Hva sier dere til dette?

[Anonym bruker]

Studier viser at kvinner som har barn ikke er lykkeligere enn kvinner som ikke har barn. Noen studier viser tilogmed en tendens til at kvinner med barn faktisk er MINDRE lykkelige enn barnløse. '

 

Jeg har alltid tenkt at man blir lykkeligere av å få barn jeg da, og det stemmer ihvertfall for mitt vedkommende.

 

Hvordan tenker dere?

[Anonym bruker]

Det er kanskje fordi kvinner (og menn) med barn bekymrer seg mer i hverdagen og dermed oppfattes som mindre lykkelige. Kanskje?

[Anonym bruker]

Ja, er det ikke utrolig å oppdage at barn faktisk ikke er lykken for alle?

[Anonym bruker]

Alle mine venner har barn. Dersom flere av mine venninner var barnløse tror jeg at jeg ville ha trivdes godt med å være barnløs. Reise mye og ha god råd. Men siden alle rundt meg fikk barn valgte vi det samme. Er lykkelig over barna mine, men tor jeg kunne hatt et like godt liv uten (ikke nå som jeg først har fått dem selvsagt)

[Anonym bruker]

Personlig var jeg nok lykkeligere uten barn.. men jeg håper det snur seg snart.

Hilsen alenemor til en som holder på å få tenner og sutrer hele tiden.

[Anonym bruker]

Man kan vel være lykkelig/ulykkelig uansett.

 

Jeg tror ikke jeg er noe mer lykkelig enn før jeg fikk barn. Jeg er veldig glad i de, men det følger jo mye bekymringer med. Og man må jo endre en del på livsførselen sin også som regel.. Jeg er ikke mer ulykkelig heller. Bare litt anerledes. he he.

[Anonym bruker]

Husker ikke hvor jeg så det, men jeg leste om studier som viste at barnløse par var lykkeligere enn par med bar så lenge barna var små. Når parene ble eldre derimot, så var det de barnløse som var ulykkelige, og de med barn som var lykkelige. Så kanskje denne studien bare er av kvinner med barn i fra 0-18?

[Anonym bruker]

Det sier seg jo egentlig seg selv. Når du har en person og tenke på og forholde deg til så er det rimlig enkelt!

De vet ikke hva det vil si å ha et barn, mtp glede, kjærligheten så det går de jo glipp av, men de vet jo ikke hva det er.

Samtidlig så er det å ha barn veldig stressende og tidvis rett å slett slitsomt, uansett så bekymerer man seg for de små, for at hverdagen skal gå opp, om man gjør det rett, om man har råd osvosv..

 

[Anonym bruker]

annie 19.32.. Ja, det kan jo hende at bare småbarnsforeldre var intervjuet og testet, uten at det kom skikkelig fram i beskrivelsen av undersøkelsen. Da har vi kanskje noe å se fram til da?;-p he he

 

Hi

[SuperGlad]

Jeg hadde nok vært like lykkelig hadde jeg ikke hatt barn enda, men barna gir meg en annerledes lykke enn "livet uten barn" gav meg. De er det viktigste i livet mitt, å jeg har mange langt viktigere bekymringer som mor enn jeg hadde da jeg kun hadde ansvar for meg selv.

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke det sier seg selv i det hele tatt.

 

Livet mit var mye tommere og mer ensomt da jeg ikke hadde barn, og jeg er helt klart lykkeligere nå, uansett om jeg er mer bekymret og hverdagen er mer stressende. Jeg har dårlig tid, men det er likevel en god tid... Før hadde jeg god tid, men det var en dårlig tid... Skjønner hva jeg mener?

[Anonym bruker]

Å være småbarnsmor og alene med dem, akkurat nå, er kjempeslitsomt. Så jeg er ofte så trøtt og sliten at jeg føler meg kvalm.

 

Men den store kjærligheten jeg opplever ved å ha barn er jo en dimensjon i livet som jeg manglet før jeg fikk dem. den gjør livet rikere og meg større og mindre, og ektere, som menneske. Den har endret meg totelt, og mine knuslete fillebekymringer og mitt selvopptatte liv for noen år siden kan ikke sammenlignes med det livet jeg lever nå.

 

Jeg tror lykkefølelsen går opp og ned hele livet. Man må bare velge om det livet man lever skal inneholde en familie eller ikke, uten å la seg påvirke av hva barn/ikke barn-spørsmålet har gjort for noen andre. Du kommer ikke nødvendigvis til å føle det som de andre gjorde. Det er ikke deres liv du lever uansett, det er ditt eget.