikke at dette ødelegger for en fremtidig kjæreste. Han har virkelig vokst, blitt en skikkelig mann. Jeg stoler 100% på han, både med generell tillit og økonomi. Han har forandret seg totalt.

 

Så den dagen han forelsker seg, så håper jeg ikke at den jenta er dum nok til å dumpe han pga. hans fortid.

 

Alle kan vi feile og ALLE kan vi forandre oss. Det viktigste er at man innser at man har gjort en feil. Altså et ØNSKE om å forandre seg, og selvfølgelig bevise at man er tillit verdig.

[Anonym bruker]

nå vet jeg ingenting om typen din, men jeg kjenner selv en del med grumsete fortid, som har forandret seg ekstremt mye siden de var "unge og dumme"..

[Dunder]

13.34.: Det er en flott egenskap å gi folk nye sjanser, men da må jo vedkommende bevise at man har lært. HI skriver ingenting om hva denne mannen har gjort for å rette opp i de feilene han har begått, hun skriver ingenting om han viser noen innsikt i sin egen atferd.

 

Du kaller en jente som ikke gir kompisen din en sjanse for dum. Jeg vil si at man er dum dersom man misforstår dette med et positivt menneskesyn, og tror at det handler om å helt ukritisk gi alle mennesker en sjanse. Kameraten din er sikkert flott, men det blir hans ansvar å bevise at han har vokst og utviklet seg i en positiv retning. Hvis han ikke klarer det, så er det ikke jenta som er dum.

[Anonym bruker]

Jo, jeg mener at jenta er dum om hun ukritiskt dumper han, bare pga rykter som går om han, selv om mange av de er fakta. Jeg mener mennesker som baserer synet sitt på andre mennesker, på hva de har gjort i sin fortid er dumme. JA, jeg er enig med deg, og som jeg selv skrev, så må jo mennesket ha forandret seg. det nytter ikke å fortsette i samme sporet. Men jo, jeg mener at man er dum om man ikke gir et menneske en sjanse, om de er åpne og ærlige om sin fortid, samt har forandret seg.

 

Her har jeg ikke tatt med voldtektsmenn eller drapsmenn. Det synes jeg er for drøyt til at til og med jeg hadde gitt de en ny sjanse.

[Anonym bruker]

min familie vet om min manns fortid,han har ikke sitti inne, men drevet med mye "rart". Han er selv åpne om det, og da er jeg åpen om det og. Om folk synes mindre om ham pga det så får de nå gjøre det da, de får si hva de vil, han er min mann og jeg elsker han uansett, fortid er fortid! og det er jeg som skal leve med ham!

[Anonym bruker]

Jeg var en av de som gikk inn i et forhold med en mann med bøllemaker frynse på seg...Jeg brydde meg hverken opp eller ned om hva folk mente om han eller vårt forhold..

2 år med alvorlig sjalusi(masse stygge verbale ting mot meg) Egoist i forhold meg mitt og mitt,lite selvsikker,dårlig selvtillit,dårlig oppdradd!! og trengte egentlig en morsrolle..

6 år senere og jeg er ferdig!

Han har verken dreve med dop,vold eller andre alvorlige ting.

Men en mild psykisk terror i form av utfrysning,bryte meg ned. Jeg har latt meg gli med,men nå er jeg fri.

Utenom alt det negative er han egentlig en sårbar person som trenger noen år på beina.En snill og god pappa..Han bare kjenner seg selv veldig dårlig og har lite kontroll over egne følelser og tanker.

[Anonym bruker]

Mannen min har vært i fengsel. 3 år for grovt bedrageri/svindel, samt et par andre ting.

Men jeg må si, han er verdens beste for meg. En virkelig god familiefar. Når jeg møtte han, så var det 1 år siden han kom ut av fengsel. Han har god utdannelse, kjekk, snill og han angrer på sin fortid.

Jeg har nå vært gift med han i 8 år og jeg angrer ikke et sekund på at jeg "ga han en sjanse" den gang, på tross av han sin mørke fortid, og på tross av at alle advarte meg mot han. De fleste kom med formaninger om at han ville komme til å lure meg, svindle meg osv. Han har aldri rørt en krone av mine penger. Jeg elsker han, og jeg kunne ikke hatt en bedre mann. Hva andre sier om han, bryr jeg meg ikke om.

[Anonym bruker]

Ut fra det HI skriver ville jeg enten tro at denne mannen banker opp og skader andre i fylla eller har en voldtektsdom på seg.

 

Jeg ville ikke hatt noe forhold til han. Spessielt ikke siden du har en unge du først og fremst må tenke på. Ikke bare nå, men også hva dette vil gjøre med han senere.

[Anonym bruker]

om han har en voldtektsdom på seg, så kan han brenne i helvete. jeg kan godta mange kriminelle fortider, men voldtekt, pedofili/skade småbarn, det kan jeg ikke tilgi. Ikke drap heller.