Dere som er stemødre for 3 ell flere....

[Anonym bruker]

Føler du deg noen gang maktesløs og overveldet?

Jeg er i midten av 20åra og har et barn med bf.

Jeg er den første til å innrømme at hadde jeg visst at ting skulle bli så overveldende hadde jeg ikke vært her. Men nok om det....

Tar dere forventningene fra barn, barnas mor og svigerfamilie med et smil.

Jeg klarer ikke være 100% lykkelig jeg. Det virker på meg som om det skal være det naturligste i verden å ta barna for å være mine egne.

Misforstå meg riktig, jeg liker dem.

Men barnas mor er stadig på tråden om ditt og datt. vi kan ikke tenke på oss som en familie når vi er alene. Jeg gikk rundt med angst i starten.... har jeg glemt noen nå?

Jeg har funnet ut at jeg klarer ikke være den perfekte kone, stemor jeg. Så jeg melder meg litt ut.

Det er rett og slett overveldende med så mange å tenke på :-(

[Anonym bruker]

Hadde aldri taklet en mann med barn fra før. Ville ikke passet meg. Så jeg hadde aldri satt meg i den situasjonen. Hadde jeg prøvd, ville jeg nok blitt kastet ut ganske fort og stemplet som en dårlig stemor.....

 

Så jeg skjønner godt at det er vanskelig!

[Anonym bruker]

Jupp, er stemor..

Vanskelig!

Enkelte dager kan jeg nærmest gå på veggen av frustrasjon:(

Enkelte dager går det greit.

Men har aldri sett på de som mine egne, de som sier de er like glade i sine stebarn som sine biologiske tror jeg ingenting på.

 

Er snill med de alltså, og gjør ingen forskjell på materielle ting til de, eller til mine egne.

Men innrømmer at det ikke er like enkelt alltid å gi min hele å fulle kjærlighet til mine stebarn...

 

 

 

[Anonym bruker]

dytter litt jeg

 

Det er på en måte "godt" å høre vi flere tross situasjonen

[Anonym bruker]

kom tilbake om noen måneder.. bare vært stemor i to mnd enda, så ikke fått ting helt i rutine enda