Rampongi

[Villa Perlesukker]

I fare for å kuppe den andre tråden starter jeg denne hehe

 

Takk for ros!

 

Når du opplever ting i livet du mener du helt klart ikke kommer deg gjennom og det føles som om man er på tur å dø men ser at man virkelig klarer seg tross alt. Da blir små kriser i hverdagen satt i perspektiv.

 

En krise kommer sjelden alene og hos meg kom de siste året som perler på en snor. Jeg bruker å si: tenk på det aller verste som du føler kan skje deg. Det har jeg fått føle x 3 i år.

 

Da alt håp var ute og jeg virkelig tenkte: nå hopper jeg fra Plaza møtte jeg gulesider. Ikke det at en mann kommer og redder meg, men plutselig er man to og føles ikke svikene og skuffelsene så ille mer.

 

Rart å tenke på at jeg for 2 år siden hadde villa, 2 biler, styreverv, egen bedrift.... livet var perfekt! Så en dag våkner man og mister alt. Sakte men sikkert klarer man seg. Og som ofte om man kjemper hardt nok får man dobbelt igjen. Jeg tror at jeg kommer sterkere tilbake!

 

Så i dag og ukene fremover lever jeg litt i vakum. Føles som om livet står litt stille, men man må nyte dagene uansett

 

Det er når man har sett døden i øynene man begynner å leve sies det

[Rampongi]

Oj! Det hørtes skummelt og trist ut.

 

Det er nok som du sier, når man ser døden i hvitøyet, så blir man plutselig mer takknemlig for det man har, og de små "utfordringene" i løpet av dagen, blir egentlig bare tatt med et smil, istedet for sure miner.

 

Jeg er imponert over måten du tar ting på (ikke at jeg kjenner deg, men etter det jeg leser her inne), selv om jeg ikke unner deg måten du kom frem til den livsfilosofien på.

 

Håper jeg kan lære litt av deg!