Noen her som har barn i bhg de selv jobber i?

[Mamsen til AT:) *prøver igjen*]

Jeg jobber som førskolelærer,og lille gutt skal begynne i barnehagen "min". Men vi skal ikke være på samme avdeling..det ville vært for tett.

Noen som har erfaring med dette? Akkurat nå tenker jeg at det kommer til å gå veldig greit,men jeg vet vel egentlig ikke det før vi står der...

 

[mamma`n til nurk]

Jeg jobber på samarbeidsavdelingen til dattern min. Vi ser hverandre mye iløpet av dagen og nå går det relativt greit. I begynnelsen var det vanskelig for henne å forstå at mamma var på jobb og ikke kunne komme til henne når hun så meg gjennom vinduet, så vi prøvde å skjerme henne så godt som mulig den første tiden. (hun begynte da hun var 10 mnd) Etter noen mnd gikk det bedre. Nå, etter halvannet år, er det sjelden det er noe problem. Vi er mye sammen både inne og ute, og de eneste gangene det blir drama er når hun blir sjalu på de andre barna som koser med "Mamma`n MIN", men det er mer og mer sjeldent. Så det går bedre for hennes del.

Jeg derimot, kjenner det er noen dager jeg gjerne skulle hatt henne et annet sted. Er alene med henne og har nesten aldri noe avlastning, så jobben er den eneste pausen jeg har fra å være mamma. Men for det meste trives jeg med å ha henne der, ønsker ikke å bytte barnehage på henne. Kan se at hun er trygg og har det godt:)

[solfrøken-♂♂♂]

Jupp =) Jeg fikk inn lillebror på da 2 år i mon bhg og det var et par utfordinger når jeg skulle inn på pause (etter at han hadde sett meg ute) eller om jeg skulle på møte.... Min avd går tidligere inn å spiser enn hans så der var det også litt motvilje til at mamma skulle gå fra han...

 

Men det tok ikke mer enn 2-3 mnd så var han nesten ikke å se ute lenger, han lekte med alle andre gjerne på andre siden av hiuset. De gangene vi har hatt fellessamling på hele huset har det heller ikke vørt noe problem at han og jeg skal på hver vår avd etterpå =))

 

Fro oss har det fungert helt topp! Blir nok annerledes nå som jeg skal begynne i en ny bhg, mens han fortsetter i den han går i hvertfall ett år til... Blir sikkert der til skolestart nå tenker jeg =))

[Mamsen til AT:) *prøver igjen*]

jeg jobber på stor avdeling,og han er 1 år når han begynner så han blir jo da på liten..

så jeg kommer vel egentlig ikke til å se så mye til han,bortsett fra ute...

kommer sikkert til å lure på hva han gjør osv men det ville jeg vel gjort uansett om han var i en annen bhg...

veldig spent på hvordan han vil ta dette også. ihvertfall i begynnelsen når vi møtes ute f,eks...

føler du at du kan gå bort til henne når du er på jobb? hilse på og en klem liksom... som mamma og ikke ansatt..?

er det "lov" hvis du skjønner...

jeg kommer nok til å ha lyst til det,og når han gråter osv...men jeg har jo samtidig en jobb og gjøre.

 

[Mamsen til AT:) *prøver igjen*]

hva gjorde du da? da han gråt da du gikk... kan du gå bort til han og forklare? eller må du bare gå?

nå kjenner jeg at jeg nesten gruer meg litt... :/ men det kommer vel til å gå greit etterhvert for begge to:)

[¸.·´¯`·.¸><((((º>]

Jeg jobber selv i samme barnehage som begge barna mine, men på en annen avdeling.

De er nå 2 og 6, og vi har vært i samme barnehage siden minste var 1,5 år. Det har gått veldig fint helt fra starten!

De første ukene var hun minste veldig forvirret når hun så meg eller gikk igjennom avdelingen min, og løp alltid bort til meg og klemte meg voldsomt. Det hendte av og til at hun ikke ville tilbake til "sin" voksen, men det var aldri noe problem.

 

med eldste har det gått superglatt, til og med de gangene jeg har vikariert på hennes avdeling.

 

Du kan absolutt gå bort til barnet ditt og gi en kos, eller litt oppmerksomhet, ta han på fanget etc. når det måtte passe sånn, for jeg antar at du gjør det samme med andre barn i og utenfor din avdeling om de skulle komme bort til deg, eller rope på deg - hvis du har tid, selvfølgelig.

Det er absolutt lov! :-) - og HELT naturlig:-)